Kokebanan
Kokebanan, også kalt melbanan og plantain, kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India. I disse områdene kan kokebananen være basisføde på lik linje med potet i Norge.
| Kokebanan | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Musa L, 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| Kokebanan Melbanan | |||
| Hører til | |||
| Bananfamilien, Zingiberales, Enfrøbladete planter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Tropisk klima | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika Afrika India | ||
| Inndelt i | |||
Kokebanan har helt andre egenskaper enn vanlig banan, og den kan mer regnes som en grønnsak enn en frukt, da den blant annet ikke kan spises rå. Den bør varmebehandles før den kan spises, enten grilles, kokes, stekes eller frityrstekes. Det eneste som kan minne om banan er fasongen og navnet. I de dagligvarebutikkene som har kokebanan i sitt sortiment, vil en neppe finne den blant vanlig banan, men heller blant søtpotet. Smaken kan faktisk minne litt om søtpotet. Smaken er forøvrig ikke så søt som hos vanlig banan og den er ganske hard i konsistensen. Skallet er også ganske hardt, og vanskelig å ta av i forhold en vanlig banan. Det anbefales derfor å bruke kniv til dette. Skallet er ofte grønngult, og noe flekkete. En del vil nok tro at den er av dårlig kvalitet, og at den ikke ser innbydende ut på grunn av flekkene, men det er slik kokebananen ser ut. Kokebananen begynner å bli dårlig når den får myke flekker og sår.
Kokebanan passer godt til kylling og kjøtt, og om man steker den og tilsetter salt og pepper, kan smaken minne noe om pommes frites. Orientalske krydrede retter og frityrstekt til desserter passer den også godt til. Kokebanan inneholder mer energi enn vanlig banan, og den er rik på A-vitamin og mineraler.
Eksterne lenker rediger
- (en) Kategori:Plantains – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
