Hestekastanjeminermøll
Hestekastanjeminermøll (Cameraria ohridella) er en minermøll som tilhører bladmøllene. Det norske navnet er ikke normert av Artsdatabanken.
| Hestekastanjeminermøll | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cameraria ohridella Deschka & Dimic, 1986 | |||
| Populærnavn | |||
| (hestekastanjeminermøll, kastanjeminermøll, hestekastanjemøll) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | leddyr | ||
| Klasse | insekter | ||
| Orden | sommerfugler | ||
| Familie | bladmøll | ||
| Underfamilie | Lithocolletinae | ||
| Slekt | Cameraria | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[1] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på hestekastanje | ||
| Utbredelse: | |||
 Ekspansjon 1984–2007 | |||
Utseende rediger
Den er 6–7 mm lang med et vingespenn på 7,0–9,5 mm. Hodet har røde hår, og antennene er nesten like lange som forvingene. Thorax og forvingene er rødbrune. Forvingen har hvite streker med svarte kanter. Bakvingene og abdomen er grå, og føttene er hvitaktige med svarte flekker.[2]
Levevis rediger
De første voksne individene om våren dukker opp mellom begynnelsen av april og siste halvdel av mai avhengig av været. Hunnen legger opptil 184 egg enkeltvis oppe på blad av hestekastanje. Larven lager et hull i bladoverflaten og eter så av det bløte vevet inne i bladet. Det er fire larvestadier, og larven utvikles i løpet av 25–35 dager. Årets første generasjon av voksne individer viser seg i midten av juni til slutten av juli. Det er to til fire generasjoner i løpet av året avhengig av temperaturen. Arten overvintrer som puppe blant døde blad.[3]
Bladet får en gul eller brun flekk der larven har vært. Noen få flekker har ingen betydning, men hvis hele bladet blir dekket, vil det visne og falle av. Det er helst hestekastanje som angripes, men hestekastanjeminermøll er en sjelden gang funnet på spisslønn og platanlønn, hestekastanje er i lønnefamilien. Eksperimenter med andre arter i hestekastanjeslekta viser at møllen angriper noen arter, mens larven ikke kan utvikle seg på andre arter. Angrepene kommer så seint på året at trærne ikke dør på grunn av dem, men trærne blir svekket og kan lettere dø av andre årsaker. Den estetiske virkningen er derimot stor på dette treslaget som er mye plantet i byer og tettsteder.[3][4]
Snylteveps, hovedsakelig fra familien Eulophidae, men også fra familiene Eupelmidae, Pteromalidae, Braconidae og darwinvepser (Ichneumonidae), angriper larvene, men spiller liten rolle i å begrense populasjonen. Blåmeis, kjøttmeis og løvmeis jakter på larver og pupper, og det gjør også løvgresshoppen Meconema meridionale og gulløyet Chrysopa carnea.[3]
Utbredelse rediger
Arten ble først oppdaget tidlig på 1980-tallet nær Ohridsjøen i Nord-Makedonia, og artsbeskrivelsen ble publisert i 1986. Den spredte seg eksplosivt i Europa. Den brukte for eksempel bare fem år på å spre seg i hele Polen, og her ekspanderte den 100 km i året. I 2002 nådde den Sverige, Danmark og Storbritannia.[2]
I Norge er den funnet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo og i Sarpsborg i Østfold. I den norske fremmedartslista er arten vurdert til potensielt høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.[5]
Opprinnelsen var lenge et mysterium. Vill hestekastanje forekommer i området der hestekastanjeminermøll ble oppdaget, men den raske ekspansjonshastigheten tydet på at den var en nykommer. Hestekastanjeminermøll er den eneste europeiske arten i slekta Cameraria. De fleste artene i denne slekta forekommer i Nord-Amerika, men Øst-Asia var også en mulighet.[2]
DNA-sekvensering viser at den genetiske variasjonen er stor blant møll på vill hestekastanje på sørlige Balkan, mens variasjonen er mye mindre ellers i Europa. Ved å undersøke herbarieeksemplarer har en funnet ut arten forekom allerede i 1879. Disse resultatene tyder på arten hører hjemme på Balkan.[6][7]
Galleri rediger
-
Imago -
Larve -
Angrepne blad -
Et angrepet tre -
En blåmeis leter etter larver
Referanser rediger
- ^ Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (11. august 2023). «Sommerfugler. Vurdering av økologisk risiko for Cameraria ohridella som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023.
- ^ a b c J. Buszko (2006). «NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Cameraria ohridella» (PDF). Online Database of the European Network on Invasive Alien Species. Besøkt 8. mars 2019.
- ^ a b c «Cameraria ohridella (horsechestnut leafminer)». Invasive Species Compendium. Besøkt 8. mars 2019.
- ^ W. Heitland og J. Freise (2005). «Die Rosskastanien-Miniermotte, der auffälligste Schädling derweißblühenden Rosskastanie». Beiträge zur Rosskastanie (PDF). LWF Wissen: Berichte aus der Bayerischen Landesanstalt für Wald und Forstwirtschaft. s. 28–30. ISSN 0945-8131.
- ^ «Cameraria ohridella». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 8. mars 2019.
- ^ R. Valade m.fl. (2009). «Mitochondrial and microsatellite DNA markers reveal a Balkan origin for the highly invasive horse-chestnut leaf miner Cameraria ohridella (Lepidoptera, Gracillariidae)». Molecular Ecology. 18 (16): 3458–3470. ISSN 0962-1083. doi:10.1111/j.1365-294X.2009.04290.x.
- ^ D.C. Lees m.fl. (2011). «Tracking origins of invasive herbivores through herbaria and archival DNA: the case of the horse‐chestnut leaf miner». Frontiers in Ecology and the Environment. 9 (6): 322–328. ISSN 1540-9295. doi:10.1890/100098.
Eksterne lenker rediger
- (en) Kastanjeminermøll i Encyclopedia of Life
- (en) Kastanjeminermøll i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kastanjeminermøll hos Artsdatabanken
- (sv) Kastanjeminermøll hos Dyntaxa
- (en) Kastanjeminermøll hos Fauna Europaea
- (en) Kastanjeminermøll hos NCBI
- (en) Kategori:Cameraria ohridella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cameraria ohridella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cameraria ohridella – detaljert informasjon på Wikispecies
