Fredløshet
Fredløshet, i norrøn tid kalt utlegd[1] og i middelalderen skoggang,[2] betegner en tilstand hvor en person er satt utenfor samfunnet etter et lovbrudd, og fungerte slik i vikingtiden og middelalderen, særlig utbredt i England (Robin Hood) og Skandinavia. Fredløse hadde intet rettsvern, det var straffbart å gi husly til fredløse, og man kunne drepe dem uten å risikere noen straff. Fredløshet ble derfor regnet som en av de hardeste straffene man kunne ilegges.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/76/Robin_Hood_and_Little_John%2C_by_Louis_Rhead_1912.png/250px-Robin_Hood_and_Little_John%2C_by_Louis_Rhead_1912.png)
Etter sin død kunne en fredløs passende gravlegges på stranden «der tidevannet møter torva», ifølge den eldre Gulatingsloven[3] som truer med fredløshet for den som sovner som vetevakt i ufredstid: «Hvis en hær kommer mens han sover, og vetene ikke brenner, da blir han utleg.»[4]
Fredløshet tilsvarer det romerske civiliter mortuus, når en levende person ble betraktet som om vedkommende var avgått ved døden, med bortfall av alle rettigheter.[5]
Ved middelalderens slutt tok folk en fredløshetsdom med stor ro, før de igjen søkte om å bli gjort «gilde menn og gjeve». Den danske ridder Ludvig Nielsen Rosenkrantz (1410 - rundt 1490) satt i en mektig posisjon som riksråd da det i 1486 kom for en dag at han hadde vært fredløs i 32 år.[6] «Ludvig Nielsen har i 32 år vært min fars og min fredløse mann,» uttalte kong Hans. Ridderen var dømt for grov vold mot bonden Peder Eriksen, men hadde unnlatt å betale bøtene til Eriksen og til kongen. Stormenn fikk i stand et forlik i 1486, så fredløsheten bortfalt.[7]
På Frederik IIs tid ble hadde folk heller ikke hastverk med å omgjøre en slik dom. Det gikk 11 år før en borger i Grenå førte vitner på at det i virkeligheten var et vådeskudd som hadde gjort hans sønn til drapsmann og fredløs. På den tid ble folk ofte dømt fredløse for å ha unnlatt å avlegge regnskap, betale en gjeld eller fraflytte en eiendom. En løsning var å betale et «fredkjøp» av kongen som da utstedte et «fredbrev» eller et «oppreisningsbrev».[8]
I 1719 endte en krangel om eiendomsrett til utmark med at Eivind Gudbrandsgard knivstakk Ola Øylien. Som drapsmann ble Eivind kjent som «Eivind Fredlaus» der han holdt seg skjult i fjellene mellom Hallingdal og Indre Sogn fra 1719 og frem til sin død i 1737.[9][10]
Krigshandlingene mellom Danmark og Norge i årene 1289-96 er kjent som «De fredløses krig», ettersom den norske kongen Eirik Magnusson allierte seg med de som var lyst fredløse i Danmark for drapet på kong Erik Klipping, kjent som mordet i Finderup lade.[11] (En lade er en låve.)[12]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ https://ordbok.uib.no/UTLEGD
- ^ Salvesen, Helge: «skoggang» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. januar 2022 fra [1]
- ^ https://forskning.no/religionshistorie-historie-kriminalitet/slik-sendte-vi-slemme-folk-til-helvete/358239
- ^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 45), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4
- ^ https://legal-dictionary.thefreedictionary.com/Civiliter+mortuus
- ^ Bruun, Henry: «Ludvig Nielsen Rosenkrantz» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [2]
- ^ Johannes Steenstrup: Fredløs (s. 395-96)
- ^ Johannes Steenstrup: Fredløs (s. 397)
- ^ https://www.nrk.no/osloogviken/gammel-drapshistorie-frister-turistene-1.266039
- ^ https://ut.no/turforslag/119512/steinstugu-til-eivind-fredlaus-al-i-hallingdal
- ^ Hørby, Kai; Olsen, Rikke Agnete: «De fredløse og Norge» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 27. januar 2022 fra [3]
- ^ «Lade», Danske ordbog