Baktria

(Omdirigert fra «Bactria»)

Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan. I øst grenset det til den antikke regionen Gandhara i det indiske subkontinentet. Baktrias innbyggere snakket baktrisk, et iransk språk. Dagens tadsjiker i Sentral-Asia er deres etterkommere.

Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme.

Geografi

rediger

Oldtidens Baktria var lokalisert mellom fjellene i Hindu Kush og elven Amu-Darja og dekker en flat region som strekker seg overskrevs mellom dagens Afghanistan og Tadsjikistan.[1]

Det er et fjellrikt land med et moderat klima. Vann er det nok av og landet er svært fruktbart. Baktria var hjemmet til en av de iranske stammene. Moderne forfattere har ofte brukt navnet i en videre form, som betegnelse for hele den nordlige delen av Afghanistan.

Historie

rediger

Det var i disse regionene hvor den fruktbare jorden i det fjellrike landet som er omringet av Turiani-ørkenen, at profeten Zoroaster forkynte og fikk sine første tilhengere. Det hellige språket som Avesta, den hellige boken i zoroastrisme, er skrevet, ble kalt «gammel baktrisk».

Perserriket

rediger

Det er ikke kjent om Baktria var en del av medernes rike, men det ble underlagt av Kyros den store og utgjorde fra da av en av satrapiene i Perserriket. Etter at Dareios III ble slått av Aleksander den store og drept i kaoset som fulgte, forsøkte hans morder, Bessus, satrapen i Baktria, å organisere motstand med grunnlag i sin satrapi.

Aleksander den store

rediger

Aleksander den store erobret Sogdiana. Imidlertid møtte han sterk motstand i sør, bortenfor elven Oxos (dagens Amu-Darja). Etter to år med krigføring og et sterkt motstand hadde grekerne ikke klart å etablere større kontroll over Baktria. Etter Aleksanders død informerer historikeren Diodorus Siculus at en Filip hadde fått besittelsen over Baktria, men Junianus Justinus nevner en Amyntas i denne posisjonen. I Triparadeisosavtalen i 321 f.Kr. hvor Aleksanders rike ble fordelt mellom hans arvtakere, er både Diodorus Siculus og Arrianos enige om at satrapen Stasanor fikk kontroll over Baktria, og deretter ble det en del av Selevkideriket.

Selevkideriket

rediger

Selevkideriket ble etablert av en av Aleksanders generaler, Selevkos I Nikator og det ble opprettet mange greske byer i det østlige Iran, og det greske språket ble for en tid dominerende der.

Den greske tilstedeværelsen i Baktria kan forklares med at grekere i tidligere tider ble deportert dit, eksempelvis sørget Dareios I av Persia for at innbyggerne av byen Barka i den greske kolonien Kyrenaika i dagens Libya for at de nektet å overgi «attentatmenn».[2] Også Xerxes I av Persia skal ha bosatt branchidæ, en presteslekt som tidligere hadde styrt et orakel for Apollon ved Didyma, rundt 16 km sør for Miletos i vestlige Anatolia.[3][4] Også Aleksander møtte en gruppe gresktalende i Baktria som fortalte de opprinnelig kom fra Didyma.[5] Disse få eksemplene er likevel ikke noe som antyder større deportering av grekere eller gresktalende til Baktria.

Gresk-baktrisk

rediger

De mange vanskelighetene som selevkidekongene måtte bekjempe og angrepene fra Ptolemaios II Filadelfos i Egypt, ga satrapen i Baktria Diodotos I muligheten til å erklære seg uavhengig rundt 255 f.Kr. fra Selevkideriket og erobre Sogdiana. Han grunnla det gresk-baktriske kongedømme. Diodotos og hans etterfølgere klarte å stå imot angrepene fra selvkidene, særlig Antiokos III den store, som til slutt ble beseiret av den romerne (190 f.Kr.).

Gresk-baktrerne var så mektige at de klarte å ekspandere territoriet så langt som India:

«Når det gjelder Baktria, ligger en del langs Aria mot nord, selv om mesteparten ligger over Aria og øst for den. Og mye av det produserer alt utenom olje. Grekerne som fikk Baktria til å gjøre opprør ble så mektige på grunnlag av fruktbarheten i landet at de ble herrer, ikke bare av Ariana, men også av India, som Apollodoros av Artemita sier: og flere stammer ble underlagt dem enn av Aleksander....» (Strabon, XI. xi. 1)

Indo-grekere

rediger
 
Grunnleggeren av det indo-greske kongedømmet Demetrios I (205171 f.Kr.) med skalpen av en elefant, et symbol på hans erobring av India.

Den baktriske kong Euthydemos og hans sønn Demetrios krysset fjellene i Hindu Kush og begynte erobringen av det nordlige Afghanistan og Indusdalen. For en kort tid hadde de stor makt, et sterkt gresk rike så ut til å ha reist seg i Det fjerne østen, men dette riket ble revet i stykker av indre uenighet og stadige tilranelser av tronen. Da Demetrios rykket så langt fram som inn i India, gjorde en av hans generaler, Eukratides I, seg til konge i Baktria, og snart dukket det opp nye tronranere fra alle provinser og utropte seg til konge og sloss mot hverandre.

De fleste av dem er kjent bare fra deres mynter, mange har blitt funnet i Afghanistan og India. I disse krigene ble den dominerende posisjonen til grekerne undergravd mye fortere enn ellers tilfellet ville ha vært. Etter Demetrios og Eukratides, forlot kongene myntstandarden og introduserte en egen standard, uten tvil for å få støtte utenfra den greske minoriteten. I India gikk tilnærmingen enda lenger. Den indo-greske kong Menandros (kjent som Milinda i India), var en stor erobrer, og konverterte til og med til buddhisme. Hans etterfølgere klarte å klamre seg til makten noe lenger, men rundt år 10 e.Kr. var alle de greske kongene borte.

Svakheten til det gresk-baktriske riket viste seg ved dets plutselige og totale bortfall, først av den nomadiske stammen sakaene og deretter av yuezhiere (som senere ble kjent som kushere), som hadde erobret Daxia (Baktria) før besøket til den kinesiske utsendingen Zhang Qian, rundt 126 f.Kr..

Kontakt med Kina

rediger
 
Ideogram for Ta-Hia, det antikke kinesiske navnet for Baktria.

Baktria (kjent som Ta-Hia for kineserne) ble besøkt av den kinesiske utforskeren Zhang Qian i 126 f.Kr..

Rapportene til Zhang Qian ble skrevet ned i Shiji («nedtegnelsene til den store historikeren») av Sima Qian i det 1. århundret f.Kr. De beskriver en viktig bysivilisasjon med rundt en million innbyggere som levde i befestede byer under små bykonger eller dommere. Ta-Hia var et rikt land med rike markeder, som handlet i en utrolig variasjon av gjenstander som kom så langt bortefra som Sør-Kina.

På tiden da Zhang Qian besøkte Ta-Hia var der ikke lenger noen betydelig konge, og baktrerne var underlagt de nomadiske Yuezhi som slo seg ned i nord av deres terriotorium på den andre siden av Oxus. Overalt møtte Zhang Qian en nokså sofistikert, men demoralisert befolkning som var redde for krig.

Disse kontaktene førte umiddelbart til utsendelsen av mange utsendinger fra kineserne, som satte i gang utviklingen av Silkeveien.

Referanser

rediger
  1. ^ «Bactria» i Encycolopaedia Britannica via WikiSource
  2. ^ Herodotos: Historie 4.200-204
  3. ^ Hammond, N. G. L. (1998): «The Branchidae at Didyma and in Sogdiana» i: The Classical Quarterly 48 (2)
  4. ^ Strabon, 11.11.4
  5. ^ Alexander Meeting the Branchidae on his march to Maracanda

Litteratur

rediger
  • Bernard, Paul (1994): «The Greek Kingdoms of Central Asia» i: History of civilizations of Central Asia, bind II: The development of sedentary and nomadic civilizations: 700 B.C. to A.D. 250, s. 99–129. Harmatta, János, red., 1994. Paris: UNESCO Publishing.

Eksterne lenker

rediger