Gudetre
Gudetre (Ailanthus altissima) er et løvfellende tre i bittervedfamilien. Det er en av de få artene i denne familien som finnes utenom tropene.
| Gudetre | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ailanthus altissima (Mill.) Swingle | |||
| Populærnavn | |||
| gudetre[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lønneordenen | ||
| Familie | Bittervedfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | varierer mye | ||
| Utbredelse: | opprinnelig Kina | ||
Det blir opptil 20 m høyt. Stammen er rett og sylindrisk med kraftige, opprette greiner som danner en høy, kuppelformet krone. Rotskudd er vanlige. Barken er glatt og grå og har hos eldre trær ofte et mønster av krumme striper. Bladene er spredte, finnete og 30–60 cm lange. Det er 13–27 småblad; de er helrandete, men har 1–3 tenner på hver side av basis. Bladene har en ubehagelig lukt når de knuses.
Treet er som regel særbu, og hannblomstene sitter i store, tette, grønnlige klaser. Fruktene sitter i klaser på opptil 30 cm. De deler seg i enkeltfrukter med vinge som er 4 cm lange og 1 cm brede.
Gudetre vokser naturlig kun i nordlige og sentrale Kina, men er vanlig plantet i parker og langs gater i alle tempererte og subtropiske strøk. I Norge finnes det enkelte steder langs kysten i sør. Gudetre blir lett naturalisert og kan utkonkurrere den opprinnelige vegetasjonen. Arten sprer seg hurtig både med frø og vegetativt, og treet skiller ut et allelopatisk stoff som forgifter andre planter. Det betraktes derfor som en skadelig invaderende art i Europa, Nord-Amerika og andre steder.
Åmene til gudetrepåfuglspinner (Samia cynthia) lever på gudetre, og sommerfuglen er blitt introdusert sammen med treslaget rundt om i verden.
Galleri
rediger-
Bark -
Knopper -
Bladverk -
Blomsterstand -
Frukt
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 26. september 2023. Besøkt 26. september 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for gudetre Ailanthus altissima som LO (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
Litteratur
rediger- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 311. ISBN 82-10-01282-7.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 236–237. ISBN 82-512-0355-4.
- «Ailanthus altissima». Flora of China. Besøkt 9. mai 2015.
- «Ailanthus altissima (tree-of-heaven)». Invasive Species Compendium. Besøkt 16. oktober 2018.
- S.Y. Hu (1979). «Ailanthus» (PDF). Arnoldia. 39 (2): 29–50. ISSN 0004-2633. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2018. Besøkt 16. oktober 2018.
- L. Udvardy (2008). «Tree of heaven (Ailanthus altissima (Mill.) Swingle)». I Z. Botta-Dukát og L. Balogh. The most important invasive plants in Hungary. Vácrátót: HAS Institute of Ecology and Botany. s. 121–128. ISBN 978-963-8391-42-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gudetre i Encyclopedia of Life
- (en) Gudetre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gudetre hos Artsdatabanken
- (sv) Gudetre hos Dyntaxa
- (en) Gudetre hos ITIS
- (en) Gudetre hos NCBI
- (en) Gudetre hos The International Plant Names Index
- (en) Gudetre hos Tropicos
- (en) Kategori:Ailanthus altissima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ailanthus altissima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ailanthus altissima – detaljert informasjon på Wikispecies
