Den albansk-ortodokse kirke
Den albansk-ortodokse kirke eller den ortodokse kirke i Albania er den ortodokse nasjonalkirka i Albania. Den er en autokefal (selvstendig) særkirke innen den ortodokse kommunion. Med om lag en halv million medlemmer er den ortodokse kirke den største kristne kirka i Albania, men betydelig mindre enn islam. Kirkas overhode er erkebiskopen av Tirana, Durrës og hele Albania, for tiden Anastasios Jannoulatos (siden 1991).
| Den albansk-ortodokse kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedgren | Den ortodokse kirke | ||
| Grunnlagt | 12. april 1937 | ||
| Leder | Anastasios Giannoulatos (24. juni 1992) | ||
| Antall medlemmer | 500,000,[1] 700,000[2] | ||
| Livssyn | Ortodoks | ||
| Geografi | Albania | ||
| Hovedkontor | Tirana | ||
| Medlemskap | Kirkenes Verdensråd | ||
| Nettsted | www.orthodoxalbania.org | ||
Som liturgisk språk brukes albansk. Lengst sør i landet holdes noen gudstjenester på gresk. I den amerikanske diasporaen brukes også engelsk i liturgien.
Struktur rediger
Kirka er organisert i fire bispedømmer:
- Tirana og Durrës bispedømme
- Berat bispedømme
- Korça bispedømme
- Gjirokastra bispedømme
Albansk-ortodokse troende i USA er organisert i to diaspora-bispedømmer som ikke er del av den ortodokse kirke i Albania:
Historie rediger
Durrës (den gang Dyrrachion) var bispesete allerede i det 1. århundre, muligens grunnlagt av apostelen Paulus. Den første kjente biskopen var den hellige Astios, som led martyrdøden rundt år 100. Ifølge Nikea-konsilet (325) lå Durrës i Roma-patriarkatet, men den sørlige delen av landet havnet etter Romerrikets deling (395) i Østromerriket og dermed Konstantinopel-patriarkatet. Senest fra 400-tallet var Durrës et metropolitansete.
På 1400-tallet ble Albania innlemmet i Det osmanske rike og gradvis islamisert. De albanske bispedømmene ble løst fra Konstaninopel og i stedet lagt under Ohrid erkebispedømme. På 1400- og 1500-tallet utvandret mange kristne fra Sør-Albania til Sør-Italia, der de dannet den den italo-albanske kirke. Med opphevelsen av Ohrid erkebispedømme i 1767 ble de albanske bispedømmene igjen underlagt den økumeniske patriark (Konstantinopel).
Etter første verdenskrig og Albanias statlige uavhengighet i 1919 oppstod en bevegelse som krevde uavhengighet også på det kirkelige plan. Frem til da hadde biskopene vært grekere, og gudstjeneste ble holdt på gresk. 1921 ble fire greske biskoper utvist, 1922 ble albansk innført som liturgisk språk, og 1929 erklærte den albanske kirka seg for autokefal. Først i 1937 anerkjente den økumeniske patriark autokefalierklæringen. Frem til da måtte kirka derfor få viet sine biskoper av den serbisk-ortodokse kirke.
Med den italienske okkupasjonen av Albania i begynnelsen av andre verdenskrig i 1939 begynte en vanskelig tid også for den albansk-ortodokse kirke. De italienske okkupantene prøvde å tvangsforene den med den katolske italo-albanske kirka. Okkupasjonen tok slutt, men i 1943 overtok Enver Hoxha makta og gjorde etter hvert Albania til en ateistisk stat. Kirker, klostre (og moskeer) ble stengt og all religionsutøvelse forbudt. Brudd på forbudet med straffet med lange fengselsstraffer. Erkebiskop Damian Kokoneshi ble offentlig skamklipt og døde etter seks års fangenskap i 1973.
Ved gjeninnføringen av religionsfrihet i 1991 fantes det ingen gjenlevende biskoper og ikke noe rekrutteringsgrunnlag. Den økumeniske patriark oppnevnte en gresk metropolitt og i 1992 tre ytterligere greske biskoper. Siden 1998 har igjen tre albanere kunnet vies til biskoper. Den albansk-ortodokse kirke er fremdeles i en oppbyggingsfase med gjenopp- og nybygging av kirker. Den nye katedralen i Tirana stod ferdig i 2011.
Liste over metropolitter rediger
- Visarion Xhuvani (1928–1936)
- Kristofor Kisi (1937–1948)
- Pais Vodica (1949–1966)
- Damian Kokoneshi (1966–1973)
- Anastasios Jannoulatos (1991–)
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Albanian Orthodox Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
