Bjørn Stray Tingulstad
Bjørn Stray Tingulstad (født 8. februar 1914 i Oslo, død 5. november 1942) var en norsk flyger og offiser (løytnant), som omkom under andre verdenskrig. Tingulstad er hedra med Krigskorset med sverd.
Bjørn Stray Tingulstad | |||
---|---|---|---|
Foto fra Våre falne | |||
Født | 8. feb. 1914![]() | ||
Død | 5. nov. 1942![]() Atlanterhavet | ||
Beskjeftigelse | Flyger ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Krigskorset | ||
Troskap | Norge | ||
Våpenart | Marinens flygevåpen, Luftforsvaret | ||
Militær grad | Løytnant | ||
Deltok i | Andre verdenskrig |

Tingulstad hadde Sjøkrigsskolen og flyutdannelse. Ved krigsutbruddet var han som flyger i Marinens flygevåpen på nøytralitetsvakt. Under felttoget i Norge i 1940 deltok han i kampene. Den 9. april var han stasjonert på Karljohansvern i Horten. Han tok av derifra og fløy til Vestlandet. Etter kampene der var over fløy han videre til Nord-Norge.[1]
I 1941 dro han til Storbritannia, der han tjenestegjorde ved ulike flyavdelinger, sist 330 (Norwegian) Squadron, som eskorterte konvoier over Atlanterhavet.
I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Tingulstad deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, ei kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[2] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[3] Operasjonen var leda av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedra med Krigskorset.[4] Dette var de første tildelingene av Krigskorset til norske militære. Tingulstad og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[5]
5. november 1942 var han med et Catalina-fly ute på søk etter tre livbåter fra en torpedert konvoi. Flyet vendte ikke tilbake fra toktet.
Broren Gunnar Tingulstad falt under den allierte invasjonen i Italia i november 1944.
Utmerkelser
|
Referanser
rediger- ^ Steen, Erik Anker (1954). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal. s. 139.
- ^ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
- ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
- ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.
Kilder
rediger- Våre falne 1939–1945; utgitt av Den norske stat 1949–51