Wikipedia

Bladmøll

Bladmøll (Gracillariidae) er en artsrik gruppe av små, slanke møll (sommerfugler) med lange, trådformede antenner. Larvene minerer i blader, vanligvis på busker eller trær. Artene i underfamilien Gracillariinae er lette å kjenne på at de sitter med overkroppen høyt hevet over underlaget. De andre er ikke så lette å kjenne igjen, men karakteristisk er den slanke kroppsbygningen, lange antenner og vanligvis kontrastrikt fargede vinger.

bladmøll
syrinminérmøll, Gracillaria syringella
Nomenklatur
Gracillariidae
Stainton, 1854
Populærnavn
bladmøll, minérmøll
Hører til
Gracillarioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 2000, 72 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i

Utseende rediger

Små (vingespenn 5 – 20 mm), slanke, langbeinte møll. Kroppen er lang og slank, hodet forholdsvis bredt, i pannen tett kledt med oppstående hår. Labialpalpene er ikke spesielt lange, antennene er trådformede og vanligvis omtrent like lange som forvingene. Forvingene er lange og smale, i spissen med lange hårfrynser. På farge er de gjerne mer eller mindre rødlige hos Gracillariinae, kontrastrikt farget i brunlig og sølvhvitt hos Lithocolletinae og mer eller mindre hvite hos Phyllocnistinae. Hos mange arter står bakhjørnet av forvingen opp som en dusk når møllen blir sett fra siden, slik som hos grasmøll (Elachistidae), men de kjennes vanligvis lett fra disse på den slanke kroppsbygningen og de lange antennene. Bakvingene er stavformet smale med lange, men grisne, hårfrynser. Bakkroppen er ganske slank, beina lange og tynne. Mange arter har hårdusker på lårene og/eller leggene som står ut som flagg. De unge larvene er flattrykte og har munndeler spesielt tilpasset å leve av sevje, mens store larver er sylindriske med vanlige, bitende munndeler.

Levevis rediger

Bladmøllene er bladminerere, det vil si at larvene utvikler seg mellom hudlagene på over- og undersiden av et blad, uten å bryte gjennom huden. De etterlater et område av tomrom inne i bladet, en mine. Denne kan være av forskjellig form for de forskjellige artene, dette, sammen med vertsplanten, kan brukes til å bestemma hvilken art det dreier seg om. De aller fleste bladmøllene lever på busker eller trær. I de fem første larvestadiet lever den vesle, flattrykte larven av sevje, deretter skifter de form (hypermetamorfose) og blir sylindriske, munndelene fornadrer seg også. De siste larvestadiene tygger i seg bladvev, det er disse som lager de karakteristiske minene. Når larven er ferdigvokst, gnager den seg ut, slipper seg ned på bakken og forvandler seg til en puppe. De voksne møllene flyr vanligvis om ettermiddagen og kvelden. Den norske entomologen Ragnhild Sundby viste at ospeminérmøllen (Phyllocnistis labyrinthella) blir angrepet av en rekke små snylteveps, selv om det dreier seg om en ganske liten møll.

En gammel gruppe rediger

Fossile blader med miner slik som de Phyllocnistis-artene etterlater seg, er kjent fra kritt-tiden, 97 millioner år før nåtid. De stammer etter alt å dømme fra bladmøll. Det er også kjent to arter voksne bladmøll fra Baltisk rav, 20 – 40 millioner år gammelt.

Skadedyr rediger

Selv om mange av bladmøllene lever på økonomisk viktige arter, er det sjelden at de forekommer i så store mengder at de gjør vesentlig skade. Normalt blir bare en del av bladet ødelagt av en larves angrep. Et unntak er ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella) og poppelminérmøll (Phyllocnistis unipunctella), som begge kan gjøre skade på osp om de er svært tallrike. Hestekastanjeminermøll gjør mye skade på hestekastanje.

Systematisk inndeling / norske arter rediger

Treliste

Kilder rediger

  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
  • Aarvik, L., Boumans, L. og Sørlibråten, O. (2014) The horse chestnut leaf-miner, Cameraria ohridella Deschka & Dimic, 1996, (Lepidoptera, Gracillariidae) established in Norway. Norwegian Journal of Entomology 61: 8-10.
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [1]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bladmøll&oldid=23864353»