Den italo-greske kirke
Den italo-greske kirke (eller italo-albanske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker gresk og albansk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den italo-albanske katolske kirke har omtrent 62 000 tilhengere, hovedsakelig i Italia.
Den italo-greske kirke | |||
---|---|---|---|
Hovedgren | Den romersk-katolske kirke, Østkirken | ||
Grunnlagt | 2. juni 1784 | ||
Livssyn | Katolisisme | ||
Geografi | Italia, hovedsakelig Calabria og Sicilia | ||
Land | Italia | ||
Nettsted | www.abbaziagreca.it |
Den italo-greske kirke er organisert i tre immediate strukturer, som vil si at de er direkte underordnet paven. Det er snakk om to eparkier og ett territorialabbedi, som alle ligger i Italia:
- Lungro eparki (albansk Ungra)
- Piana degli Albanesi eparki (albansk Hora e Arbëreshëvet)
- Santa Maria di Grottaferrata territorialabbedi
Klosteret ble allerede grunnlagt med bysantinsk («gresk») ritus i 1004, dvs. før det store skisma (1054) mellom den ortodokse (bysantinske) og den katolske (romerske) kirke. Klosteret beholdt etter skismaet den bysantinske ritus, men forble underlagt paven. Dermed har den italo-greske kirke i motsetning til de fleste andre orientalske katolske kirker aldri vært adskilt fra Roma. Tilhengerne av kirken var opprinnelig hovedsakelig personer med gresk opphav.
Kirkens øvrige sogn oppstod mot slutten av 1400-tallet, da rundt 40 000 albanere flyktet fra de osmanske erobringene til Italia. De slo seg ned i Syd-Italia og på Sicilia (se arbëreshë). Kirken skiftet dermed etter hvert karakter fra gresk til albansk. Det opprinnelige navnet den italo-greske kirke har derfor også veket for den nåværende betegnelsen, den italo-albanske kirke.
De to eparkiene med tilsammen 42 sogn ble opprettet i hhv. 1919 (Lungro) og 1937 (Piana degli Albanesi).
Referanser
rediger
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Italo-Albanian Greek-Catholic Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons