Wikipedia

Anne Kjersti Befring

norsk jurist og forsker

Anne Kjersti Befring (født 1962)[3] er en norsk jurist og advokat som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der hun er ansvarlig for helserett og life science. Hun har også en bistilling ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.

Anne Kjersti Befring
Født1962[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseJurist, forsker, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
FarEdvard Befring[2]
NasjonalitetNorge

Befring har vært toneangivende når det gjelder utfordringer med organisering av helsetjenesten og helsetilbudet til befolkningen. Hun har tatt til orde for at systemet jevnlig må ettergås med sikte på å oppfylle befolkningens forventninger om et helsetilbud basert på ny kunnskap og teknologi. Befring var sentral under koronapandemien i arbeidet med å formidle hvordan lover og internasjonale avtaler skal og kan anvendes.

Utdanning rediger

Befring ble utdannet cand.jur. ved UiO i 1990 og tok sin doktorgrad samme sted i 2019. Hun har også grunnfag i historie med internasjonal politikk, og i psykologi.

Yrkesliv og verv rediger

Stillinger rediger

Hun arbeidet i 1990-årene som jurist i Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Helsedepartementet. I Helsedirektoratet fikk hun raskt lederansvar og har bidratt til å utvikle flere veiledere og tatt hånd om store prinsipielle saker.

Anne Kjersti Befring ledet arbeidet med helsepersonelloven i Helse- og omsorgsdepartementet fra 1996 til 1998. Fra 1998 til 2016 var hun ansatt som advokat, juridisk direktør og forhandlingsdirektør i Den norske lægeforening. Befring bygget opp en juridisk avdeling med kompetans til å forhandle avtaler, påvirke politisk og å ta rettsssaker på vegne av leger og legeforeningen. Av saker som har fått betydning kan omtales "narkotikaposendommen" fra 2013 som handler om taushetsplikten overfor politi, og en sak mot media som følge av at en lege ble hengt ut, feilaktig, for å fjerne friske organer fra mennesker. Begge sakene ble vunnet.

Hun bidro til å forhandle frem fastlegeordningen i 2000; ordningen trådte i kraft 1. juni 2001. Befring varslet i 2006 om den negative utviklingen av ordningen som hadde funnet sted etter de første gode evalueringene. Som forhandlingsdirektør frarådet hun å godkjenne de hemmelige protokollene mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter og arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne H i 2005. Saken endte i arbeidsretten, der Legeforeningen/Akademikerne vant frem med argumentasjonen om at hemmelighold førte til ugyldighet. Hun ledet forhandlings- og meklingsarbeidet da Legeforeningen for første gang gikk i streik om urimelige arbeidstid.

Doktoravhandling rediger

I 2014 ble hun stipendiat ved juridisk fakultet. Temaet for doktoravhandlingen som ble sendt inn i 2013 var persontilpasset medisin. Hun disputerte i mars 2019. I 2019 ble hun førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Regjeringsoppnevnte utvalg rediger

Anne Kjersti Befring var medlem av det regjeringsoppnevnte koronautvalget fra 2022 til 2023. Hun var også medlem av vaksineutvalget der flertallet som Befring tilhørte, gikk inn for å ta ut AstraZeneca-vaksinen. Denne viste seg siden for å representere en ikke ubetydelig risiko for unge mennesker.

Befring var videre medlem av pasientovergrepsutvalget, som foreslo flere lovendringer.

Befring var medlem av Aarbakkeutvalget (1998) som utredet alternativ medisin i Norge, vaksineutvalget i 2021 og pasientovergrepsutvalget i 2021/2022. Hun ble medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) i 2002 og ble nestleder i komiteen i 2022.

Familie rediger

Hun er datter av professor Edvard Befring.[4][5]

Bibliografi rediger

  • 2000: Lov om helsepersonell: kommentarutgave, Fagbokforlaget 1. utg[6]. – sammen med Bente Ohnstad; 2. utg. i 2001[7] og 3. utg. i 2010[8]
  • 2002: Jus for leger, Høyskoleforlaget – sammen med Nils J. Grytten og Bente Ohnstad[9]
  • 2004: Jus for jordmødre og sykepleiere, Høyskoleforlaget – sammen med Bente Ohnstad[10]
  • 2004: Jus for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, Høyskoleforlaget – sammen med Bente Ohnstad[11]
  • 2005: Lov om alternativ behandling: med kommentarer, Fagbokforlaget[12]
  • 2007: Jus i helse- og sosialtjenesten, Damm[13]
  • 2015: Helsepolitikk og ledelse: styringssystemet for staten, velferdsstaten og helsetjenesten, Cappelen Damm Akademisk[14][15]
  • 2015: Sentrale helserettslige emner, Gyldendal Akademisk – sammen med Morten Kjelland og Aslak Syse[16]
  • 2017: Helse- og omsorgsrett, Cappelen Damm Akademisk[17]
  • 2019: Helsepersonelloven, kommentarutgave, Fagbokforlaget – sammen med Bente Ohnstad
  • 2019: Persontilpasset medisin. Rettslige perspektiver. Gyldendal
  • 2020: Kunstig intelligens og Big data i helsesektoren, Gyldendal – sammen med Inger-Johanne Sand
  • 2022: Lov om alternativ behandling med kommentarer. Fagbokforlaget
  • 2022: Helseretten. Cappelen Damm
  • 2023: Pandemijuss. Gyldendal – sammen med Aslak Syse

I tillegg til egne bokutgivelser – alene eller sammen med andre – har Befring vært fagredaktør og forfatter for Karnov/Lovdata i forbindelse med publiseringen av ulike lovbestemmelser innen helseretten i perioden 2021–2022,

Referanser rediger

  1. ^ authority.bibsys.no, besøkt 1. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dagensmedisin.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Anne Kjersti Befring». www.rettsdata.no (norsk). Besøkt 9. november 2023. 
  4. ^ «Handlekraftig forhandler». Dagens Medicin (norsk). 12. mai 2006. Besøkt 26. oktober 2020. «- Foreldrene mine var nok forut for sin tid og tok oss alltid alvor, sier Anne Kjersti Befring, som er datter av spesialpedagogikkens «grand old man», professor Edvard Befring. - Jeg har alltid hatt en god coach i far. Men da jeg kom hjem og sa jeg ville studere jus, var hans første reaksjon: «Det blir altfor kjedelig for deg». Han var rask med å tilføye: «Om du er sikker på jussen, så støtter jeg deg selvsagt». Selv sørget Anne Kjersti Befring for å få med seg mer enn sin laud fra jusstudiet. Som 23-åring hadde hun sommerjobb som lensmannsbetjent i farens hjembygd Jølster, der hun fikk bruk for både forhandlingsevner og handlekraft når hun alene på vakt i tre politidistrikter måtte ordne opp med så vel nordfjordinger i nevekamp som fyllekjørere bak rattet.» 
  5. ^ MainaTeigmo (6. november 2018). «Forskningsdirektør vil ha ny gjennomgang av lov om alternativ medisin». iTromsø. Besøkt 19. november 2018. 
  6. ^ Befring, Anne Kjersti (2000). Lov om helsepersonell: kommentarutgave. Bergen: Fagbokforl. 
  7. ^ Helsepersonelloven: med kommentarer. Bergen: Fagbokforl. 2001. ISBN 8276747590. 
  8. ^ Helsepersonelloven: med kommentarer. Bergen: Fagbokforlaget. 2010. ISBN 9788245008128. 
  9. ^ Befring, Anne Kjersti (1966) (2002). Jus for leger. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN 8276343104. 
  10. ^ Befring, Anne Kjersti ) (2004). Jus for jordmødre og sykepleiere. Kristiandsand: Høyskoleforl. ISBN 8276343090. Befring, Anne Kjersti (2004). Jus for jordmødre og sykepleiere. Kristiandsand: Høyskoleforl. ISBN 8276343090. 
  11. ^ Befring, Anne Kjersti (2004). Jus for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Kristiansand S: Høyskoleforl. ISBN 8276343082. 
  12. ^ Lov om alternativ behandling: med kommentarer. Bergen: Fagbokforl. 2005. ISBN 8276749747. 
  13. ^ Jus i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Damm. 2007. ISBN 9788204115638. 
  14. ^ Helsepolitikk og ledelse : styringssystemet for staten, velferdsstaten og helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 2015. ISBN 9788202483425. 
  15. ^ Befring, Anne Kjersti (2015). Helsepolitikk og ledelse: styringssystemet for staten, velferdsstaten og helsetjenesten. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202483425. 
  16. ^ Sentrale helserettslige emner. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2015. ISBN 978-82-05-45723-2. 
  17. ^ Helse- og omsorgsrett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 2017. ISBN 978-82-02-42501-2. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne_Kjersti_Befring&oldid=24291991»