Alvar

biotop

Alvar [1] eller alvarmark er en type biotop, et biologisk miljø i et slettelandskep på fjell av kalkstein med tynt jordlag. Marka er ofte oversvømt på våren, og midtsommer er det gjerne tørke, og dette setter sitt preg på vegetasjon og dyreliv. Lav og mose er vanlig, mens det er sparsomt med trær og busker. Alvar-landskap forekommer i Nord-Europa på begge sider av Østersjøen og rundt de store sjøene i Nord-Amerika.

Alvar i Estland ved byen Keila.
Alvar ved Kinnekulle i Sverige. De fleste plantene er tilpasset kalkstein.

Begrepet AlvarRediger

Begrepet "alvar" har referanse til denne type biotoper i Skandinavia. Det største alvaret i Europa ligger på den svenske øya Öland og kalles Stora alvaret. Her har jordsmonnet de fleste steder svært begrenset tykkelse, bare 0.5 til 2.0 centimeter. I stor grad ligger kalksteinfjellet helt bart .[2][3] Alvar-landskapet på Öland er vernet som UNESCO Verdensarv.

Det er andre, mer lokale navn, for tilsvarende landformer. På engelsk brukes for eksempel pavement barren, selv om dette begrepet også er brukt for tilsvarende landformer basert på sandstein.[4] I Storbritannia kalles slike landformer limestone pavement og tynt dekket kalkstein er kjent som calcareous grassland.

ØkosystemetRediger

Det primære i alvar-landskapet er det tynne jordlaget. Flom og tørke er viktige begrensende faktorer som forhindrer mange arter fra å vokse, mens brann og beiting ofte er medvirkende faktorer. På begge sider av Østersjøen brukes alvar-landskapet ofte til beiteområder, mens i Nord-Amerika kan hyppige branner hindre utbredelse av skog.[5] Alvar-landskapet kan inndeles i ulike type lokaliteter bl.a. etter jorddybde. Mer krevende arter etablerer seg der jorda er dypere, mens andre fordrives til mindre produktive områder.[6] Sprekker i kalksteinen gir helt spesielle habitater som er beskyttet mot beitedyr, og her kan det etableres vokseområder for sjeldne bregner som Pellaea atropurpurea.

Alvar-landskap utgjør en liten andel av Jordens landbaserte økosystemer. I alt er det bare om lag 112 km2 i Great Lakes-bassenget, og mange av disse er sterkt påvirket av landbruk og annen menneskelig virksomhet. Mer enn halvparten av alt gjenværende alvar-areal er i Ontario. Det finnes mindre områder i New York, Michigan, Ohio, Wisconsin og Quebec.[7]

Alvar lokaliteter  i EuropaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ [1], Store norske leksikon
  2. ^ Hogan, C.M. (21. juli 2006). The Stora Alvaret on Öland. Santa Rosa, Ca.: Lumina Technologies. 
  3. ^ The Countryside in Eastern Smaland. KalmarSund Tryck. 1999. ISBN 91-630-7610-1. 
  4. ^ «New York: Adirondacks: Gadway Sandstone Pavement Barrens». The Nature Conservancy. Arkivert fra originalen 14. februar 2011. Besøkt 24. april 2010. 
  5. ^ Catling, P. M.; Brownell, V.R. (1998). «Importance of fire in alvar ecosystems – evidence from the Burnt Lands, Eastern Ontario.». The Canadian Field-Naturalist. 112: 661–667. 
  6. ^ Belcher, J. W.; Keddy, P. A.; Twolan-Strutt, L. (1995). «Root and shoot competition intensity along a soil depth gradient». Journal of Ecology. 83 (4): 673–682. JSTOR 2261635. doi:10.2307/2261635. 
  7. ^ Reschke, Carol; Reid, Ron; Jones, Judith; Feeney, Tom; Potter, Heather (1999). «Conserving Great Lakes Alvars» (PDF). Final Technical Report of the International Alvar Conservation Initiative. Chicago, IL.: Alvar Working Group, The Nature Conservancy. Arkivert fra originalen (PDF) 13. oktober 2008. 
  8. ^ Käärt, Ulvar (1. november 2010). «Meie sümbolmaastik loopealsed on hävimas». Eesti Päevaleht (Estonian). Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 13. desember 2016. 
  9. ^ Ratt, Kadri (14. november 2010). «Haruldased loopealsed on hävinemas». Postimees (Estonian). Besøkt 13. desember 2016.