Baltisk klint
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Baltisk klint (estisk Balti klint, russisk Балтийско-ладожский уступ, Глинт, Baltisjsko-ladozjskij ustup eller Glint) er en skrent av kalkstein på flere øyer i Østersjøen, i Estland og i Leningrad oblast i Russland. Området strekker seg cirka 1200 km fra Öland i Sverige gjennom kontinentalsokkelen til de estiske øyene Osmussaar og Suur-Pakri til Paldiski, så langs sørkysten av Finskebukten og elva Neva til områder sør for innsjøen Ladoga i Russland, der den forsvinner under yngre avleiringssediment. Klippene når opp til 55,6 meter over havet på Ontika i Kohtla kommune i Estland. Flere elver har gravet seg gjennom klippene, som Narva, Luga, Izjora, Tosna og danner mange fossefall og stryk. Valastefossen i Kothla kommune er den høyeste av dem med et fall på 25 meter.
På øyen Saare tilhører kalksteinsklippene en formasjon fra eopken silur, kjent under betegnelsen Silurbanken. Her er landskapet mindre sandformet enn lengre øst på Estlands nordkyst.