Aynsley Dunbar
Aynsley Thomas Dunbar (født 10. januar 1946 i Liverpool) er en engelsk trommeslager. Han har spilt sammen med flere kjente artister og band, inkludert Nils Lofgren, Eric Burdon, John Mayall, Frank Zappa, Ian Hunter, Lou Reed, Jefferson Starship, Jeff Beck, David Bowie, Whitesnake, Sammy Hagar, Michael Schenker, UFO og Journey[4].
| Aynsley Dunbar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1946[1][2] (78 år)Liverpool[3] | ||
| Beskjeftigelse | Trommeslager | ||
| Ektefelle | Wendy Walters | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, rock, blues, hardrock, heavy metal, bluesrock, glamrock | ||
| Instrument | Trommesett | ||
| Aktive år | 1961– | ||
| Plateselskap | Charly Records, Liberty Records, Sire Records, SPV, Capitol Records, Sonopresse | ||
| Nettsted | http://www.aynsleydunbar.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Dunbar begynte sin profesjonelle karriere i bandet Derry Wilkie and the Pressmen i 1963. I desember 1964 ble han med i Merseybeat-bandet The Mojos, som senere endret navn til Stu James & the Mojos. Dunbar prøvespilte for The Jimi Hendrix Experience og Jimi Hendrix hadde problemer med å bestemme seg for om han ville ha med Dunbar eller Mitch Mitchell – men til slutt valgte han Mitchell. Dunbar ble så med i John Mayall's Bluesbreakers som erstatter for Hughie Flint sommeren 1966. Han spilte med Mayall til våren 1967 og medvirket på albumet A Hard Road, før han fikk sparken og ble erstattet av Mick Fleetwood.
Etter en kort periode i the Jeff Beck Group startet han sitt eget band, The Aynsley Dunbar Retaliation, som ga ut fire album i løpet av bandets knappe to års levetid. Dunbar var med på å skrive låta «Warning», som senere ble spilt inn av Black Sabbath og utgitt på deres debutalbum. Dunbar startet så prog rock-bandet Blue Whale, som turnerte i Skandinavia i januar 1970. Da originalbesetningen av King Crimson ble oppløst, forsøkte Dunbar uten hell å rekruttere Robert Fripp som ny gitarist i Blue Whale. Fripp ville heller at Dunbar skulle bli King Crimsons nye trommeslager, noe Dunbar takket nei til. Blue Whale spilte inn et selvtitulert album før det ble oppløst[5].
Dunbar spilte så med Frank Zappa som ny trommeslager i The Mothers of Invention, hvor han blant annet medvirket på album som Waka/Jawaka og The Grand Wazoo, i tillegg til filmen 200 Motels. I 1973 og 1974 spilte han på David Bowies album Pin Ups og Diamond Dogs. I 1974 ble han også medlem av bandet Journey, noe han var fram til 1978. I 1975 og 1976 spilte han på to album med Nils Lofgren, før han ble med i Jefferson Starship fra 1979 til 1982 og deltok på tre album med bandet. I 1985 ble Dunbar medlem av Whitesnake og spilte på albumet 1987. Etter dette spilte han med blant andre Eric Burdon, Michael Schenker og The Animals.
Diskografi rediger
The Aynsley Dunbar Retaliation rediger
- 1969 The Aynsley Dunbar Retaliation
- 1969 Doctor Dunbar's Prescription
- 1969 To Mum, From Aynsley & The Boys
- 1970 Remains To Be Heard
Aynsley Dunbar rediger
- 2008 Mutiny
Med Blue Whale rediger
- 1971 Blue Whale
Med John Mayall & the Bluesbreakers rediger
- 1967 A Hard Road
- 1969 Looking Back
- 1969 So Many Roads
- 1971 Thru the Years
Med Frank Zappa and the Mothers rediger
- 1970 Chunga's Revenge
- 1971 Fillmore East - June 1971
- 1971 200 Motels
- 1972 Just Another Band from L.A.
- 1972 Waka/Jawaka
- 1972 The Grand Wazoo
- 1974 Apostrophe (')
- 1992 Playground Psychotics
- 2004 Joe's Domage
- 2011 Carnegie Hall
- 2012 Finer Moments
Med David Bowie rediger
- 1973 Pin Ups
- 1974 Diamond Dogs
Med Lou Reed rediger
- 1973 Berlin (1973)
Med Herbie Mann rediger
- 1973 London Underground
Med Michael Schenker rediger
- 2000 Adventures of the Imagination
Med Mick Ronson rediger
- 1974 Slaughter on 10th Avenue
- 1975 Play Don't Worry
Med Nils Lofgren rediger
- 1975 Nils Lofgren
- 1976 Cry Tough
Med Ian Hunter rediger
- 1976 All American Alien Boy
Med Paul Kantner rediger
- 1983 Planet Earth Rock and Roll Orchestra
Med Journey rediger
- 1975 Journey
- 1976 Look into the Future
- 1977 Next
- 1978 Infinity
Med Sammy Hagar rediger
- 1976 Nine on a Ten Scale
Med Jefferson Starship rediger
- 1979 Freedom at Point Zero
- 1981 Modern Times
- 1982 Winds of Change
Med Whitesnake rediger
- 1987 1987
- 1987 1987 Versions
Med Ronnie Montrose rediger
- 1990 The Diva Station
Med UFO rediger
- 2000 Covenant
- 2002 Sharks
Med Leslie West rediger
- 2003 Blues To Die For
Med Jake E. Lee rediger
- 2005 Retraced
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jm6pmm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Biografi: Aynsley Dunbar». Allmusic. Besøkt 9. februar 2016.
- ^ Discogs.com: Blue Whale – Blue Whale
Litteratur rediger
- Brunning, Bob (1986): Blues: The British Connection, London: Helter Skelter, ny utg. 2002, ISBN 1-900924-41-2
- Heckstall-Smith, Dick (2004): The Safest Place in the World: A Personal History of British Rhythm and Blues, Clear Books, ISBN 0-7043-2696-5 – Første utgave: Blowing The Blues – Fifty Years Playing The British Blues
- Hjort, Christopher: Strange Brew: Eric Clapton and the British Blues Boom, 1965–1970, med forord av John Mayall, Jawbone, ISBN 1-906002002
- Myers, Paul (2007): Long John Baldry and the Birth of the British Blues, Vancouver: GreyStone Books
- Shapiro, Harry (1997): Alexis Korner: The Biography, London: Bloomsbury Publishing PLC, Diskografi av Mark Troster
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Aynsley Dunbar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aynsley Dunbar på Internet Movie Database
- (en) Aynsley Dunbar hos The Movie Database
- (en) Aynsley Dunbar på Discogs
- (en) Aynsley Dunbar på MusicBrainz
- (en) Aynsley Dunbar på Spotify
- (en) Aynsley Dunbar på Songkick
- (en) Aynsley Dunbar på AllMusic