Bale nasjonalpark

Bale nasjonalpark
	Balefjellene
Land	Etiopia
Ligger i	Oromia
Område	Oromia
Areal	2 200 km²
Opprettet	1970
	; Bale nasjonalpark; 6°40′00″N 39°39′58″Ø
	Bale nasjonalpark på Commons

Bale nasjonalpark er et beskyttet område som består av cirka 2 200 km² i Oromia-regionen i det sørøstre Etiopia, cirka 400 km sørøst for Addis Abeba. Området ligger i Bale-Arsi massivet, som utgjør den sørøstre delen av de etiopiske høylandene, som er delt i to av den cirka 80 km brede Riftdalen i Afrika.

Nasjonalpark ble utredet av britiske forskere på 1960-tallet og parken ble grunnlagt og opprettet i 1969–1971. Bale nasjonalpark ble kandidat til UNESCOs verdensarvliste (tentative list) i 2008^[1], men har fortsatt ikke status som verdensarvststed.

Nasjonalparken omfatter det største området over 3 000 moh i hele Afrika. Den høyeste fjelltoppen er Tullu Dimtuu, 4 377 moh. Nasjonalparken omfatter et afroalpint platå som ligger mer enn 3 500 moh, og er det største afroalpine habitatet i Afrika. Både fauna og flora er unik og i mange tilfeller endemisk.

Soner

Afroalpin flora på Sanettiplatået, i cirka 4 000 meters høyde, med stedegne kjempelobeliaer (Lobelia rhynchopetalum) i blomst og ulike lyngplanter.

Foto: Alastair Rae (Bale nasjonalpark, 2002)

Nasjonalparken deles gjerne inn i tre (av og til fem) store soner:

Gaysaydalen er et gressbevokst slettelandskap som omfatter en sentral, bred dal som strekker seg mellom høye fjell i en høyde over havet på mellom 3 000 og 3 550 meter. Den sørlige ryggen av Gaysay, som forøvrig er relativt tørr, er i hovedsak dekket av Juniperus procera (østafrikansk einer), som er en nasjonalt beskyttet sort. Den relativt våte nordlige ryggen er for en stor del dekket av Hagenia abyssinica og Hypericum revolutum. Dalbunnen domineres av arter i slektene Artemisia, Helichrysum, Ferula og Kniphofia.

Sanettiplatået utgjør den sentrale delen av nasjonalparken og ligger på mellom 2 800 (i nord) og 4 377 moh (i sør, Tullu Dimtuu), noe som inkluderer mesteparten av den afroalpine sonen. De nordlige delene av platået domineres av ulike sorter Juniperus (einer), og Hagenia og Hypericum i høyder mellom 3 350 og 3 500 moh. Områder som ligger mellom 3 550 og 4 000 moh er dekket av Erica-arter (poselyngslekta) langs ryggene og Helichrysum moorland i dalene. De flate fjelltoppene er dekket av Helichrysum moorland med innslag av Lobelia. Mye av Sanettiplatået ligger mer enn 4 000 moh.

Harennaskogen er den største naturlige skogen som er igjen i Etiopia, en av få i hele Afrika.^[2] Den ligger i den sørlige sonen og strekker seg mellom 39°-40°Ø og 6°-7°N. Mot sør faller terrenget bratt. I løpet av kun 8 km fra tregrensen på cirka 3 200 moh til omkring 2 000 moh, noe som skaper en dramatisk endring i både faunaen og floraen. I dette området finnes både bambusskog og tåkeskog.

Endemisme og biologisk mangfold

Balefjellenes økosystem og mangfold av habitater er et internasjonalt anerkjent sentrum for endemisme og biologisk mangfold. En fjerdepart av pattedyrene og cirka 6 prosent av fuglene er stedegne. I tillegg til et ukjent antall stedegne amfibier og omkring 14 prosent av Etiopias stedegne plantearter. Nasjonalparken er blant annet hjem for mer enn 1 300 blomstrende plantearter, hvorav 163 er stedegne for Etiopia og 23 for nasjonalparken alene.

I Bale nasjonalpark finner man blant annet hele verdens populasjon av kjemperotrotter (Tachyoryctes macrocephalus), verdens største populasjon av etiopisk ulv (Canis simensis), nå regnet som verdens mest sjeldne hundedyr, og den stedegne fjellnyalaen (Tragelaphus buxtoni), for å nevne noen.

Balefjellene er dessuten ramme for cirka 40 prosent av de omkring tusen medisinplantene som kommer fra Etiopia, samt det største gjenværende naturlige habitatet for ville kaffeplanter (Coffea arabica). Omkring halvparten av nasjonalparken består av afromontane skoger, inkludert tåkeskog og fuktig tropisk lauvfellende skog.

Trusler

I Baleregionen bor det omkring 1,5 millioner mennesker, hvorav flertallet tilhører Oromofolket. Innenfor nasjonalparkens grenser bor det omkring 40 000 mennesker, som for det meste livnærer seg av landbruk og husdyrhold. Stadig flere flytter også til nasjonalparken og nytt land dyrkes opp, noe som utgjør en stor trussel for både planter og dyr. Oppdyrking av nytt land skjer helt opp mot 3 800 moh. Folk og buskap bidrar dessuten til både forurensning og spredning av alvorlige sykdommer, som for eksempel rabies og valpesyke.

Referanser

^ Bale Mountains National Park. (2008-03-13). Tentative Lists. UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 2013-10-03
^ L.J.G. van der Maesen, X.M. van der Burgt and J.M. van Medenbach de Rooy. 1994. The Biodiversity of African Plants: Proceedings, XIVth AETFAT Congress. 22-27 august 1994, Wageningen, Nederland. Publisert av Springer. ISBN 0-7923-4095-7, ISBN 978-0-7923-4095-9

Eksterne lenker

(en) Bale Mountains National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ethiopian Wildlife Conservation Authority: Bale Mountains National Park. Besøkt 29. september 2014
Bale Mountains National Park - Offisielt nettsted Besøkt 29. september 2014

[1] Bale Mountains National Park. (2008-03-13). Tentative Lists. UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 2013-10-03

[2] L.J.G. van der Maesen, X.M. van der Burgt and J.M. van Medenbach de Rooy. 1994. The Biodiversity of African Plants: Proceedings, XIVth AETFAT Congress. 22-27 august 1994, Wageningen, Nederland. Publisert av Springer. ISBN 0-7923-4095-7, ISBN 978-0-7923-4095-9

[1]

[2]