Storkeiserlibelle

Storkeiserlibelle (Anax imperator) tidligere omtalt som «keiserøyenstikker», er den største av de europeiske øyenstikkerne og tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).

Storkeiserlibelle
Nomenklatur
Anax imperator Leach, 1815
Populærnavn
storkeiserlibelle (keiserøyenstikker)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Øyenstikkere
Underorden		Libeller
Familie		Storlibeller
Økologi
Habitat:		i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:		Europa, Asia, Afrika

Exuvie

Utbredelse

Storkeiserlibelle har vært utbredt i Europa nord til Danmark, men har i de siste årene også etablert seg i sørlige deler av Sverige og Finland. Det første norske eksemplaret ble oppdaget i Lindesnes, Vest-Agder i september 2013. Det er foreløpig ingen indikasjoner på permanente bestander i Norge, men arten forventes å etablere seg her i nær framtid. Den har vært i rask ekspansjon nordover de siste årene, den nådde Danmark første gang i 1994 . Arten er svært vidt utbredt, over det meste av Europa og store deler av Asia og Afrika.

Utseende

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er ca. 110 mm. Kroppen er 80 mm lang. De store fasettøynene har omtrent 10 000 fasetter (enkelt øyne). Hele øyenstikkeren har livlige, metalliske farger, den er den fargerikeste av de nordeuropiske storlibellene. Fasettøynene er blågrønne, thorax er skinnende grønn bortsett fra to trekantede, blå felter på ryggen rett foran det første vingeparet, bakkroppen skinnende blå med en svart ryggstripe.

Levevis

Storkeiserlibelle er gode flygere og kan fly lenge uten opphold. Den kan også foreta lange vandringer. Den flyr ofte høyt oppe i tretoppene, der de patruljerer innenfor sitt avgrensede område (revir). Den er predator (rovdyr) på andre mindre insekter som fluer, døgnfluer, vårfluer og sommerfugler. Den kan også ta enkelte vannymfer og mindre libeller, og rumpetroll som svømmer på grunt vann. Frambeina er litt framoverstilt og brukes til å ta byttet i lufta. Det er ikke uvanlig at byttet blir spist under flukten, uten at øyenstikkeren lander. De voksne øyenstikkerne er sterkt territorielle og forsvarer store territorier, slik at denne arten nesten alltid forekommer i lave tettheter. Andre arter av store øyenstikkere blir også jaget bort fra territoriet . Nymfene lever i grunne, varme, ofte næringsrike vann og dammer, også slike som tørker ut av og til. Arten stiller ikke strenge krav til vannmiljøet, men det bør finnes noen åpne vannflater og vannet må ikke være for dypt.

Storkeiserlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggleggningen skjer på små flytende blad eller gress i mindre dammer. De små nymfene (larvene) lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago). De beveger seg i vannet ved å svelge vann som de spruter ut fra analåpningen. De er også predatore, til å begynne med på andre insekter, men etterhvert også på små fisker. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. Livssyklusen er ett år.

Eksterne lenker

• (en) storkeiserlibelle i Encyclopedia of Life
• (en) storkeiserlibelle i Global Biodiversity Information Facility
• (no) storkeiserlibelle hos Artsdatabanken
• (sv) storkeiserlibelle hos Dyntaxa
• (en) storkeiserlibelle hos Fauna Europaea
• (en) storkeiserlibelle hos Fossilworks
• (en) storkeiserlibelle hos NCBI
• (en) Kategori:Anax imperator – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Anax imperator – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Anax imperator – detaljert informasjon på Wikispecies
• Storkeiserlibelle

Autoritetsdata