Banan

frukt
(Omdirigert fra Bananer)

Banan er en avlang frukt (eller morfologisk sett et bær) som opprinnelig kommer fra Sørøst-Asia og som vokser på bananplanter. Denne gamle kulturplanten er en stor urt,[trenger referanse] som minner om en palme. Bananer blir i dag dyrket i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finnes ulike typer bananplanter som alle hører til slekten Musa.

Bananklase på et tre
Blomst på Musa acuminata.

Klassifisering

Ifølge botanisk terminologi er bananen et bær.

Banansorter

Plantene Musa acuminata og hybriden Musa x paradisiaca er de som gir bananer som blir eksportert fra dyrkingsområdene til blant annet Norge.

Den fruktbananen som blir solgt i de fleste fruktdisker i Norge er Cavendish-banan. Den er stor og gul og inneholder rundt 110 kcal. Den viktigste grunnen til at det er den mest populære importbananen er at den er svært motstandsdyktig mot sykdommer. Dette er en mutert banan som ikke har frø – den kan bare formere seg ved rotskudd.

Kokebanan blir også kalt melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og fasongen.

Minibanan blir også kalt eplebanan og er mye mindre enn vanlige bananer – vanligvis ca 7–10 cm lang, men like tykk som en vanlig banan.

Rød banan er en relativt ny sort fruktbanan. Den er noe mindre enn vanlig banan. Denne modnes også naturlig under distribusjon. Skallet er litt tynnere enn på vanlig banan, rød-grønt før bananen blir helt moden, og går over til brun-rødt etter hvert som den blir moden.

Anvendelse

 
Indonesiske bananchips.
 
Kyllingspyd servert på bananblad på Java

I Norge spises som regel banan ubearbeidet som en frukt, enten rett fra skallet eller oppskåret i desserter som banansplitt, i frokostblandinger eller som pålegg.

I land som dyrker banan er anvendelsesområdet videre. Der lages det blant annet bananchips og kokebananen brukes i flere matretter. Frukten kan moses for å lage syltetøy eller blandes i milkshake eller jus fra andre frukter. Det finnes også bananketchup, syltebanan, bananeddik, bananvin og -øl og ulike andre banandrikker.

Også bananblomsten kan brukes i matlaging. I Sørøst-Asia blir den brukt både rå og kokt i supper og karriretter. Den myke kjernen inni bananstammen blir også brukt, særlig i burmesisk matlaging. Av melbanan blir det dessuten laget mel.

Det er også vanlig å bruke bananbladene til å servere mat på, som en slags tallerkener.

Bananen i østlig medisin

Ifølge det indiske medisinsystemet ayurveda bør frukten ideelt spises på tom mage – om morgenen. Ifølge Ayurveda vil den da ha en utrenskende effekt på kroppen. I asiatiske land er det uvanlig at folk spiser bananer om kvelden.[trenger referanse]

Næringsinnhold og smak

Det finnes mange hundre sorter banan, men de kan deles inn i to grunnsorter: vanlig fruktbanan og kokebanan. Bananer inneholder fiber, A-, B-, C- og E-vitaminer. De inneholder også mineralene fosfor, kalium, jern og sink. En stor andel er karbohydrat, men hele 74 % er vann. I en umoden banan er størsteparten av karbohydratene stivelse, men etter hvert som den modner, blir stivelsen omdannet til sukker, slik at stivelse til slutt bare utgjør 1-2 % av frukten.

Smaken og konsistensen på mange typer bananer avhenger av hvilken temperatur de modnes ved. Bananer blir ødelagt og grå ved lave temperaturer og kjøles bare ned til 13,7 °C under transport. Det er derfor viktig at man i husholdningen ikke oppbevarer banan i kjøleskap, men oppbevarer den i romtemperatur.

Næringsprofil

 
Et stort eksemplar av Cavendish-typen. Majoriteten av bananene som omsettes på verdensmarkedet er av typen Cavendish.

Per 100 gram banan (uten skall):[trenger referanse]

  • Energi: 89 kcal
  • Protein: 1,09 g
  • Karbohydrat: 22,84 g
    • Hvorav sukkerarter: 12,23
  • Fett: 0,33 g
  • Kostfiber: 2,6 g
  • Stivelse: 5,38 g

Historie

 
Frukten av en vill banantype, som er tykk, rund og har store frø.

Bananen ble domestisert i Sørøst-Asia, der det fremdeles vokser mange ville varianter. De eldste sporene etter banandyrking er funnet på Papua Ny-Guinea og er mellom 7 000 og 10 000 år gamle.[1] Bananen ble innført til Midtøsten på 600-tallet av arabiske handelsmenn, ifølge enkelte vitenskapsmenn også til Afrika, mens funn av tre tusen år gamle bananfytolitter fra Kamerun og lingvistiske bevis på Madagaskar kan tyde på at den nådde verdensdelen tidligere.[2][3]

Tidlige bananer var mindre banansorter enn de som blir eksportert i stor skala i dag, og det arabiske ordet for finger, banan, kan være opphavet til navnet på frukten som vi bruker i norsk og flere andre språk. Ordet ble spredt fra Vest-Afrika av besøkende spanjoler eller portugisere, som tok plantene med seg til Amerika på 1500-tallet.

Bananhandel har spilt en enorm rolle i økonomien i Mellom-Amerika, der mange i offentlig administrasjon har skodd seg på lukrative avtaler med store, utenlandske fruktimportører. Dette medførte mye korrupsjon, og bananselskapene fikk langt på vei kontroll over styresmaktene i flere av disse landene. Derfor blir de noen ganger kalt bananrepublikker, et ord som ble brukt første gang av den amerikanske forfatteren O. Henry i 1910.[trenger referanse]

De første bananene ble importert til Christiania i Norge i september 1905.[4][5] Lasten inneholdt 50 bananstokker, med om lag 2000 kilo bananer. Bananene kom fra Kanariøyene, via Elders & Fyffes avdeling i Hull i England. På vei over Nordsjøen ble de grønne bananene pakket godt inn i halm, for at de ikke skulle skades av slingringer i båten. Norsk importør var firmaet til Christian Marius Emil Matthiessen. Dette firmaet ble etablert i juli 1886 for å drive trelasthandel og leverte i en periode kassebord til det engelske selskapet, som trengte disse til banantransporten. Da firmaet ble utkonkurrert av finske og svenske trelastfirma, forsøkte de seg i stede med bananimport. Dette ble starten på firmaet Bama.

Etter den første vellykkede importen ble det gjort forsøk med å videresende modne bananer fra Christiania til andre byer, som Stavanger.[5] Den lange sjøreisen gjorde imidlertid at dette var lite vellykket, og dyre bananer kunne ikke alltid brukes en gang til dyrefór når de kom fram. Som et alternativ opprettet en i stedet nye lokale selskap som importerte direkte. I Stavanger ble firmaet A/S Banan registrert 24. desember 1908. De første bananene kom til byen samme år. Transporten gikk fra Kanariøyene til Southampton i England med dampbåt, deretter til Hull med damplokomotiv og endelig til Stavanger med dampbåt. Etter å ha blitt modnet, ble bananene distribuert til lokale butikker ved hjelp av hestetransport.

I 2008 ble det importert 83 000 tonn bananer til Norge, og hver nordmann spiste i gjennomsnitt om lag 96 bananer.[6]

Referanser

  1. ^ Tracing antiquity of banana cultivation in Papua New Guinea Arkivert 29. august 2007 hos Wayback Machine. ved The Australia and Pacific Science Foundation.
  2. ^ Edmond De Langhe, Pierre de Maret. «Tracking the banana: Significance to Early Agriculture». Arkivert fra originalen 16. februar 2008.  Arkivert 16. februar 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ Friedrich J. Zeller. «Herkunft, Diversität und Züchtung der Banane und kultivierter Zitrusarten (Origin, diversity and breeding of banana and plantain (Musa spp.))» (PDF). Journal of Agriculture and Rural Development in the Tropics and Subtropics. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2007. 
  4. ^ «Banan». Opplysningskontoret for frukt og grønt. Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 12. desember 2013. 
  5. ^ a b Magnor Aske (2020). «Da bananene kom til Stavanger». sydVESTEN. Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland (Nr.4). 
  6. ^ «Er dette den nye bananen?». Aftenposten. 4. august 2009. Besøkt 12. desember 2013. 

Bildegalleri

Bilder relatert til bananer
Bananplanter  
Ung bananplante  
Forskjellige typer bananer  
Cavendish-bananer  
Banan med tverrsnitt  
En indisk apekatt spiser en minibanan  
Banan som offerfrukt i Myanmar  


Eksterne lenker