Buenos Aires’ historie

Buenos Aires' historie i nyere tid går tilbake til 1516 da den spanske sjøfarer Juan Díaz de Solís nådde fram til Río de la Plata hvor han kort tid etter ble drept av en lokal stamme. Før europeerne kom hadde området, breddene av elvene Uruguay og Paraná og elvemunningen fra disse, vært befolket av lokale stammer bestående av nomadiske jegere og samlere i titusener av år.

Edificio del Congreso en Buenos Aires, den argentinske kongressbygningen i Buenos Aires.

Den første reelle opprettelsen av en fast bosetning kom med den spanske aristokraten Pedro de Mendoza i 1536 under navnet Ciudad de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre (bokstavelig «Byen til Vår frue den hellige Maria av de fordelaktige vinder»). Også denne bosetningen oppgitt grunnet angrep, og Buenos Aires ble således grunnlagt to ganger: andre gangen, som ble varig, skjedde i 1580 ved spanske Juan de Garay. Byen har siden blitt hovedstaden i Argentina, lokalisering av en tredjedel av nasjonens befolkning og en av de viktigste byene i Sør-Amerika. Det har også vært hjem for «hensynsløse diktatorer, blåøyde idealister og en del av de mest betydningsfulle forfattere og kunstnere i Latin-Amerikas historie», foruten åsted for en utrolig økonomisk vekst og deretter et like stort økonomisk sammenbrudd.

Bygrunnleggelse (1536 - 1541)

Buenos Aires kort etter grunnleggelsen i 1536

Sjøfareren og navigatøren Juan Díaz de Solís (1470 – 1516) hadde som oppdrag å oppdatere Padrón Real («Den kongelige register», et offisielt spansk kart) sammen med Juan Vespucci. To år senere forberedte Díaz de Solís en ekspedisjon for å utforske den sørlige delen avd et nye amerikanske kontinentet. Med tre skip og 70 menn forlot han Spania den 8. oktober 1515 og nådde fram til Río de la Plata («Sølvstrømmen») i 1516, og var den som navnga området. Med to offiserer og syv menn seilte han opp elvemunningen og fram til samløpet av elvene Uruguay og Paraná, men kom ikke særlig lengre da de ble angrepet av de lokale charrúa-indianere. Ekspedisjonen ble avbrutt og hans svoger, Francisco de Torres, tok ledelsen og dro tilbake til Spania.

Buenos Aires ble grunnlagt 2. februar 1536 av Pedro de Mendoza under navnet Puerto de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre. Det var ekspedisjonens prest som valgte navnet, og han var en lojal tilhenger av Virgen de Bonaria, «Jomfruen av de fordelaktige vinder» i Cagliari på Sardinia. Bygrunnleggelsen fant sted der bydelen San Telmo nå ligger.

Mendoza hadde 16 skip og 1600 mann under sin kommando. De kom først ut på ettersommeren, og det var for seint å så korn. Den lokale querandí-stammen var jegere og samlere, og ble tvunget av spanjolene til å skaffe mat for Mendoza og hans menn. Dette førte til flere angrep, og stedet ble oppgitt i 1541.

Andre grunnleggelse (1580 - 1776)

Først i 1580 ble byen grunnlagt på nytt av Juan de Garay under navnet Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto Santa María de los Buenos Aires. I mellomtida hadde flere byer blitt grunnlagt i det som senere skulle bli Argentina, alle i nordvest. Argentinas eldste sammenhengende bebodde by er dermed Santiago del Estero.

Byen Buenos Aires var fra begynnelsen av sterkt avhengig av fedrift på pampaen som omgir byen, samt handelen med Spania. De spanske administratorene på 1600- og 1700-tallet forlangte imidlertid at alle varer som skulle eksporteres til Europa, skulle sendes til Lima i Peru for beskatning. Denne store omveien førte til stor misnøye i Argentina, og smuglingen ble dermed svært omfattende.

Karl III av Spania innså den stigende ustabiliteten denne lovløsheten førte med seg, og i løpet av sin regjeringstid (1759–1788) løsnet han først på tøylene, og erklærte til slutt Buenos Aires som en frihavn for verdenshandelen.

Hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata (1776 - 1810)

I 1776 ble til slutt Buenos Aires hovedstad i Visekongedømmet Río de la Plata, da dette ble utskilt fra Visekongedømmet Peru. Befolkningen i byen økte betraktelig, blant annet på grunn av innførsel av slaver fra Afrika, og mellom 1778 og 1815 utgjorde den svarte befolkningen rundt en tredjedel av befolkningen.

Under Napoleonskrigene, da Spania var okkupert av Frankrike, angrep Storbritannia Buenos Aires to ganger i 1807–1807 for å svekke Spania, men samtidig også for å få tilgang til nye kolonier i Amerika etter nylig å ha tapt de nordamerikanske koloniene i Den amerikanske revolusjon. Bybefolkningen gjorde imidlertid motstand, og under ledelse av Santiago de Liniers ble byen gjenerobret. Også i 1807 angrep britene, men da ble angrepet slått tilbake. Det faktum at okkupasjonen ikke ble hevet av spanske tropper, men av bybefolkningens seige motstand, styrket nasjonalistene i kolonien. Dermed ble grunnen beredt for uavhengigheten ved at byborgernes organisasjoner, de såkalte Cabildos Abiertos, fikk stadig flere innrømmelser av visekongene.

Uavhengighetskamp og Rosas diktatur (1810 - 1880)

Byplan (ca. 1888)

25. mai 1810 fordrev bevæpnede borgere i Buenos Aires visekongen Baltazar Hidalgo de Cisneros y la Torre. 9. juli 1816 erklærte Tucumán-kongressen formelt uavhengigheten for De forente provinsene Río de la Plata. Etter uavhengighetserklæringen oppsto det strid mellom unitarierne, som ønsket en sterk sentralstat sentrert rundt Buenos Aires, og føderalistene som ville ha omfattende selvstyre for provinsene.

I 1829 overtok føderalisten Juan Manuel de Rosas stillingen som guvernør i Buenos Aires. I mars 1835 ble han gjenvalgt som guvernør og generalkaptein, og etterhvert tiltok han seg stor makt, og ble landets de facto diktator. Han ledet republikken fram til 1852, da han ble slått av tropper fra Brasil, Uruguay og den argentinske opponenten Justo José de Urquiza i slaget ved Monte-Caseros. Da Rosas ble styrtet, ble byen åpnet for innvandrere fra Europa.

I 1853 nektet byen og provinsen Buenos Aires å delta i grunnlovsforsamlingen, og fjernet seg fra den argentinske føderasjonen. I 1859 trådte imidlertid Buenos Aires igjen inn i Federación Argentina, Det argentinske forbund.

Hovedstad i Argentina (1880 - 1976)

Presidentpalasset, Casa Rosada på Plaza de Mayo, Maiplassen

I 1880 ble byen Buenos Aires fradelt provinsen Buenos Aires, og erklært landets hovedstad. I 1890 var Buenos Aires den største og viktigste byen i Latin-Amerika. Ved århundreskiftet lå innbyggertallet på nesten 1 million.

I 1913 ble den første t-banelinja åpnet under Avenida de Mayo. Fram til åpninga av t-banen i Mexico by i 1969 hadde Buenos Aires det eneste t-banenettet i Latin-Amerika. Ved 100-årsdagen for uavhengigheten i 1916 ble nye avenyer strukket gjennom byen, men byplanene var langt mer ambisiøse enn det som til slutt ble gjennomført.

I 1919 fant det sted en arbeideroppstand under Hipólito Yrigoyens regjering som ble slått ned med militærmakt. Hendelsene huskes i Argentinas historie som La semana trágica, den tragiske uka. På 1930-tallet ble noen store avenyer trukket gjennom sentrum, slik som Avenida Santa Fé, Av. Córdoba og Av. Corrientes, som ennå i deg er hovedgjennomfartsårer.

I tida rundt den andre verdenskrigen hadde byens vekst nådd tidligere landsbyer og forsteder, og byen var hjem for rundt en tredjedel av den argentinske befolkningen.

Militærdiktatur (1976 - 1983)

Monumentet over de falne under Falklandskrigen på torget Plaza San Martín

I 1976 kom de militære til makten ved et kupp mot presidenten Isabel Martínez de Perón. I deres maktperiode forsvant titusenvis av mennesker som motsatte seg militærregimet, eller som man mistenkte for det. Fra den første arrestasjonsbølgen av samlet mødrene til de forsvunne seg på Maiplassen foran Casa Rosada, presidentpalasset for å demonstrere.

Demokratisering og økonomisk oppsving(1983 - 1998)

Etter den tapte Falklandskrigen kunne ikke de militære holde på makten lenger, og demokratiske valg fant sted. Den første presidenten i den nye, demokratiske æraen var Raúl Alfonsín. Med gjeninnføring av demokrati, med innføring av fastkurs 1:1 mellom argentinske pesos og amerikanske dollar og med liberalisering av økonomien under presidenten Carlos Menem fant det sted et økonomisk oppsving i Argentina. Dette manifesterte seg blant annet en rekke nybygg i Buenos Aires, først og fremst i bydelen Retiro, hvor høyhusene skjøt i været.

17. mars 1992 ødela en bilbombe den israelske ambassaden i bydelen Retiro. 18. juli 1994 ble AMIA (Asociación Mutual Israelita Argentina), en organisasjon for jødisk-argentinsk sameksistens, utsatt for et attentat som drepte 96 mennesker. Dette attentatet er ennå i dag ikke oppklart. Dette etterlot mange arr i byen, og jødiske institusjoner er i dag ved siden av regjeringsbyggene de best overvåkede i byen.

Krise og langsom vekst etter 1998

I løpet av den økonomiske krisa i Argentina, mellom 1998 og 2003, var Buenos Aires åsted for til dels voldsomme demonstrasjoner, de største fant sted 19. og 20. desember 2001 etter at fastkurspolitikken der en argentinsk peso var lik en amerikansk dollar ble oppgitt, samtidig med at bankinnskudd ble frosset. Disse førte til president Fernando de la Rúas avgang. Fra 1999 har også de såkalte piqueteros vært en maktfaktor i byen og i landet ved å blokkere veier osv. for å vise sin motstand mot systemet.

31. desember 2004 skjedde den største ulykken i byens historie; ved en storbrann i diskoteket República del Cromañón mistet 190 mennesker livet. Borgermesteren Aníbal Ibarra ble trukket til ansvar for manglende brannsikkerhet, og måtte forlate stillingen.

7. mars 2006 vedtok domstolen i Argentinas nasjonalforsamling å avsette Ibarra og innsette hans erstatter Jorge Telerman.

I valget av Jefe de Gobierno, borgermester, 24. juni 2007 vant Mauricio Macri, også kjent som eier av fotballklubben Boca Juniors.

Demografisk utvikling

Obelisk i Buenos Aires

I 1833 bodde det knapt 60 000 mennesker i Buenos Aires, i 1869 var tallet nådd 180 000. I 1890 var Buenos Aires blitt Latin-Amerikas viktigste by med rundt 661 000 innbyggere. Den store innvandringsbølgen fra Europa førte til at byen allerede i 1914 hadde opptil 1,6 millioner innbyggere. I 2001 hadde selve bykommunen Buenos Aires knapt 2,8 millioner innbyggere.

Byen og forstedene rundt har til sammen ca. 11,5 millioner innbyggere. Dermed er Stor-Buenos Aires Argentinas og etter São Paulo Sør-Amerikas største by. Befolkningen er overveiende av spansk og italiensk avstamning, men det finnes også svært mange andre grupper fra Europa og Midtøsten (de siste kalles turcos, tyrkere, selv om mange kommer fra andre land i Midtøsten). Andelen av befolkningen som ikke har spansk opprinnelse er vesentlig større enn i alle andre deler av Argetina.

Befolkningen i Buenos Aires kalles porteños, og snakker i dag nesten utelukkende spansk. De aller fleste er romersk-katolske.

Den følgende oversikten viser innbyggertallet etter år. Før 1943 er det anslag, tallene fra 1947 til 2001 bygger på folketellinger. Tallet for 2005 er en beregning. Innbyggertallet refererer til selve bykommunen Buenos Aires, forstedene er ikke tatt med. Befolkningstettheten er tre til fire ganger større enn i Berlin, og til og med større enn i bykommunen Tokyo. Byens areal på 203 km² tillater ikke ytterligere vekst, så byområdets befolkningsvekst skjer utelukkende i forstedene.

Befolkningsutvikling 1740 - 2010
År Innbyggere 1744 11 000 1770 22 000 1800 40 000 1813 46 000 1825 55 000 1838 65 000 1857 99 000 1864 140 000 1869 180 329 1880 248 700 1884 295 000 1887 466 300 1895 661 205 1903 865 000	År Innbyggere 1906 1 057 000 1914 1 582 884 1923 1 780 000 1928 2 079 000 1931 2 195 000 1938 2 345 200 1943 2 595 900 1947 2 981 043 1960 2 966 634 1970 2 972 453 1980 2 922 829 1991 2 965 403 2001 2 768 772 2005 2 746 761