De Havilland DH 98 Mosquito
de Havilland DH 98 Mosquito var et britisk angrepsfly som ble utviklet av de Havilland i 1940. Den britiske luftgeneralen Sir Wilfrid Freeman ble så imponert over flyet at han bestilte 50 eksemplarer mens flyet ennå bare var på tegnebrettet. Flyet utmerket seg ved at det ble laget av tre som stort sett var limt sammen. I starten ble dette sett på som et steg tilbake i flykonstruksjon, men det ble etter hvert godtatt, og den lave produksjonsprisen gjorde det enda mer populært i den britiske luftkommandoen. Et ankepunkt var at flyet ikke hadde noen defensiv bevæpning, men kun satset på sin høye hastighet for å unnslippe fiendtlige jagerfly. Dette viste seg å være effektivt, og flyet ble en stor suksess.
De Havilland DH 98 Mosquito | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Angrepsfly | ||
Produsent | de Havilland Aircraft Company | ||
Første flyvning | 25. november 1940 | ||
Introdusert | 1941 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Royal Air Force Royal Canadian Air Force, Royal Australian Air Force | ||
Antall produsert | 7 781 | ||
Videreutviklet til | De Havilland DH 103 Hornet |
Flyet utmerket seg både i rollen som lett bomber og som jagerfly blant annet på grunn av at det ikke trengte jagerstøtte og at det hadde lang rekkevidde. Som jagerfly hadde Mosquitoene en bevæpning på fire .303 Browning maskingevær og fire Hispano 20 mm maskinkanoner i nesa. Det ble utover i krigsårene utviklet flere varianter av flyet som var spesielt tilpasset forskjellige oppgaver. Noen av de siste variantene kunne bære med seg bombelast på 1 800 kg fra Storbritannia til Berlin og tilbake, noe som var halvparten så mye som en stor B-24 Liberator kunne bære. Det er regnet ut at Mosquito kunne fly med denne bombelasten til Berlin, slippe bombelasten, returnere til Storbritannia og ta inn ny bombelast og drivstoff for så å fly til Berlin og slippe denne bombelasten, på den samme tiden det tok Stirling (Bomber Commands tregeste bombefly) å levere én bombelast. Mosquitoen trengte en femtedel av det mannskapet en B-24 trengte og hadde heller ikke bruk for jagerstøtte. Flyet hadde også sine svake sider, men er av mange regnet som et av de beste allierte kampfly under krigen.
Det var Mosquito bombefly som ble brukt under angrepet mot Gestapos hovedkvarter i Oslo, Victoria terrasse den 31. desember 1944 da en trikk på Drammensveien ble rammet. 78 nordmenn, og 27 tyskere omkom i angrepet.[1]
Den norske 334 skvadron og 333 skvadron som ble opprettet i Storbritannia under andre verdenskrig, ble utstyrt med Mosquito jagerbombere.
Flyet ble videreutviklet til De Havilland DH 103 Hornet. Dette ble utviklet under krigen, men kom ikke i ordinær drift før i 1946.
Spesifikasjoner (B Mk.IV Srs 2)
redigerTekniske data | |
---|---|
Mannskap | 2 |
Lengde | 12,47 m |
Vingespenn | 16,51 m |
Høyde | 4,65 m |
Vingeareal | 42,18 m² |
Vekt (uten last) | 6 490 kg |
Vekt (maksimalt) | 10 160 kg |
Motor | 2 × Rolls-Royce Merlin 21 (2 × 1 480 hk ) |
Ytelser | |
Maksimal hastighet | 549 km/t |
Rekkevidde | 1 786 km |
Marsjhøyde | 8 230 m |
Klatrefart | 9,5 m/s |
Referanser
rediger- ^ «Disse omkom i angrepet i 1944», fra NRK Brennpunkt 20. mars 2012
Litteratur
rediger- Birtles, Philip. De Havilland Mosquito: The Original Multirole Combat Aircraft. Stroud, England: Fonthill Media, 2017. ISBN 978-1-78155-494-4.
Eksterne lenker
rediger- (en) De Havilland DH.98 Mosquito – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) De Havilland Mosquito – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «De Havilland Mosquito: The wooden fighter-bomber that could do it all», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:13:15