Boligarkitekten, Bergen

Boligarkitekten, Bergen ble opprettet i 1920, og var fram til 1936 en del av det kommunale bygningsvesenet i Bergen. Oppgaven til Boligarkitektens kontor var å planlegge boligbygging i nye utbygningsområder, og stå ansvarlig for oppføring og utforming av kommunale boliger.

Historikk

Det offentliges innsats for å skaffe boliger til vanskeligstilte har sin bakgrunn i den store befolkningsøkningen i byene på siste halvdel av 1800-tallet. I kampen for bedre livsvilkår ble ”boligsaken” en viktig mobiliseringsfaktor for arbeiderbevegelsen. Blant andre forklaringsfaktorer kan nevnes forståelsen for at dårlige boforhold gir redusert arbeidsevne og økt misnøye, filantropisk omtanke for helse og moral og en lovgivende stat som instruerte lokale myndigheter også med hensyn til sosiale forhold og bygningskontroll.

Første gang Bergen kommune ga støtte til boligreisning var i 1910 da det ble gitt lånegaranti til Typografenes byggeselskap. På samme tid gikk også Stadsarkitekten i gang med å planlegge boliger på Rothaugen, noe som førte til en langvarig politisk diskusjon for og i mot kommunens ”innblanding” i den private byggesektoren. Det endte i 1914 med politisk flertall for at kommunen selv skulle være byggherre for Rothaugenkomplekset.

Samme år ble Boligrådet opprettet som et rådgivende organ for kommunen i boligspørsmål. Ved bybrannen i 1916 ble det meste av Bergen sentrum lagt i aske, og 2700 personer ble husløse. Det var behov for nødløsninger. Kommunens boligråd, som var blitt etablert i 1914, gikk nå i gang med bygging av barakker, og planla et stort boligkompleks på Møhlenpris. Rådets sekretær som var arkitekt ble på denne måten en forløper for boligarkitekten.

Ved en omorganisering i 1919 gjenopptok Boligrådet sin opprinnelige plass som rådgiver og utreder. Rådet skulle ikke lenger befatte seg med boligbygging, noe heller ikke Stadsarkitekten skulle gjøre. Kommunal boligbygging skulle nå ivaretas av Boligarkitekten. Dette var en ny stilling som ble sideordnet Stadsarkitekten og andre deler av det kommunale bygningsvesenet. Alt ble lagt under en felles ledelse (Bygningsdirektøren) i det nyopprettede Bygningsdirektoratet.

Arkitekt Jon Knudsen var eneste innehaver av stillingen som boligarkitekt gjennom alle år. Han står som arkitekt for 9 av kommunens 21 egne boligprosjektene mellom 1920 og 1930. Knudsen tegnet også selveierprosjekter igangsatt av kommunen og senere i byggeprosessen overlatt til selvbyggerkomiteer.

Boligarkitektens kontor besto for det meste av 4 stillinger, blant dem en assistent-arkitekt fra Boligrådets sekretariat. Ved en ny omorganisering i 1924 fikk Boligarkitekten felleskontor med Stadsarkitekten som nå skiftet navn til Byarkitekt. Da kommunen sluttet å bygge egne boligkomplekser og gikk over til kun å støtte andre former for sosial bolig­bygging, ble stillingen tilført oppgaver innen eiendoms- og bygnings­forvaltning. Etter at stillingen ble nedlagt i 1936, fikk Byarkitekten igjen byggeansvar for alle kommunale bygninger.

Etter 2. verdenskrig ble boligreisningen stort sett ivaretatt av egne boligselskaper og boligbyggelag med lån og tilskudd fra Husbanken. Kommunen sto for tilrettelegging av tomteland og Byarkitekten fikk mye å ta seg av. Det var likevel ikke aktuelt å gjenopprette en egen stilling som boligarkitekt.

Informasjon om Boligarkitekten finnes i Boligarkitektens arkiv og i Byarkitektens arkivoppbevart ved Bergen Byarkiv. Boligarkitektens arkiv er lite og inneholder kun fragmenter når det gjelder prosjektmateriale. Slikt materiale er på grunn av kontorfellesskapet lagt inn i Byarkitektens arkiv.

Litteratur

• Jakobsen, Petter Tønder: Sosial boligbygging i Bergen 1910 - 1930. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Univ. i Bergen 1990.
• V. Achen, Henrik: Bygningsvesenet i Bergen 1830 - 1971. Bergen Byarkivs skrifter 1983.
• Martens, Johan Ditlef (red.): Århundredes norske boligprosjekter 1900 - 2000. Norsk arkitekturmuseum og Husbanken 2000
• Reiersen og Thue: De tusen hjem, Den Norske Stats Husbank 1946 - 1996. Gyldendal & Husbanken 1996.

Eksterne lenker

• Boligarkitekten - oppslagsverket oVe, artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.