Wikipedia

John Everett Millais

John Everett Millais (født 8. juni 1829, død 13. august 1896) var en engelsk kunstner og illustratør. Et av hans mest bemerkelsesverdige og kjente malerier er Ophelia.

John Everett Millais
Født8. juni 1829[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Southampton[5][6]
Død13. aug. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Palace Gate[6]
London[5][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, fotograf Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Royal Academy of Arts (1896–1896) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy
Heatherley School of Fine Art
EktefelleEffie Gray (1855–1896)[8][9]
FarJohn William Millais[10]
MorMary Emily Evamy[10]
SøskenEmily Millais
Barn
8 oppføringer
John Guille Millais[8][10]
Sir Everett Millais, 2nd Baronet[10]
George Gray Millais[10]
Effie Gray Millais[8][10]
Mary Hunt Millais[10]
Alice Sophia Caroline Millais[8][10]
Sir Geoffrey William Millais, 4th Bt.[10]
Sophia Margaret Jameson Millais[10]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtSt. Pauls katedral
Medlem avRoyal Academy
Académie des beaux-arts
Royal Society of Portrait Painters
Akademie der Künste Berlin
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Offiser av Æreslegionen
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford
John Everett Millais på Commons
Sir John Everett Millais

Millais (uttales Mih-lay) ble født i Southampton i 1829 fra en prominent familie i Jersey. Hans store kunstneriske talent skaffet ham en plass ved det engelske kunstakademiet i en alder av 11 år, noe som savner sidestykke. Der møtte han blant annet William Holman Hunt og Dante Gabriel Rossetti som han dannet Det pre-rafaelittiske broderskap sammen med i september 1848 i sitt hjem i Gower Street i London.

Verker før broderskapet rediger

 
« Effie Millais» (1873) Perth Musum and Art Gallery

Millais' Christ In The House Of His Parents (Jesus i sine foreldres hus) (1850) var meget kontroversielt ettersom det var en realistisk portrett av en arbeiderklassefamilie som arbeidet i rotete snekkeri. Senere arbeid vekket også strid, men i mindre grad. Millais fikk en populær suksess med A Huguenot (En hugenott) (1852) som viste et ungt par som holdt på å bli splittet på grunn av religiøse konflikter. Han gjentok dette teamet i flere senere verker.

Alle disse tidligere verkene ble malt med stor oppmerksomhet på detaljene, ofte konsentrert rundt skjønnhet og naturalismens kompleksitet. I malerier som Ophelia (1852) skapte Millais en tett og utpenslet overflate basert på sammensmeltingen av naturalistiske elementer. Denne tilnærmingen har blitt beskrevet som en form for «billedlig økosystem».

Denne stilen ble lovprist av den prominente kritikeren John Ruskin som forsvarte pre-rafaelittene mot deres kritikere. Millais’ vennskap med Ruskin gjorde at han ble kjent med Ruskins hustru Effie og kort tid etter begynte hun stå modell for hans maleri The Order of Release. Etter hvert som han malte ble de to forelsket i hverandre. Til tross for at Effie hadde vært gift med Ruskin i mange år var hun fortsatt jomfru. Hennes foreldre mistenkte at noe var galt og saksøkte ektemannen for å få ekteskapet oppløst. I 1856 etter at ekteskapet med Ruskin opphørte ble Effie og John Millais gift.

Senere verk rediger

 
Ophelia (1852).

Etter at Millais var blitt gift begynte han å male i en bredere stil som ble fordømt av Ruskin som «en katastrofe». Det har blitt argumentert at stilskiftet var et behov hos Millais til øke sine inntekter grunnet at han hadde familie. Nådeløse kritikere som William Morris anklaget ham for «å selge seg» for å bli populær og rik. Hans støttespillere og beundrere pekte derimot på kunstnerens forbindelse med Whistler og Albert Moore og innflytelsen fra John Singer Sargent. Millais selv argumenterte at han hadde vokst og blitt mer sikker som kunstner, at han kunne male med større dristighet. I sin artikkel «Thoughts on our art of Today» («Tanker om vår kunst i dag») i 1888 anbefalte han kunstnere som Velázquez og Rembrandt som modeller for kunstnere å følge.

Malerier som The Eve of St. Agnes og The Somnambulist viste tydelig den pågående dialogen mellom kunstneren og Whistler som Millais var en sterk tilhenger av. Andre malerier som de fra slutten av 1850- og begynnelsen av 1860-tallet kan bli tolket som at han foregriper aspekter av Den estetiske bevegelsen. Mange av disse viste brede blokker av harmonisk arrangerte farger og er mer symbolske enn fortellende. Senere verker fra 1870-tallet og framover demonstrerte Millais’ ærbødighet for de gamle mestere som Joshua Reynolds og Velázquez som bidro til å revitalisere britisk kunst på 1700-tallet. Millais’ mest betydningsfulle blant disse vekere er The North West Passage (1874) og The Boyhood of Raleigh (1871), som viste Millais' interesse for emner knyttet til Storbritannias utforskningen og ekspanderende verdensimperium.

Hans siste prosjekt var å male en hvit, europisk jeger som lå død i det åpne, afrikanske steppelandskapet, hans kropp i kontrast til to mørke afrikanere. Fascinasjonen for det ville og ødslig er også tilstedeværende i mange av hans landskapsmalerier fra denne perioden som ofte viste et vilt og vanskelig og farlig terreng. Det første av disse, Chill October (1870) ble malt i Perth i Skottland, ikke langt fra hans hustrus familiehjem. Andre ble malt rundt om i Perthshire, i nærheten av Dunkeld og Birnam hvor Millais leide et herskapshus hver høst for å kunne gå på jakt og fisketur. Millais oppnådde stor popularitet med sine malerier av barn, spesielt Bubbles (1886) som er berømt, eller kanskje beryktet, for å bli brukt som reklame for såpe!

Illustrasjoner rediger

 
The North-West Passage (1874).

Bokillustrasjoner var også noe som Millais hadde en heldig grep om, spesielt for verkene til Anthony Trollope og poesibøkene til Lord Tennyson. Hans komplekse illustrasjoner av Jesus’ lignelser ble utgitt i 1864. Hans svigerfar bestilte glassmalerier basert på disse for en kirke i Perth. Millais illustrerte også for blader som Good Words og i 1869 ble han hyret som illustratør for en ny ukentlig avis kalt The Graphic.

Akademisk karriere rediger

Millias ble valgt som assosiert medlem av det engelske kunstakademiet i 1853 og ble snart valgt som fast medlem av akademiet og han var en prominent og aktiv deltaker. Han ble gitt den adelige tittelen baronett i 1885, den første kunstner som ble æret med arvelig tittel. Etter at Frederic Leighton døde i 1896 ble Millais valgt til president av akademiet, men han døde senere det samme året fra strupekreft. Han ble begravd i St. Pauls katedral.

Maleri rediger

  •  
    «The Proscribed Royalist», 1651-1853
    («Lord Lloyd Webber»)
  •  
    «The Black Brunswicker» (1860)
  •  
    «Esther» (1865) Private Collection
  •  
    «Vanessa» (1868)
    Liverpool Museums Service
  •  
    «John Campbell, 9th Duke of Argyll», National Gallery of Canada
  •  
    «Victory O Lord!» (1871)
    Manchester Art Gallery
  •  
    «Mariana»
  •  
    «John Henry Newman» (1881) National Portrait Gallery (London)
  •  
    «Effie Deans»
    Private Collection
  •  
    «The Knight Errant» (1870)
    Tate Britain, London
  •  
    «The Martyr of the Solway» (c. 1871)
    Walker Art Gallery, Liverpool
  •  
    «The farmer's daughter», c. 1863 [11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir John Everett Millais, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-John-Everett-Millais-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «John Everett (Sir) Millais», RKD kunstner-ID 56135[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 18713[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p17438.htm#i174379, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h i j The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ [1] Arkivert 3. juli 2014 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Daly, Gay: Pre-Raphaelites in love, Ticknor & Fields, New York. (1989)

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Everett_Millais&oldid=21016351»