Postimees
Postimees er en estisk dagsavis med et opplag på mellom 61 000 og 72 000 og dette gjør avisen til Estlands nest største avis, etter løssalgsavisen SL Õhtuleht. Postimees betyr «postmann» eller «budbringeren».
| Postimees | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Estland[1] | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Format | Berliner | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1857 Dagsavis fra 1891 | ||
| Eier(e) | Schibsted (1998–2013) Postimees Grupp (2013–) | ||
| Grunnlegger(e) | Johann Voldemar Jannsen | ||
| Redaktør(er) | Merit Kopli | ||
| Språk | Estisk | ||
| Opplag | 61 000- 72 000 | ||
| Hovedkontor | Tallinn (1998–) Tartu (1886–1998) Pärnu (1857–1886) | ||
| ISSN | 1406-0981 | ||
| Nettsted | www.postimees.ee | ||
Historie rediger
Etter tillatelse fra Alexander II fikk Perno Postimees ehk Näddalileht trykketillatelse i 1856. Avisen kom ut i Pärnu i perioden 1857–1863 som et åttesiders ukeblad på estisk. Redaktør var Johann Voldemar Jannsen. Den andre estisk-språklige avisen som fikk trykketillatelse samme år, Tartu-avisen Tallorahwa Postimees, gikk inn etter bare to år.
I 1864 forlot Jannsen Perno Postimees, og ga sammen med forlagsmannen Laakman ut ei konkurrerende avis, Eesti Postimees, som snart ble mer populær enn Perno Postimees. Begge avisene var viktige i den estisk nasjonale bevegelsen i siste halvdel av 1800-tallet.
I 1882 solgte Jannsen Eesti Postimees, og denne ble i de neste tre årene redigert av Karl August Hermann. I 1884 kjøpte Karl August Hermann avisen, og flyttet redaksjonen til Tartu.
Pärnu Postimees eksisterte fram til 1885. Under ledelse av Hermann kom den nystartede avisen Postimees i Tartu som en etterfølger til Pärnu-avisen, først som ukeavis (1886/87), deretter 1887-91 tre ganger i uken. I 1891 ble Postimees den første estiske dagsavisen. Både Eesti Postimees og Postimees var talerør for motstanden mot tsarens russifisering av Estland. I 1896 solgte Hermann Postimees til et eiendomsselskap.
En medeier ble også den estiske journalisten og politikeren Jaan Tõnisson. Han ble gjennom Postimees en sentral person i presselandskapet i den selvstendige republikken Estland i 1918. Han var medeier i avisen fram til 1930 og avisen sjefredaktør i årene 1896 til 1935.
Da Estland ble besatt av Sovjetunionen i juni 1940 som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten, ble også pressefriheten avskaffet. Postimees kom da ut som et talerør for kommunistene, og ble 28. september 1940 erstattet av avisen Tartu Kommunist fram til 24. juni 1941, da Estland ble besatt av Tyskland under Operasjon Barbarossa. Under den tyske okkupasjonen av Estland utkom avisen fra 13. juli 1941 til 16. september 1944, fra august 1944 under navnet Uus Postimees, mens den fra 1945 tok tilbake det gamle navnet Postimees. Fra 1. mai 1948 og fram til 1990 ble den gitt ut som en kommunistisk avis under navnet Edasi («Fremad»).
Postimees i dag rediger
Etter den nye selvstendigheten ble Postimees utgitt på nytt i 1991. Eier er Eesti Meedia Gruppe, hvor det norske mediekonsernet Schibsted i dag eier 92,5 % av aksjene.
Til Postimees-gruppen hører også regionavisene Tartu Postimees, Pärnu Postimees, Sakala, Virumaa Teataja, Järvamaa Teataja og Valgamaalane. Fra og med 1995 kommer Postimees også ut i en intetnettutgave. Fra og med 2005 kommer det også en russisk-språklig utgave av dagsavisen, med et opplag på 25 000.
Hovedredaksjonen ligger i Tallinn, med regionkontor i Tartu og Pärnu.
Eksterne lenker rediger
- Postimees (på estisk og russisk)
- Schibsted-konsernet
- Eeste ajalehtede liit (Estonian Newspaper Association (på estisk og engelsk)
- ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, , ISSN 1406-0981, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/