Alkekonge (Alle alle) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den minste av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten er trolig den mest tallrike sjøfuglarten i verden. Den globale bestanden er anslått til cirka 15 millioner par.

Alkekonge
Nomenklatur
Alle alle
Link, 1806
Populærnavn
alkekonge[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieAlkefugler
UnderfamilieAlcinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:(arten er ikke egnet for vurdering av Artsdatabanken) NA — Ikke egnet
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: hekker på øyer
Utbredelse: sirkumpolar
Inndelt i
Alle alle

Beskrivelse

rediger

Alkekongen er en liten, tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Fjærdrakten er svart på oversiden og hvit på undersiden. Nebb og lemmer er svarte. Om vinteren blir arten hvit i strupen, på halssidene og på brystet. Den blir omkring 17–20 cm lang og veier typisk 130–200 g.

Utbredelse og atferd

rediger

Alkekongen er en høyarktisk art som hekker på Baffinøya i Canada, på Grønland, Jan Mayen og Svalbard, samt på Frans Josef Land, Novaja Semlja og Severnaja Semlja i Russland.

Arten lever i store kolonier på fjellrike kyster med isfritt hav. Den bygger sitt reir i fjellsprekker og under store steiner. Den legger oftest bare ett egg som paret sammen ruger i mellom 28 til 31 døgn. Når ungene er flygedyktige etter cirka 27 døgn, forlater de reiret sammen med hannen og flyr ut til sjøen.

Føden består i hovedsak av små krepsdyr, spesielt hoppekreps. Calanus glacialis dominerer i kalde vannmasser og Calanus finmarchicus (raudåte) i varme.

Underarter

rediger

Det er beskrevet to underarter; A. a. polaris, som hekker på Frans Josef Land, og den noe mindre A. a. alle, som forekommer innenfor resten av artens utbredelsesområde, inkludert Svalbard (der den er mest tallrike fuglearten).

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av alkekonge Alle alle for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 

Eksterne lenker

rediger