Jeff Beck

britisk gitarist

Geoffery Arnold «Jeff» Beck (født 24. juni 1944, død 10. januar 2023) var en britisk rockegitarist.

Jeff Beck
Jeff Beck.jpg
FødtGeoffrey Arnold Beck
24. juni 1944[1][2]Rediger på Wikidata
WallingtonRediger på Wikidata
Død10. jan. 2023[3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Gitarist, komponist, musiker, jazzgitarist, låtskriver, plateprodusent, plateartist, rockemusiker[5], rockesanger[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Wimbledon College of ArtRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av The Yardbirds, The Jeff Beck Group, Beck, Bogert & AppiceRediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Award for Best Rock Instrumental Performance (2010), MOJO AwardsRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerRock, blues, bluesrock, jazz-fusion
InstrumentGitar,[6] vokal[7]
Aktive år1964-2023
PlateselskapEMI, Atco Records, Epic Records
Nettstedhttp://www.jeffbeck.com
IMDbIMDb

Jeff Beck under Crossroads Guitar Festival, Bridgeview, Illinois 2007

Liv og virkeRediger

Tidlig på 1960-tallet spilte Beck kortvarig i flere grupper og tjente til livets opphold som sessionmusiker. Etter at Eric Clapton forlot The Yardbirds til fordel for John Mayall, erstattet Beck ham i 1965 som sologitarist, men han viste seg å være et uromoment og forlot Yardbirds etter bare 20 måneder.

På begynnelsen av 1967 gav han ut solo-singelen «Hi Ho Silver Lining / Beck’s Bolero», som ble en stor hit. Samme år dannet han The Jeff Beck Group med Rod Stewart (vokal), Ron Wood (bass), Micky Waller (slagverk) og Nicky Hopkins (keyboard). De to albumene gruppa gav ut, Truth (1968) og Beck-Ola (1969), regnes som forløpere til heavy metal-sjangeren.[8][9] Meningen var at de skulle opptre på Woodstockfestivalen, men Beck oppløste gruppa rett før festivalen startet.

Mot slutten av 1969 var Jeff Beck involvert i en bilulykke og fikk konstatert brudd på hodeskallen. Seint på året 1970 dannet Beck en ny utgave av Jeff Beck Group, først med Alex Ligertwood (vokal), Max Middleton (keyboard), Cozy Powell (slagverk) og Clive Chaman (bass). Etter et halvt års tid ble Ligertwood erstattet med Bobby Tench på vokal og gitar. Gruppa gav ut albumene Rough and Ready (1971) og Jeff Beck Group (1972). Sommeren 1972 ble gruppa oppløst, angivelig fordi musikerne mente de ikke hadde klart å skape en enhetlig stil.

Jeff Beck dannet deretter trioen Beck, Bogert & Appice (BBA) med Carmine Appice (slagverk) og Tim Bogert (bass). Begge kom fra Vanilla Fudge via Cactus. De gav ut studioalbumet Beck, Bogert & Appice (1973) og konsertalbumet Live in Japan som ble spilt inn i 1973 og gitt ut i 1975. Jeff Beck forlot gruppa i april 1974, under innspillingen av deres tredje album, og trioen ble oppløst.

På denne tida produserte Beck to album med gruppa Upp, der han også spilte med. I 1975 gav han ut et instrumentalt, jazzinspirert soloalbum med tittelen Blow by Blow, som ble møtt med gode kritikker og solgte bra. Etter å ha deltatt i ulike prosjekter fulgte et samarbeid med jazz-rock-keyboardisten Jan Hammer og hans band Wired som resulterte i livealbumet Jeff Beck with the Jan Hammer Group Live (1977).

I 1980- og 1990-årene gav Jeff Beck bare sporadisk ut album: Flash (1985, deriblant enkelte spor med Rod Stewart og Jan Hammer), Guitar Shop (1989), Crazy Legs (1993, en hommage til Cliff Gallup,[10] Who else (1999), og You Had It Coming (2001). Jeff Beck vant Grammy for tredje gang i kategorien Best Rock Instrumental Performance for sporet «Dirty Mind» på albumet You Had It Coming. Han spilte også som gjestemusiker, blant annet på Jon Bon Jovis Blaze of Glory (1990), Roger Waters' Amused to Death (1992) og Kate Bush' The Red Shoes (1993).

I 2016 gav han ut albumet Loud Hailer i samarbeid med vokalisten Rosie Bones og gitaristen Carmen Vandenberg.[11]

I 2009 ble Beck innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.[12]

I 2010 var Beck og Herbie Hancock hovedattraksjon på konserten i Romsdalsmuseet under Moldejazz.

Jeff Beck døde av bakteriell hjernehinnebetennelse 10. januar 2023.[trenger referanse]

Stil og innflytelseRediger

Jeff Beck regnes som en av de mest innflytelsesrike gitaristene i rockens historie.[13][14][15] Som sine egne inspirasjonkilder oppgir han selv Les Paul,[16] the Shadows, Cliff Gallup, Ravi Shankar, Roy Buchanan,[17] Chet Atkins, Django Reinhardt, Steve Cropper, Lonnie Mack[18] og John McLaughlin[19]

Jeff Beck fikk aldri samme brede publikumsappell og kommersielle gjennomslag som sine samtidige, Eric Clapton og Jimmy Page, men er en av de meste respekterte og avholdte gitarister blant musiker-kolleger og kalles i blant «gitaristenes gitarist».[20] Jeff Beck er ført opp som nummer fem på Rolling Stone Magazines 2011-liste over verdens største gitarister gjennom tidene.[13] Queen-gitaristen Brian May har sagt: «Min oppfatning av gitaren endrer seg radikalt hver gang jeg hører på Jeff Beck. Han er langt, langt der ute og gjør ting du aldri hadde forventet.»[21][22]

Jeff Beck uttalte: «Jeg bryr meg ikke om regler. Faktum er at om jeg ikke bryter reglene minst ti ganger i hver låt har jeg ikke gjort jobben min skikkelig.»[23][24]

PrivatlivRediger

Fra 1963 til 1967 var Beck gift med Patricia Brown. I 2005 giftet han seg med Sandra Cash. Han har ingen barn. På den tiden han døde, bodde Beck i et hus kalt Riverhall i Wadhurst i East Sussex. Beck ble vegetarianer i 1969 og ble leder av Folly Wildlife Rescue Trust. Han var også interessert i klassiske Ford hot rods og utførte mye av arbeide med pusse opp bilene både utvendig og innvendig og stelle med bilenes motorer.[trenger referanse]

DiskografiRediger

Rolling Stone oppgir «Beck's Bolero», «Freeway Jam», «A Day in the Life», «I Ain't Superstitious» og «Heart Full of Soul» som sentrale låter.[13] Guitar Instructor.com nevner «Cause We've Ended as Lovers», «Freeway Jam», «People Get Ready» og «A Day in the Life» som signaturspor, og som nøkkelalbum Truth, Blow by Blow, Wired og Guitar Shop.[20]

AlbumRediger

Med The Yardbirds
  • 1965 – For Your Love
  • 1966 – Having a Rave Up with the Yardbirds
  • 1966 – Roger the Engineer
Med Jeff Beck Group
  • 1968 – Truth
  • 1969 – Beck-Ola
  • 1971 – Rough and Ready
  • 1972 – Jeff Beck Group
Med Beck, Bogert & Appice
  • 1973 – Beck Bogert Appice
  • 1974 – Live in Japan

SoloalbumRediger

Studioalbum
  • 1975 – Blow by Blow
  • 1976 – Wired
  • 1980 - There and Back
  • 1985 - Flash
  • 1989 - Jeff Beck’s Guitar Shop
  • 1991 – Beckology, Anthology
  • 1992 – Frankie's House (Soundtrack album med Jed Leiber)
  • 1993 – Crazy Legs (med the Big Town Playboys)
  • 1999 – Who Else!
  • 2001 – You Had It Coming
  • 2003 – Jeff
  • 2010 – Emotion & Commotion
  • 2016 – Loud Hailer, i samarbeid med vokalisten Rosie Bones og gitaristen Carmen Vandenberg[25]
Livealbum
  • 1973 – Live in Japan
  • 1977 – Jeff Beck with the Jan Hammer Group Live
  • 2006 – Live at B. B. King’s Blues Club
  • 2007 – Official Bootleg USA '06 (Blu-Spec)
  • 2008 – Jeff Beck Performing This Week… Live at Ronnie Scott's Jazz Club (med Vinnie Colaiuta, Tal Wilkenfeld, Jason Rebello)
  • 2010 – Rock'n'Roll Party: Honouring Les Paul – Live
  • 2015 – Live+
  • 2017 – Live at the Hollywood Bowl
Samlingsalbum
  • 1985 – The Best Of Jeff Beck (1967-69)
  • 1991 – Beckology
  • 1995 – The Best of Beckology
Samarbeide
Soundtrackalbum
  • Frankie's House (med Jed Leiber)
Videoalbum
  • 2008 – Performing This Week... Live at Ronnie Scott's
  • 2011 – Rock & Roll Party: Honoring Les Paul
  • 2014 – Live In Tokyo
  • 2017 – Live at the Hollywood Bowl

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeff-Beck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11510[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Chris Morris, «Jeff Beck, One of the Guitar Masters of the Rock Era, Dies at 78», publisert i Variety, utgitt 11. januar 2023, besøkt 11. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ TheGuardian.com, «Legendary rock guitarist Jeff Beck dies aged 78», utgitt 11. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002152289, besøkt 18. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1551, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3137, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Jeff Beck Tells ‘Truth’ About Metal, Pays Tribute to Guitar Legend Les Paul, noisecreep.com
  9. ^ Bruce Eder: Truth – AllMusic Review
  10. ^ [(en) Jeff Beck hos AllMusic Allmusic: Crazy Legs)]
  11. ^ Michelle Mills: Why Hollywood Bowl-bound Jeff Beck says he won’t make a ‘rubbish’ album, San Gabriel Valley Tribune 12. juli 2016
  12. ^ «Jeff Beck». Rock and Roll Hall of Fame. 2009. Besøkt 9. mai 2010. 
  13. ^ a b c 100 Greatest Guitarists, 20-1, rollingstone.com
  14. ^ «Intervju med Jeff Beck». thehighwaystar.com. 
  15. ^ Shimamoto, Ken. «Intervju med Jeff Beck». scottmorganmusic.com. 
  16. ^ Foster & Cunningham 2000, s. 13, 119, 120, 315
  17. ^ Noble, Douglas. «Intervju med Jeff Beck fra The Guitar Magazine Vol 3 Nr 4, juni 1993». djnoble.demon.co.uk.  Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  18. ^ Intervju med Mojo magazine, juni 2009
  19. ^ Intervju med Uncut magazine, mars 2010.
  20. ^ a b Guitar Instructor
  21. ^ «Every time I listen to Jeff Beck my whole view of guitar changes radically. He's way, way out, doing things you never expect.»
  22. ^ Brian May Quotes, brainyquote.com
  23. ^ «I don't care about the rules. In fact, if I don't break the rules at least 10 times in every song then I'm not doing my job properly.»
  24. ^ Jeff Beck Quotes, brainyquote.com
  25. ^ Michelle Mills: Why Hollywood Bowl-bound Jeff Beck says he won’t make a ‘rubbish’ album, San Gabriel Valley Tribune 12. juli 2016

Eksterne lenkerRediger