Augustin Hotel

Augustin Hotel ligger i C. Sundtsgate 22-24 i Bergen. Det ble bygget i 1905 som hjørnegård i jugendstil, og er senere utvidet flere ganger. Hotellet er en del av hotellfamilien De Bergenske. I dag har hotellet 130 rom, og er Bergens eldste familiedrevne hotell. Hotellet ligger like ved havnen. Noen av rommene har utsikt over Vågen.

Augustin Hotel
Beliggenhet
Adresse		C. Sundts gate 22, 5004 Bergen
Land		Norge
Kart
Augustin Hotel 60°23′46″N 5°19′03″Ø

Etter en brann i nabogården i 1994 dukket den mer enn 400 år gamle Altonakjelleren frem. To år senere kjøpte Augustin Hotel branntomten, og Altona ble etter restaurering inkorporert i hotellet. Vertshuskjelleren Altona heter i dag Altona Bar, og er et av landets eldste serveringssteder. Altona var i mange år byens mest prominente konsertsal, og arnested for både Musikkselskabet Harmonien, Det dramatiske Selskab og Det nyttige Selskab.

Jugendstil og faste gjester

Det opprinnelige Kirkebøs Hotel & Pensionat.

I 1901 ble C. Sundtsgate anlagt tvers gjennom strøket der den gamle Altonagården lå. Dette åpnet for flere nybygg, blant dem Augustin Hotel som ble reist i jugendstil. Byggherren i 1905 var Anders Kyrkjebø (Kirkebø), som også bodde i gården ved folketellingen anno 1910.

Opprinnelig ble Augustin Hotel bygget som et hospits for sogninger med ærend i Bergen, og hadde cirka femten store rom i tredje, fjerde og femte etasje. Det lå butikker i første etasje, og kontorer i andre. Senger stod på rekke og rad i store saler. En seng kostet kroner 1,50 per døgn. Her bodde hestehandlere, fiskere og sjøfolk. Noen bodde fast i årevis. Standarden var enkel, med vaskevannsfat og vedovn på hvert rom. På baksiden av hver etasje var det klaskedo.

I 1919 overtok Johan Helland hotellet, og ga det navnet etter kirkefaderen St. Augustin av Hippo (354 – ca 430 e.Kr.). Siden 1919 har hotellet tilhørt samme familie. Familien Smørås eier i dag også Grand Hotel Terminus i Bergen. Begge hoteller står utenfor de store hotellkjedene, men de er begge medlem i De Historiske Hotel og Spisesteder.

Eksplosjonen i 1944

Torsdag 20. april 1944 inntraff en stor eksplosjon på Bryggen i Bergen, da damptråleren «Voorbode» eksploderte. Den var lastet med sprengstoff, og lå fortøyd ved Festningskaien på den andre siden av Vågen – like foran Rosenkrantztårnet. Ødeleggelsene var store. Flere fartøy ble kastet på land, og bygninger ble lagt i grus. På Augustin Hotel sprang vindusrutene, inventar ble knust og en flodbølge fosset inn i første etasje. Denne dagen var Adolf Hitlers fødselsdag, og de tyske okkupantene satte straks ut rykter om at eksplosjonen skyldtes sabotasje. Undersøkelser viste imidlertid at årsaken var selvantennelse i bunkerskullene.

Til tross for at det var rasjonering på byggematerialer, maktet eierne likevel å bygge om hotellet i de siste krigsårene. Kaldt vann ble lagt inn på alle rom.

Kunst

I 1977 hadde hotellet 28 rom og kun to bad på deling. Fremdeles var hotellet et enkelt herberge. En ny generasjon eiere utvidet hotellet i flere etapper etter hvert som nabogårdene ble overtatt og bygget sammen med det opprinnelige hotellbygget. En ambisjon om å ta i bruk kunst som utsmykning og identitetsskaper kan tydelig avleses. I dag har hotellet 113 rom.

Augustin Hotel ble gradvis transformert til et mer kontinentalt inspirert hotell. Aud Hunskår er prisbelønnet av Norsk Form for sin utforming av dørene med intarsiaarbeid. Hotellet er utsmykket med grafikk av som blant andre John Anton Risan, Kjell Erik Killi Olsen, Kjartan Slettemark, Knut Steen, Ole Jørgen Næss, Terje Roaldkvam, Johanne Marie Hansen-Krone og Pushwagner.

Døren inn til Altonas gamle kjellerhvelv er laget av Lillian Dahle. Lampene – som kan minne om svevende zeppelinere – er utformet av Kathrine Berg.

På 1980-tallet åpnet Augusta Café og Lunchsalon Café i hotellets første etasje.

Altonagården

De første skriftlige kilder om vertshuset Altona er fra 1614, da det ble avsagt dom etter et slagsmål på vertshuset Altenaa.

Bergen var på 1600-tallet Norges største by med 10 000 innbyggere, og hadde cirka 400 skjenkestuer. Vertshuset og herberget Altona var det best kjente av disse. Navnet Altona kommer fra den nordtyske byen Altona (i dag nærmest innlemmet i nabobyen Hamburg), og peker på Bergens tette forbindelse med hanseatene. Det tyske kontoret og den tyske kolonien holdt til på den andre siden av Vågen. En god del av brennevinet som ble skipet fra Altona ble drukket i vertshuset Altona i Bergen. På Altona-siden bodde fattigfolk, håndverkere og rike byfolk – hulter til bulter.

Strandgaten gikk opprinnelig fra byens gamle rådhus, og nesten helt ut på Nordnespynten. I dag er kun en liten rest tilbake med Gågaten fra Muren, som ligger på oversiden av hotellet. Fra middelalderen av var dette gateløpet byens viktigste. Flere ganger ble området skadet i branner. Alvorligst var trolig den store brannen på Nordnes i 1756, men Altona ble gjenreist på samme sted.

Altonagården lå utenfor Muren, der mange av byens mest formuende kjøpmenn bodde. Kjøpmannshusene hadde fasader ut mot gaten, med sjøboder ned mot Vågen.

Altona lå midt i Altonagården. Rom for reisende var innredet i annen etasje. Der lå Salen, et stort, åpent rom med fem sovekamre langs veggene. Dette var små rom, men en eller to senger. Ett av kamrene var betregt, det vil si tapetsert med fint tøy eller lærtapet. På Salen stod to kakkelovner av jern. Her kunne gjestene oppholde seg, om de ikke foretrakk kroen i steinkjelleren. Her er stadig oppmurte, tykke vegger av stein og rød tegl, samt et murt ov hvelvet tak. Dette ble kalket hvitt. Svære skiferheller fra Jondal ble plassert over de tykke bjelkene. I døråpningen er det kleberstein, som trolig stammer fra Munkeliv Kloster (dette ble revet etter reformasjonen). Her stod tre langbord og tilhørende benker trukket med garvet russlær (rødt lær av kalveskinn). Herberget Altona hadde to kjøkken, hvorav det ene trolig var forbeholdt vertens private hushold. Disse opplysninger om Herberget Altona stammer fra dødsboet etter kjøpmann Giert Gjerding i 1697.

Musikalsk historikk

Altongården var mot slutten av 1700-tallet en av de aller viktigste arenaene for utvikling av byens kulturelle og vitenskapelige liv. Det musicalske Sælskab ble stiftet i 1765, og ble senere kalt Det harmoniske Selskab, og så Musikkselskabet Harmonien. Fra 1769 forvandlet selskapet seg fra en privat klubb for en begrenset krets av byens elite til en mer offentlig institusjon. Konserter ble avholdt i Altona ukentlig. Blant de fremste drivkreftene var katedralskolens rektor, Jens Boalth.

Claus Fastings Harmonisang, med tittelen Verdners Liv og Aanders Glæde, ble avsunget første gang 11. oktober 1769. Sangen sluttet slik:

Søde Lyst! Fortryl vort Øre!

Lad din Lyd lyksaliggjøre

Alle, som i Skjoldet føre

Venskab, Dyd og Harmonie!

Rektor Jens Boalth startet også Norges første tegneskole i 1772, og var ansvarlig for opprettelsen av Det nyttige Selskab i 1774, med ambisjon om å være et Opmuntring-Selskab til nyttige Tings Forfremmelse i Bergen Stift. Møtene ble avholdt i Altona. Det var tett forbindelse mellom de to selskapene, det nyttige og det musikalske. I 1775 fikk Det musicalske Sælskab kongens tillatelse til å kalle seg De frivillige Harmonisters Academie.

Da Boalth døde i 1780, skrev Claus Fasting i sin sørgekantate: «Et Diadem for Dig, Udødelige!»

Sørgefesten i forbindelse med Fastings død i 1792 ble avholdt på Altona. Samme år ble det holdt opptelling over Harmoniens eiendeler (som delvis korresponderte med inventaret på Salen i Alton). Her var blant annet: Langbenker med røde og grønne overtrekk, en stor lysekrone bestående av 117 deler, musikkinstrumenter (kontrabass, to celli uten ferniss, bratsjer, en bassfløyte, pauker, valdhorn), billettstempler av jern.

Bymusikant Ole Rødder kjøpte Altona i 1784. Han var også konsertmester i Harmonien, hvor han innehadde en rekke ulike roller.

De siste årene har Altona igjen blitt et sted for konserter og teateroppsetninger med blant annet konsertserien Columbi Egg bygger på internasjonal folkemusikk. Flere av Frode Rasmussens forestillinger er blitt satt opp, blant annet 1900 av Gunnar Staalesen.

Teaterhistorikk

På Jens Boalth og Claus Fastings tid eksisterte også en dramatisk klubb blant harmonistene. I 1770 hadde Fasting fått fremført sitt verk Pans fest i Altona. Mindre forestillinger ble oppført i årene som kom, men ingen fast teaterforening ble etablert.

Johan Nordahl Bruns Republiqen paa Øen ble oppført i Altona 28. januar 1793 i anledning av kronprins Frederiks fødselsdag. Det var en hyllest av monarkiet og samtidig en kommentar til de revolusjonære hendelsene som rystet Europa. Republikken fremstilles i stykket av den senere Bergens-biskop som en uheldig statsform.

Republiqen paa Øen ble fremført i Altonasalen. Salen var for anledningen dekorert med smagfuld Kunst. Dekorasjonen skiftet for hver akt. Etter skuespillet kunne de 178 tilskuerne høre et fulltallig orkester fra Harmonien.

Den 25. februar 1794 ble Det dramatiske Selskab etablert under et møte på Altona, med 75 mennesker tilstede. Artillerikaptein Carl von Kühle ledet møtet, og ble også valgt til selskapets første direktør. Et omfattende regelverk ble vedtatt.

Kvinnen måtte aksjonere for å bli anerkjent som fullverdige medlemmer av Det dramatiske Selskab.

Vitenskapenshistorikk

Den danske organisten Christian Frederik Gotfred Bohr kom til Bergen i 1797. Han holdt en konsert i Altona. Året etter var Bohr blitt medlem av Musikkselskabet Harmonien, som holdt til i Altona.

Ved hjelp av barometer målte Bohr høyden på byens fjell. Han bestemte Bergens lengdegrad og beregnet også tidevannet. I tillegg fikk Bohr bygget et observatorium.

Orkesterets popularitet skulle snart sprenge Altona, som rett og slett bød på en for liten sal. Da Harmonien flyttet til eget hus i Kong Oscars gate 11, var det slutten for Altona som byens konsertsal.

Haugianere og misjon

En selskabsklubb kalt Foreningen hadde tilhold i Altona i noen år. På 1830-tallet kom haugianerne – de fleste hjemmehørende i Nykirkesognet – til møter og bønn i Altonagårdens sal.

I 1842 ble Den Norske Missionsforening i Bergen stiftet i Altona. I 1847 ble også Den Nye Afholdsforening stiftet her.

Litteratur

• Forandringer av Geir Atle Ersland. Grieggruppen, 1990.
• Herberget Altona – et kulturelt møtested av Kjartan Andersen og Geir Atle Ersland (upublisert).
• Christian Frederik Gotfred Bohr – mannen som opplyste Bergen av Nils Voje Johansen, Per Magnus Jørgensen og Bjørn Ragnvald Pettersen. Det Nyttige Selskab, Bergen, 2009.
• Bergen Byleksikon. Kunnskapsforlaget, 2003.
• Bergen – byen mellom fjellene av Sverre Steen. J. W. Eide Forlag, 1970.
• 20. april – en dag i 1944 av Odd Strand. Nordanger, 1970.
• Augustin Hotel – kort historisk oversikt av Egil Helland Smørås (upublisert).