Birger Kildal (redaktør)
Birger Kildal (1904–1983) var en norsk pressemann og politiker.
| Birger Kildal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1904 Ringebu | ||
| Død | 24. sep. 1983[1] (79 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør, motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Fedrelandslaget Den Konservative Studenterforening Den Konservative Presses Forening | ||
Liv og virke rediger
Han vokste opp i Stavanger og Bergen.[2] Han var sønn av politiinspektør Birger Kildal (1877–1930) og sønnesønn av statsråd og amtmann Birger Kildal (1849–1913).[3]
Han tok juridisk embedseksamen i 1928, men gikk i retning av politikken.[4] Han satt i styret for Den Konservative Studenterforening og som redaktør for Minerva i løpet av studietiden.[5]
Kildal var ansatt som sekretær i Fedrelandslaget fra 1928 til 1935. Han satt også en tid i hovedstyret for Frisinnede Venstre. Han var deretter ansatt som fylkessekretær i Hedmark Høyre og Oppland Høyre fra 1935 til 1940.[4]
Kildal ble journalist i Morgenavisen i Bergen, men ble arrestert for etterretningsarbeid for motstandsbevegelsen i 1942 og satt fengslet på Grini under resten av okkupasjonen.[6]
Etter frigjøringen var han i flere år London-korrespondent for Morgenbladet og radiokronikør for NRK.[4][7] Dette var, ifølge en av hans senere journalister, Kildals «store tid», og han var respektert i pressekorpset og resten av livet sterkt «anglofil».[7]
Han var politisk redaktør i Morgenbladet, et av «flaggskipene» i Høyres partipresse, fra 1950 til 1958 og sjefredaktør fra 1958 til 1966.[4][7][8] Han ble fortsatt brukt som utenrikspolitisk kommentator av NRK.[4] Han var en produktiv skribent og utpreget partipressemann; «for ham var lederne avisen», skal det ha blitt sagt.[7] Morgenbladet slet økonomisk, og i 1966 gikk Kildal over til en sekretærstilling i Oslo Høyre.[9][10]
Kildal var medlem av Oslo bystyre i perioden 1956–1959 og 1. vara til Stortinget fra Oslo i perioden 1958–1961. Kildal møtte over 200 dager på tinget.[4]
Utmerkelser rediger
Kildal var ridder av den franske Æreslegionen, offiser av Order of the British Empire, kommandør av den polske Ordenen Polonia Restituta og offiser av den belgiske Kroneordenen.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Redaktør Birger Kildal er død». NTB-melding, 26. september 1983.
- ^ Bratberg, Terje. «Kildal». Store norske leksikon. snl.no. Besøkt 1. april 2024.
- ^ a b c d e f g «Birger Kildal». Stortinget.no.
- ^ Andersen, Rolf, Hanssen, Kjell, Magnus, Gunnar og Verpe, Kåre (red.) (1991). Den Konservative Studenterforening 100 år 1891–1991. Oslo. ISBN 82-990426-1-5.
- ^ Giertsen, Børre R. (red.) (1946). Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. s. 250.
- ^ a b c d Harbitz, Georg Prahl (1997). Presseglimt. Tromsø. s. 4–6.
- ^ «Morgenblad-redaktør er død». Morgenbladet: 1. 27. september 1983.
- ^ Norland, Andreas (1987). Hovedstadens Høyre. Oslo. s. 160 og 174.
- ^ «Birger Kildal går fra borde». Morgenbladet: 2. 5. april 1966.
Eksterne lenker rediger
- (no) Birger Kildal hos Stortinget