Proskripsjon (av latin proscriptio)[1][2] er en fredløs. Det å bli proskribert vil si at man blir offentlig identifisert og erklært fiende av staten. I praksis vil det å havne på en proskripsjonsliste bety fradømmelse av liv og eiendom. Ordet er sterkt politisk ladet og brukes ofte om statsgodkjente mord og forfølgelser. Proskripsjon involverer utslettelse av politiske rivaler eller personlige fiender, og ordet brukes ofte i forbindelse med voldelige revolusjoner eller konsolidering av makt.

Den proskriberte rojalist, 1651, maleri av John Everett Millais ca. 1853, hvor en kvinne tilhørende puritanismen skjuler en flyktende rojalistisk proskript i et hult tre under den engelske borgerkrigen.

Proskripsjonene i 82 f.Kr. rediger

En av de første proskripsjonene fant sted i 82 f.Kr., da Lucius Cornelius Sulla ble utnevnt som romersk diktator for å redde republikken. Sulla gikk ut og offentliggjorde opptegnelser over dem han anså som statens fiender, og listen ble publisert på Forum Romanum. Enhver mann på listen var dermed fratatt sitt romerske borgerskap og fratatt alt rettsvern. Det ble gitt dusør til enhver informant hvis opplysninger førte til en proskribert manns død, og den som drepte en proskribert mann, hadde rett til å få en del av hans eiendom, resten overgikk til staten. Ingen person kunne arve penger eller eiendom fra en proskribert mann, og en kvinne som var gift med en proskribert mann, kunne ikke gifte seg igjen etter hans død. Mange av proskripsjonens ofre ble halshugget, og hodene deres satt på staker oppstilt på Forum Romanum.

 Lister over bannlyste ble hengt opp ikke bare i Roma, men i hver eneste by i Italia. Intet sted gikk fri fra blodsutgytelse - intet gudshus, ingen gjestevenns arnested, intet familiehjem. Ektemenn ble slaktet i armene på sine koner, sønner i armene på sine mødre. Bare en liten del av de døde ble drept fordi de hadde pådratt seg andres vrede eller gjort seg til uvenn med noen; de fleste ble drept for sin eiendoms skyld, og selv bødlene pleide å si at den mannen ble drept på grunn av sitt store hus, den på grunn av sin hage, denne på grunn av sine varme kilder. 

Plutark, tidlig i det andre århundre e. Kr.[3]

Proskripsjonene i 43 f.Kr. rediger

Cicero var blant de henrettede under proskripsjonene i 43 f.Kr. under triumviratet Markus Antonius, Lepidus og Octavian, der 300 senatorer ble drept.[4] I Ciceros tilfelle ble hodet og høyre hånd utstilt på selve Rostra.[5]

Referanser rediger

  1. ^ «Proskripsjon», Bokmålsordboka
  2. ^ «proscription (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Goldsworthy, Adrian (2007): Ceasar, W&N, s. 61
  4. ^ Gundersen, Dag; Iddeng, Jon Wikene: «proskribere» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra [1]
  5. ^ Ciceros død