Bombingen av Vallø

luftangrep utført av britiske bombefly mot oljeraffineriet på Valløy i Vestfold i 1945
(Omdirigert fra «Angrepet på Vallø»)

Bombingen av Vallø var et luftangrep mot oljeraffinerietVallø utenfor Tønsberg by i Vestfold utført av britiske bombefly mot slutten av andre verdenskrig. Angrepet begynte omkring klokka 23.25 den 25. april 1945 da 119 fly plutselig dukket opp: 107 fire-motors Lancaster-fly og tolv mindre to-motors Mosquito-fly (markeringsfly) utsendt fra Bomber Commands femte gruppe ved basen Lincolnshire i England.[1] Raffineriet ble betydelig skadet og området rundt rasert: over 30 bolighus ble totalødelagt og tapet- og sandpapirfabrikken på halvøya ble utradert.[1] 53 nordmenn og et ukjent antall tyske soldater og russiske krigsfanger ble drept.[1]

Operasjon under andre verdenskrig
Bombingen av Vallø
Del av Norge under andre verdenskrig
Ruinen av Vallø Oljeraffineri på Valløy i Vestfold etter det britiske bombeangrepet natt til 26. april 1945.
Dato 25. april 1945
Sted Valløy
Formål
Gjennom et bombeangrep nøytralisere antatt produksjon av ubåtdrivstoff.
Resultat
Regnet som en suksess. Vallø Oljeraffineri og området rundt ble totalødelagt.
Parter
Storbritannias flagg RAF Bomber Command Tysklands flagg Wehrmacht
Styrker
?
Tap
0 Ukjent antall tyskere ble drept i angrepet.
Koordinater
Kart
Angrepet på Vallø
59°15′24″N 10°30′02″Ø

Vallø Oljeraffineri rediger

 
Vallø Oljeraffineri og lager i 1937.
 
Minekart over forsvarstillingene ved raffineriet i 1944

Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger få kilometer fra Tønsberg og har en industrihistorie som strekker seg tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert på stedet som Norges første raffineri. Der var ved den tyske invasjonen i 1940 et moderne og unikt industrianlegg i skandinavisk sammenheng.

Vallø oljeraffineri produserte drivstoff til biler og båter. Den nazistiske okkupasjonsmakten så raskt verdien av anlegget og bygde ut forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945 var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset. Vallø mottok likevel, i største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etterretningsrapporter fikk Vallø 18 000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, men tankene var mer eller mindre tomme da britene bombet raffineriet og bebyggelsen.

Opptakten til angrepet rediger

 
Tysk kart over minefeltene på oljeraffineriet 1944.

I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø. Det ble fra London sendt en forespørsel til blant andre motstandsmannen Gunnar Sønsteby om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart dieselolje for tyske ubåter. Svaret kom etter cirka en uke og avkreftet at det ble framstilt slikt drivstoff. Raffineriet produserte bare drivstoff for bruk i blant annet den norske fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste, som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.

Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, bekrefter opplysninger som kom frem etter bombingen, langt på vei britenes antagelser om at informasjonen fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. I ettertid fastslo blant andre Stein Klevan, som jobbet ved raffineriet, at det mot slutten av okkupasjonen ble laget drivstoff for ubåter ved Vallø.

Bomberaidet rediger

 
I alt 107 Lancaster bombefly og tolv Mosquito-fly fra det britiske flyvåpenets Bomber Command deltok i bomberaidet mot det tyskkontrollerte raffineriet på Valløy. Bildet viser Lancaster-fly i løs formasjon.

Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på toktet mot Vallø, hadde på forhånd fått beskjed om at de for all del måtte unngå å slippe bomber over boligområdet rett nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet, rapporterte om god sikt og gode bombeforhold. En del av de som kom senere, fikk sikten hindret av blant annet kraftig røyk fra oljetankene som var satt i brann.

Angrepet varte i rundt 20 minutter. Da det var over, viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveie og hadde havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det bare en håndfull av de ialt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av bygningene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess.

Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften ved raffineriet kom ikke i gang igjen før i 1950.

Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. Freden skulle komme allerede 8. mai, knappe to uker senere.

I Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte trusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative vinteren og våren 1945. På den annen side tyder mye på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå store, overordnede planer bak angrepet.

Oppryddingen rediger

 
Side fra Ingeniørvåpenets minekommandos «sluttrapport om oppryddingsarbeidene på Vallø industri og beboelsesområde» utført fra 18. juli til 2. november 1945 av blant annet flere hundre tyske krigsfanger.[2]
 
26. juni 1949 ble det ved Vallø kirke avduket et monument til minne om ofrene etter bombardementet. Minnesmerket er utført av Carl E. Paulsen.[3] Også kirken ble ramponert under angrepet, men klarte seg likevel.[1]

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter og liknende.

På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren ved Teie hovedgård. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddingsstyrken skulle bestå av tusen mann pluss en administrasjon på rundt 50. Det viste seg etterhvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke på grunn av stadige frigivelser og hjemsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2. november 1945, og allerede 3. november forlot tyskerne Teie.

På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper. Siden brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som for eksempel Vardås fort på Nøtterøy.

Etter oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned, var blitt fjernet, men det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø som det ikke ville være mulig å finne fram til. Det ble antatt at faren som eventuelt gjenværende miner representerte, ville forsvinne etterhvert, som resultat av naturlig nedbryting.

Etter ryddearbeidet utvidet Esso raffineriområdet nordover til Saltverksgaten.[1] Resten av området fra bryggene og opp mot Carl 15. gate ble industriområde for tapet- og sandpapirfabrikken og Vallø Mek. Verksted.[1] Aktiviteten ved raffineriet kom i gang igjen i 1950, men anlegget var ikke ferdig gjenoppbygd før i 1954.

For øvrig ble det så seint som 17. mars 2017 og igjen 29. mai 2019 funnet blindgjengere fra angrepet, udetonerte bomber på henholdsvis 450 og 250 kilo, under tomterydding ytterst på halvøya.[4][5]

Bilder fra før og etter oppryddingen på Vallø 1945 rediger

   
Valløy sett fra vest før bombingen og etter oppryddingen i november 1945.
   
Vallø nye kapell (bygd 1932) i april/mai 1945 og i november samme år.
   
Bombet hus før og etter oppryddingen juli–november 1945.
   
Bombeherjet område før og etter oppryddingen.

Bombeangrep også i 1940 rediger

Under krigen hadde Vallø Oljeraffineri anløp av store og små tankskip så vel som krigsskip og ubåter.[1] De allierte forsøkte imidlertid å stoppe aktiviteten ved anlegget bare ved to anledninger. Første gang var 26. april 1940 omkring klokka 00.35 da to engelske fly beskjøt raffineriet med mitraljøser og slapp brannbomber mot oljetankene.[1] Skadene var små. Andre gang var 25. april 1945 da over hundre bombefly la det meste av boliger og fabrikker på halvøya i grus og tok livet av både sivile og militære.

Det bodde rundt 400 mennesker på Vallø, men på grunn av bombefaren under krigen flyttet mange til slekt og bekjente i distriktet.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i «Bombing av Vallø ved to anledninger». Vallø og omegn Historielag. Arkivert fra originalen 10. mai 2021. Besøkt 18. oktober 2019. 
  2. ^ Ingeniørvåpenets minekommandos rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø 1945 hos Wikimedia Commons
  3. ^ «Reportasje fra avdukning av minnesmerket over Vallø-ofrene» (video). Filmavisen. NRK. 30. juni 1949. Besøkt 18. oktober 2019. 
  4. ^ Per Annar Holm; Jan Gunnar Furuly (17. mars 2017). «Hele Vallø er evakuert etter funn av britisk flybombe, nå skal den sprenges i sjøen». Aftenposten. NTB. Besøkt 1. juni 2019. «Bombeekspertene har vært på Vallø siden 18.30 fredag, og har bekreftet overfor politiet at det er snakk om en 1.000 punds britisk flybombe fra andre verdenskrig» 
  5. ^ «Politiet evakuerer beboere i Vallø etter bombefunn». Aftenposten. NTB. 30. mai 2019. Besøkt 1. juni 2019. «Politiet varsler at alle som bor nærmere enn 1000 meter fra et bombefunn på Vallø i Tønsberg må evakuere boligene sine før klokken 9 torsdag.» 

Eksterne lenker rediger