Bjart Ording
Bjart Ording (født 19. mai 1898 i Nes i Akershus, død 12. oktober 1975 samme sted) var en norsk offiser og rytter. Han deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1952 i Helsingfors.
| Bjart Ording | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. mai 1898 Nes kommune (Norge) | ||
| Død | 12. okt. 1975 (77 år) Nes kommune (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Feltrytter | ||
| Ektefelle | Henny Ording | ||
| Søsken | Aake Anker-Ording | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kong Haakon VIIs minnemedalje | ||
Olympiske leker rediger
Ording vant en olympisk sølvmedalje under Sommer-OL 1928 i Amsterdam.[1] Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Laget besto av Ording på hesten «And Over», Arthur Qvist på «Hidalgo» og Eugen Johansen på hesten «Baby». Ording kom på sjetteplass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «And Over».
Tjuefire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors, kom han på tjueniende plass i sprangridning med hesten «Fram II».
Ording var medlem av De Norske Officerers Rideklub.
OL-medaljer rediger
Andre verdenskrig rediger
Som offiser var Ording blant annet adjutant for kong Haakon og var i tjeneste på Slottet i Oslo morgenen 9. april 1940 da tyskernes angrep på Norge ble meldt. Han fulgte kongen til Østbanen før han selv meldte seg for mobilisering.
Ording deltok i kampene i Hedmark i april 1940 og kom seg etter kapitulasjonen til Storbritannia, der han tjenestegjorde som adjutant for kongen i London og som kavalerioffiser. I Storbritannia var Ording Rittmester og sjef for Sperre og sambandskompaniet ved den norske brigaden i Dumfries i Skottland.[2]
Etterkrigstiden rediger
Ording tjenestegjorde etter andre verdenskrig blant annet ved Hærens hesteskole på Starum, opprettet i 1947. Oberstløytnant Ording var en ivrig forkjemper for at kløvkompaniene i den norske hæren skulle bestå som et tillegg til stridsvogner i et modernisert kavaleri. På tross av sterke argumenter om hestens fremragende egenskaper i norsk landskap, måtte han til slutt gi tapt. I 1970 var antallet hester i Forsvaret redusert til under 1 000 mot 30 000 i 1922.
I 1959 ga Ording ut boken Hesten under rytter, som er en manual i hvordan man på beste måte skal trene hest og rytter for strid og fred.
Ording mottok Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[3]
Oslo Ridehus rediger
Ording startet, sammen med sin kone Henny Arstal Ording, Oslo Ridehus i 1932. Ridehuset var en populær rideskole og oppstallingsted på Skøyen i Oslo. Det ble drevet helt frem til 1990-tallet av hans familie.
Familie rediger
Han tilhørte slekten Ording og var bror av den norske politikeren Aake Anker-Ording og fetter av professor i historie Arne Ording.
Bjart Ording fikk tre barn og hadde ni barnebarn da han døde.
Referanser rediger
- ^ van Rossem, G. (1928). The ninth olympiad Amsterdam 1928 Official report. Amsterdam: The Netherlands olympic comitee. s. 547.
- ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Oslo: Tanum Norli. s. 28.
- ^ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.
Kilder rediger
- Forsvarets forum, Bjart Ordings rapport fra felttoget april 1940
Eksterne lenker rediger
- (en) Bjart Ording – Olympedia
- (en) Bjart Ording – databaseOlympics.com (arkivert)