Billy Bishop
William Avery «Billy» Bishop (født 8. februar 1894, død 11. september 1956) var et canadisk flyveress fra første verdenskrig. Han var offisielt godskrevet for 72 nedskytinger, noe som gjorde ham til Canadas fremste flyveress, noen kilder sier i hele Det britiske imperiet. Bishop ble i sin karriere til slutt luftmarskalk.
| Billy Bishop | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1893[1][2][3][4] Owen Sound[2] | ||
| Død | 11. sep. 1956[1][2][3][4] (63 år) Palm Beach[2] | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, militært personell | ||
| Utdannet ved | Royal Military College of Canada[2] Owen Sound Collegiate and Vocational Institute | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Victoria Cross (1917)
Military Cross (1917) Følgesvenn av Order of the Bath (1944)[2] Distinguished Flying Cross (1918)[2] Ridder av Æreslegionen (1918)[2] Croix de Guerre (1918)[2] Mentioned in Despatches (1918)[2] Distinguished Service Order (1917)[2] | ||
| Troskap | Canada | ||
| Våpenart | Royal Air Force,[5] Royal Canadian Air Force[5] | ||
| Militær grad | Air marshal[5] | ||
| Deltok i | Første verdenskrig,[5] andre verdenskrig[5] | ||
Tidlig liv
redigerBishop var født i Owen Sound, Ontario som den andre av tre søsken. Da han var 15 år gammel fikk han erfare sitt første møte med det som senere skulle bli hans virke; flyvning. Han bygde et fly av pappkartonger og tau og kastet seg ut fra taket på familiens tre-etasjes hus. Han søster kunne hjelpe ham uskadet ut av restene.
I 1911, sytten år gammel, ble han innskrevet ved Royal Military College of Canada (RMC) Kingston, Ontario, hvor hans bror, Worth var blitt uteksaminert fra i 1903. Bishop strøk første året ved RMC etter å ha blitt tatt i juks.
Tjeneste i første verdenskrig
rediger
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, forlot Bishop RMC og sluttet seg til et kavaleri-regiment. Han ble utnevnt til offiser og skulle sendes til fronten i Europa, men på grunn av at han fikk lungebetennelse da regimentet ble sendt måtte han holde seg i Canada. Etter å ha kommet seg fra sykdommen ble han overført til infanteriet, til et regiment som var stasjonert i London (Ontario). Bishop viste et naturlig talent for gevær og han ble en eksellent skarpskytter,
Hans regiment ble deretter sendt til fronten og de forlot Canada for England den 6. juni 1915 med et orlogsfartøy, Caledonia i en konvoi. Da konvoien nærmet seg Irland ble den angrepet av en tysk ubåt og to av skipene ble senket med tap av 300 mann. Bishops skip unngikk å bli torpedert og han ankom Plymouth havn 23. juni.
Som observatør
redigerBishop ble fort frustrert av det krevende livet i skyttergravene. I juli 1915 etter å ha sett et fly komme tilbake fra tokt skal han ha sagt at «det er rent der oppe, jeg sverger at du får hverken skitt eller hestemøkk på skoene. Hvis du dør blir det iallfall en ren død».
Han ble overført til Royal Flying Corps og siden det ikke var noe ledig på flyskolen for piloter valgte han å bli observatør/skytter. Første flyet han fikk trene seg i som skytter var en Avro 504. Som observatør viste han gode evner i å ta luftfotografier og han ble snart satt til å instruere andre observatører i å bruke fotoapparatet. Hans skvadron ble beordret til Frankrike i januar 1916, utstyrt med R.E.7 rekognoseringsfly. Bishops første tokt var som utkikk for britisk artilleri. I de følgende måneder fløy Bishop både rekognosering og bombetokter.
Under en take-off i april 1916 fikk Bishops fly motorproblemer under start og havarerte. Han ble stygt skadet i et kne, fikk et sykehusopphold og permisjon for å reise til Canada for rekreasjon. Bishop returnerte til England i september 1916, ble nå akseptert for opplæring som flyver ved Central Flying School. Hans første solo var i en Farman «Shorthorn».
I luftkamp
redigerI november 1916 etter at han hadde fått «vingen» ble Bishop knyttet til en skvadron som holdt til i Essex hvor han fløy BE.2c. Bishop mislikte å fly over London nattestid på leting etter tyske luftskip og han søkte om å bli overført til fronten i Frankrike.
Den 17. mars 1917 kom Bishop til en skvadron i Frankrike hvor han skulle fly Nieuport 17 jagerfly. På den tiden var den gjennomsnittlige levealder for en ny pilot der bare 11 dager og tyske flyvere skjøt ned fem allierte for hver tysk som ble skutt ned. Bishops første tokt ble ingen suksess, han fikk problemer med flyet og var nær ved å bli skutt ned av antiluftskyts og kom vekk fra den gruppen han fløy sammen med. Den 24. mars etter en crashlanding under en øvelse i front av en general ble han beordret tilbake til flyskolen for mer opplæring. Men før han kunne reise ønsket hans overordnede at han ikke skulle dra før en avløser var på plass. Neste dag kunne han notere seg for en seier og beslutningen om å sende ham på nytt til flyskolen ble trukket tilbake.
I tillegg til de vanlige patruljetokter med sin skvadron fløy Bishop mange uoffisielle «ensom ulv»-tokter. Som et resultat økte tallet på hans nedskytinger. Hans mekaniker malte nesen på flyet blått for å markere hans femte seier og at han nå var blitt et flyveress.
Bishop og flyet med den blå nesen ble lagt merke til på tysk side og han ble referert til som «Helvetes håndtlanger». Ernst Udet kalt ham «Det største engelske speider-esset». Den 30. april overlevde Bishop et møte med Manfred von Richthofen, «den røde baron» og Bishop fikk Distinguished Service Order for å ha skutt ned to tyske fly mens han ble angrepet av fire.
Den 2. juni 1917 fløy Bishop alene på et tokt bak fiendens linjer for å angripe en tysk feltflyplass. Her hevdet han å ha skutt ned tre tyske fly som var i ferd med å angripe ham, og at han samtidig fikk skadet flere fly på bakken. For denne bedriften fikk han Victoria Cross (VC), selv om enkelte hevdet at han måtte ha overdrevet sine bedrifter.
Tilbake til Canada
rediger
Han returnerte hjem til Canada i 1917, hvor han ble sett på som en helt og hans beretninger fra fronten i Europa hjalp til å styrke moralen hos det canadiske folk som etterhvert var blitt trett av krigen. Han giftet seg og etter bryllupet ble han sendt til den britiske krigs-delegasjonen i Washington D.C. for å hjelpe amerikanerne med å bygge opp sitt flyvåpen. Mens han var der skrev han sin selvbiografi Winged Warfare.
Retur til Europa
redigerDa han dro tilbake til England i april 1918, ble han forfremmet til major og fikk kommandoen over en skvadron kalt «Flying Foxes». Dette var en ny skvadron og Bishop fikk friheten til å velge flere av pilotene. Skvadronen var blitt utstyrt med SE5a speiderfly og etablerte seg i Frankrike 22. mai 1918. Den 27. mai fløy Bishop solo til fronten. Han skjøt ned et tysk observasjonsfly på dette første toktet og fulgte opp med to nye nedskytinger neste dag. Fra 30. mai til 1. juni skjøt Bishop ned ytterligere seks fly, noe som bragte hans seire til 59 og kunne notere seg som topp flyveress blant de allierte.
Den canadiske regjering ble etterhvert bekymret over hvilken effekt det ville ha på moralen til det canadiske folk hvis Bishop skulle bli drept, og den 18. juni ble han beordret til å returnere til England for å bistå med å organisere det nye Canadian Flying Corps. Bishop mislikte at denne beordring kom like etter at han hadde returnert til Frankrike. Han skrev til sin kone at han «aldri hadde blitt så opprørt i sitt liv». Ordren spesifiserte at han måtte forlate Frankrike innen middag den 19. juni. Samme morgen bestemte han seg for en tur opp solo og etter bare 15 minutters kamp kunne han notere seg for fem nye seire. Han skjøt ned tre og hadde forårsaket at to andre kolliderte med hverandre.
Den 5. august ble Bishop forfremmet til oberstløytnant og fikk tittelen Officer Commanding-designate of the Canadian Air Force Section of the General Staff, Headquarters Overseas Military Forces of Canada. Han var ombord en båt underveis til Europa etter å ha besøkt Canada da nyheten kom om at krigen var over. Bishop ble løst fra sitt militære engasjement den 31. desember og returnerte til Canada.
Ved krigens slutt kunne han notere seg for 72 nedskytinger, inklusive to ballonger.
Etterkrigskarriere
redigerEtter krigen etablerte Bishop et flyselskap sammen med et annet flyveress William Barker, men selskapet fikk en meget kort levetid. Etter juridiske og finansielle problemer og et alvorlig havari ble selskapet oppløst. I 1921 flyttet Bishop med sin familie til England hvor han gjorde en bedre karriere. Han var æresgjest under et samling av tyske flyveress i Berlin og ble utnevnt til æresmedlem i forsamlingen. Likevel, familiens formue forsvant etter havariet og i 1929 måtte de flytte tilbake til Canada. Her fikk han stilling som visepresident i et oljeselskap.
Andre verdenskrig
rediger
I 1938 ble Bishop utnevnt til æresmarskalk i det canadiske flyvåpen med ansvar for rekruttering. Han var så vellykket i denne stillingen at flyvåpenet måtte avslå mange søknader. Han skapte et system for opplæring av piloter over hele Canada. I alt ble over 167 000 utdannet for tjeneste i det canadiske flyvåpen under andre verdenskrig. I 1942 var han med i filmen Captains of the Clouds, i rollen som seg selv. Filmen var Hollywoods hyldest til det canadiske flyvåpen.
Krigen med sitt press hadde tæret på Bishops helse og han trakk seg fra sin stilling i flyvåpenet for å returnere til privat virksomhet i Montréal før han trakk seg tilbake fra all virksomhet i 1952. Hans sønn kommenterte senere at Bishop i 1944 på sin 50. fødselsdag så ut som en 70-åring. Likevel Bishop forble aktiv innen luftfartens verden og spådde en fantastisk vekst i den sivile luftfart. Hans virke for å bringe en form for organisering på dette feltet førte til dannelsen International Civil Aviation Organization (ICAO) i Montréal. Han skrev sin andre bok på denne tiden Winged Peace.
Ved utbruddet av Koreakrigen fikk han tilbud om å vende tilbake til rollen med å stå for rekruttering til flyvåpenet, men han måtte avslå dette av helsemessige årsaker. Han døde 11. september 1956 mens han tilbragte vinteren i Palm Beach i Florida. Han er gravlagt i Greenwood Cemetery i Owen Sound, Ontario.
Utmerkelser
redigerI tillegg til Victoria Cross og Distinguished Service Order & Bar, ble Bishop utnevnt til Companion av Order of the Bath og mottok Military Cross, Distinguished Flying Cross og Canadian Efficiency Decoration. Han ble også Mentioned in Despatches. Frankrike hedret Bishop med Æreslegionen og tildelte han to ganger Croix de guerre med palme.[6]
Bishop ble også tildelt 1914–15 Star, British War Medal, Victory Medal, Canadian Volunteer Service Medal med spenne, War Medal, Kong Georg Vs jubileumsmedalje, Kong Georg VIs kroningsmedalje og Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje.[6]
Trivia
redigerBilly Bishop Toronto City lufthavn er oppkalt etter ham.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som William Avery Bishop, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Avery-Bishop, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 8. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar, oppført som William Avery Bishop, TracesOfWar person ID 49868[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som William Avery Bishop, Find a Grave-ID 10460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e https://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/william-avery-bishop; The Canadian Encyclopedia; besøksdato: 8. februar 2021.
- ^ a b «Portraits of Billy Bishop», Canadian Museum of Civilization, besøkt 29. august 2012.
Eksterne lenker
rediger- William Avery "Billy" Bishop
- Air Ace William "Billy" Bishop
- William Bishop
- Air Marshal William Avery Bishop Arkivert 5. april 2005 hos Wayback Machine. (biography & controversy discussion)
- Billy Bishop Heritage Museum (Birthplace & Childhood Home) Arkivert 3. februar 2010 hos Wayback Machine.
- Legion Magazine Article on Billy Bishop written by his son Arthur Bishop
- Find-A-Grave profile for Billy Bishop
- Ontario Historic Plaque
- Bishop's Medals At The Canadian War Museum
- William "Billy" Bishop: World War I Canadian Ace Fighter Pilot: article by Rich Thistle