Armando Diaz

Armando Diaz
Armando Diaz.jpg
Armando Diaz
FødtArmando Diaz
5. desember 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Italia Napoli, Kongedømmet Italia
Død29. februar 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Italia Roma Italia
Gravlagt Santa Maria degli Angeli e dei MartiriRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, politikerRediger på Wikidata
Parti PartiløsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet ItaliaRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Mikael den tapres orden, storkorset av Tårn- og sverdordenen[7], storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorsridder av Italias kroneorden, Ordenen Virtuti Militari, æresdoktor ved Universidade do Porto, storkors av Avizordenen[7]Rediger på Wikidata
TroskapItalia Kongedømmet Italia
Tjenestetid18801924
Militær gradGeneral
Deltok iDen italiensk-tyrkiske krig, Italiafronten, Slaget ved Piave, Slaget ved Vittorio Veneto, første verdenskrig

Armando Diaz (født 5. desember 1861 i Napoli, død 29. februar 1928 i Roma) var en italiensk hertug, general og forsvarsminister.

Diaz begynte sin militære karrière som elev ved militærakademiet i Torino, hvor han ble utdannet som artillerioffiser. Under den italiensk-tyrkiske krig tjenestegjorde han som oberst og sjef for 93. infanteri, og ble utnevnt til generalmajor i 1914. Ved utbruddet av første verdenskrig ble han utnevnt til overkommandoens operative avdeling og underlagt general Luigi Cadorna. Han ble utnevnt til to-stjernes general i juni 1916 og ble gitt kommandoen over 49. divisjon og senere 23. armekorps.

Ved den italienske fronten ble sentralmaktenes Caporetto-offensiv i oktober en katastrofe for italienerne og 8. november ble han utnevnt til Cadornas etterfølger som leder for generalstaben. Etter å ha stabilisert fronten langs Piave-elven, reorganiserte han restene av den italienske hæren og la opp motstanden på Monte Grappa og forsvaret langs Piave-elven. Diaz gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina. I 1918 ledet han de italienske styrkene under den store motoffensiven og til den avgjørende seieren i slaget ved Vittorio Veneto.

Relieffene i Liberty Memorial

Diaz var tilstede 1. november 1921 da grunnsteinen ble lagt ned i det såkalte Liberty Memorial i Kansas City i Missouri i USA. Sammen med Diaz var også generalløytnant baron Jacques fra Belgia, admiral David Beatty fra Storbritannia, feltmarskalk Ferdinand Foch fra Frankrike og den amerikanske generalen John J. Pershing. Blant talerne var den amerikanske visepresidenten Calvin Coolidge. I 1935 ble relieffer av Jacques, Foch, Diaz og Pershing lagt til minnestedet av kunsternen Walker Hancock.

Etter første verdenskrig ble Diaz senator og i 1921 ble han tildelt adelstittelen Duca della Vittoria («seierens hertug»). Benito Mussolini utnevnte ham til forsvarsminister i 1922 og han ble utnevnt til feltmarskalk. Da han ble pensjonert i 1925 ble han gitt ærestittelen Maresciallo d'Italia (marskalk av Italia).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Armando Diaz, biography/Armando-Diaz
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12103451b
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Armando Diaz, diaz-armando
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Armando Vittorio Diaz, 88144728
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ a b http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154

Eksterne lenkerRediger