Arnljot Gelline
Arnljot Gelline er en sagnskikkelse fra vikingtiden, kjent fra Snorres Olav den helliges saga[1] og fra en episk diktsyklus av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1870.[2] Også tåtten om Torodd Snorrason beretter om Arnljot, tilsvarende kapittel 141 i Snorres saga.
| Arnljot Gelline | |||
|---|---|---|---|
| Død | 29. juli 1030 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
«Går d'ikke fykende
går d'ikke rykende»
I sagaen beskrives Arnljot Gelline som en skoggangsmann fra Jämtland, ættet fra Norge gjennom sin mor Unn Hallbrandsdotter som var etterkommer etter den Kjetil Jamt som kom fra Sparbu til Jämtland, den første bureiser der. Unn giftet seg med handelsmannen Sunvis Bjarm (Arnljots far).[3] Arnljots eldre bror het Vikar og skal ha falt i slaget ved Svolder i år 1000, der han var om bord i Olav Tryggvasons skip «Ormen lange». Han er omtalt i Olav Tryggvasons saga[4] som «Vikar fra Tiundaland», dvs Uppland.[5]
Arnljot var fredløs og holdt til i Jämtlandsskogene. Olav Haraldsson sendte skatteoppkrevere til Jämtland, der folk ofte var lite innstilt på å skattlegges, så oppkreverne måtte flykte for livet. To av dem traff Arnljot en vinterdag da de flyktet, og han hjalp dem å komme seg over Kjølen. Ski var eneste mulige fremkomstmiddel, men det gikk for tregt for disse to, så Arnljot tok dem like godt opp på sine egne ski. Senere tok Arnljot dåpen og falt i slaget på Stiklestad som Olav Haraldssons mann i 1030.
Bjørnsons dikt tar utgangspunkt i Snorres beretning, og bygger ut Arnljots biografi til en tragisk skikkelse med svære krefter, stor livsvilje og en søken etter et høyere formål med livet. I Bjørnsons dikt på femten lange sanger, er innholdet i den første og de syv siste basert på Snorre, mens midtseksjonen - med Arnljots «lære- og vandreår» blant annet «foran Sydens kloster» og «i nordhavs-tåken» - er Bjørnsons eget stoff.
Diktet veksler mellom ulike versemål og -rytmer. Diktsyklusen var av forfatteren dedikert til Nordens folkehøyskoler.
Diktet fikk blandet mottakelse. Bjørnsons venn H.C. Andersen fant det slitsomt å lese fordi det var «uden Riim og Gennemarbeidelse...Menneskene selv er taageagtige som Dampe fra opkogte gamle Saga-Skind.» Også norskhet og språk irriterte folk, og N.F.S. Grundtvig selv sa: «Hva vil han dog med sitt d'ikke-d'ikke?» Men folkehøyskolebevegelsen var begeistret og holdt mange opplesninger av og foredrag om diktet. Hans E. Kinck som ellers hadde lite til overs for Bjørnsons arbeider, beundret «Under Vår-flommen» som skildring av en sjelekrise. Vårflommen feier bort det gamle og gir plass til det nye; i et syn ser Arnljot kong Olav og utbryter at «han har mer enn sin egen styrke, høyere mål enn jeg; ham må jeg finne!»[6]
Arnljot Gelline er gitt en betydelig rolle i Olav Gullvågs stykke Spelet om Heilag Olav, som framføres på Stiklestad. Han er også protagonisten i den historiske treakters operaen Arnljot, skrevet av Wilhelm Peterson-Berger,[7] som oppføres hver sommer på Frösön i Jämtland. Med oppstart 3. august 1935 er Arnljotspelen Nordens lengst virksomme friluftsteater.[8]
Han har gitt navn til Arnljot Gelline-rennet eller «Gellinerennet», et skirenn som første gang ble avholdt 31. mars 1935[9] og feiret 50-årsjubileum i 1985.[10]
Referanser rediger
- ^ Olav den helliges saga, kap. 141, heimskringla.no
- ^ «Arnljot Gelline», Hvem er hvem i litteraturen (s. 17), Nasjonalbiblioteket
- ^ Arnljot Gelline: Historie
- ^ «Vikar fra Tiundaland, bror til Arnljot Gelline», sitert fra Olav Tryggvasons saga, kap. 94
- ^ «Tiundaland», det medeltida Sverige, utgitt av det svenske Riksarkivet
- ^ Francis Bull: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», Norsk literaturhistorie bind IV, 2. del (s. 577-78), Aschehoug
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Arnljot - opera» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2024 fra [1]
- ^ Arnljotspelen
- ^ Arnljot Gelline: Historie
- ^ Jubileumsbilde fra Gelinnerennet i 1985, Verdalsbilder.no