Byarkitekten, Bergen

Byarkitektens kontor var i mange år en del av bygningsvesenet i Bergen med planlegging og oppføring av kommunale byggeprosjekter som hovedoppgave. Stillingen ble etablert i 1898, men ble frem til 1924 benevnt ”Stadsarkitekt”. Den ble lagt ned i 1972 da Bergen ble slått sammen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane.

Historikk

Stadsarkitekten var en videreføring av stillingen som ”Kommunal bygningsinspektør”. Denne ble opprettet i 1892 i påvente av ny bygningslov for Bergen og plassert direkte under Magistratens 1. avdeling, som på denne tid omfattet kommunens bygningsadministrasjon. Bygningsinspektøren skulle være kommunens sakkyndige i byggesaker, bl.a. som medlem og sekretær for kommunale byggekomiteer. Han var også den som sto for bygningskontroll under den hektiske spekulasjonsbølgen før byggekrakket i 1899, for øvrig samme år som Bergen fikk sin nye bygningslov. Loven satte strengere krav til byggemeldinger og la sterke restriksjoner på bygging og arealdisponering. Den kom til å gi bygnings- og reguleringsvesenet mange nye oppgaver. Bergens første stadsarkitekt var Richard Tønnessen. Han ble allerede i 1902 stadskonduktør, som var stadsarkitektens nærmeste overordnede. Da kommunen i 1919 opprettet en egen bygnings- og eiendomsadministrasjon, gikk Tønnessen videre i sin karriere og ble bygningsdirektør. Han ble senere også rådmann for bygningsvesenet.

I de første årene på 1900-tallet var det lite aktivitet, men rundt 1905 startet kommunen flere store prosjekter, bl.a. biblioteksbygg og nytt sykehus. Kasper Hassel, som i 1906 ble tilsatt som stadskonduktørens assistent og i 1910 fikk stillingen som stadsarkitekt, begynte arbeidet med slaktehus og skoler. Kommunal innsats på boligfeltet ble etter hvert også nødvendig og i 1914 vedtok formannskapet å bygge Rothaugenkomplekset, her også med Hassel som arkitekt. Ved en omorganisering i 1919 ble stillingen lagt inn under Bygningsdirektøren og sideordnet Boligarkitekten, en ny stilling opprettet for å ta hånd om kommunal boligbygging. Dette var et arbeidsfelt som etter bybrannen 1916 krevde ekstraordinære løsninger, og der både Stadsarkitekten og Boligrådets arkitektkontor ble involvert.

I 1924 er det tid for ”forenkling” i bygningsvesenet og Stadsarkitekten får kontorfellesskap med Boligarki­tekten. Grensen mellom arbeidsområdene gjøres mer åpen og navnet endres til Byarkitekt. En hektisk periode for kommunens egen byggevirksomhet er over. Stillingen som Boligarki­tekt tas vekk i 1936.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig blir det full aktivitet igjen, på boligsiden med Husbanken og boligbyggelagene som samhandlings­partnere. Byarkitekten styrkes med en stilling for kontroll av byggeplaner og av bygging finansiert av Husbanken. Med de store barnekullene fulgte utbygging i nye bydeler der byarkitekten kommer sterkt inn som planlegger og arkitekt.

Opplysninger om Byarkitekten finnes i Byarkitektens arkiv, oppbevart ved Bergen Byarkiv.

Stadsarkitekter/byarkitekter i Bergen

• 1898 – 1900 Richard Tønnessen
• 1901 - 1905 Th. Bjørnstad
• 1906 – 1909 Stillingen holdes vakant (Stadskonduktørens assistent Kaspar Hassel ivaretar oppgavene)
• 1910 – 1947 Kaspar Hassel
• 1947 - 1947 S. Olsen
• 1947 - 1961 Eystein Michalsen
• 1961 – 1965 A. Schanke
• 1965 - 1971 P.E. Lingaas

Litteratur

• Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen 1990.
• Achen, Henrik von: Bygningsvesenet i Bergen 1830 - 1971, Bergen byarkivs skrifter 1983.

Eksterne lenker

• Byarkitekten - oppslagsverket oVe, artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.
• Bergen Byarkiv