Vergina

(Omdirigert fra «Aigai»)

Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia. Byen ble etablert 1922 i kjølvannet av befolkningsutvekslingen med Tyrkia etter Lausannetraktaten og var en adskilt kommune fram til 2011 da den ble slått sammen med Veria (eller Veroia) under Kallikratisprogrammet.[1] Den er nå en kommunal enhet innenfor Veroia, med et areal på 69,047 km2.[2] Dagens moderne by Vergina er omtrent 13 km sørøst for midten av distriktet Veria og omtrent 80 km sørvest for Thessaloniki, hovedstaden i greske Makedonia. Byen ligger ved foten av fjellet Pieros, omtrent 120 meter over havnivået. Den hadde ved folketellingen i 2001 en befolkning på 1 197 innbyggere, noe som kun økte litt til 1 242 innbyggere i 2011.[3]

Vergina
   UNESCOs verdensarv   
Den mindre makedonske graven i nærheten av palasset i Aigai.
LandHellas’ flagg Hellas
StedFilippi
Innskrevet1996
Kriterium I, III
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 780
Vergina ligger i Hellas
Vergina
Vergina (Hellas)

Byen ble internasjonal kjent i 1977 etter at den greske arkeologen Manolis Andronikos året før hadde avdekket hva han hevdet var et gravsted for de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store. Funnet etablerte stedet som antikkens Aigai (Αἰγαί, Aigaí, latinisert som Aegae), den første hovedstaden i kongeriket Makedonia. Det var her Filip II ble myrdet i teateret i 335 f.Kr. og hvor hans sønn Aleksander ble utropt som konge. I motsetningen til så mange andre graver fra antikken hadde graven ikke blitt plyndret eller forstyrret. Stedet hadde også et omfattende kongelig palass. Det arkeologiske museum i Vergina ble bygget for å huse alle oldtidsgjenstandene som ble avdekket ved stedet, og har allerede blitt et av de aller viktigste museer i Hellas.[4]

Aigai har blitt listet UNESCO som en del av verdensarven for dens «eksepsjonelle vitnemål til en betydelig utvikling i europeisk sivilisasjon ved overgangen fra en klassisk bystat til keiserstrukturen til de hellenistiske og romerske periodene.»[5]

Historie rediger

 
Inngangen til Store gravhaug, Verginas museum.

Dagens Vergina ble grunnlagt i 1922 i nærheten av to små jordbrukslandsbyer, Koutles (gresk Κούτλες) og Barbes (gresk Mπάρμπες), tidligere eid av den tyrkiske bey i Palatitsa og hadde 25 greske familier av livegne. Etter Lausannefreden og forvisningen av de tyrkiske jordeierne ble jordeiendommene fordelt til den eksisterende befolkningen, og til 121 andre greske familier som kom fra Bulgaria og Lilleasia etter byttet av befolkninger mellom Hellas, Bulgaria og Lilleasia. Navnet for den nye byen ble foreslått av den daværende hovedstaden Veria som navnga den etter den legendariske dronningen av antikkens Berøa (også kalt for Berea eller Beroea), dagens Veria.

Vergina ligger nært inntil stedet til antikkens Aigai (latinisert som Aegae), en gang kongelig hovedstad i antikkens Makedonia, hersket av Argeadedynastiet fra omtrent 650 f.Kr. og framover. Ruinene av et annet Aigai, en av aiolenske dodecapolis, ligger 35 km sør for oldtidens Pergamon i oldtidens Aeolis, nå i Tyrkia.

Arkeologiske funn rediger

 
Larnax (gravkiste) av gull og den forgylte gravkronen til Filip II av Makedonia.

Arkeologer var interessert i åsene rundt Vergina så tidlig som på 1850-tallet, vel vitende om at stedet Aigai var i området og mistenkte at åsene kunne var gravhauger. Utgravninger begynte i 1861 under den franske arkeologen Leon Heuzey, økonomisk støttet av keiser Napoleon III av Frankrike. Deler av det makedonske kongelige palass til Antigonos III Doson (263-221 f.Kr.), delvis ødelagt av brann, ble avdekket ved Palatitsa som er bevart i hukommelsen som et kongelig sted i dens moderne navn. Utgravningene ble uansett oppgitt på grunn av risikoen for malaria.

I 1937 fortsatte Universitetet i Thessaloniki utgravningene under gresk kontroll. Flere ruiner av oldtidens palass ble funnet, men utgravningene ble stanset da det brøt ut krig med i Italia i 1940. Etter den andre verdenskrig ble utgravningene gjenopptatt, og i løpet av 1950- og 1960-tallet ble resten av det kongelige palasset avdekket. Den greske arkeologen Manolis Andronikos ble overbevist om at en åskam som ble kalt for «Store Tumulus» eller «Store gravhaug» (på gresk Μεγάλη Τούμπα) skjulte gravene til de makedonske kongene.

I 1977 foretok Andronikos utgravninger i seks uker ved «Store Tumulus» og fant fire gravkamre som han identifiserte som hittil urørte graver. Ytterligere tre ble funnet i 1980. Utgravningene fortsatte i løpet av 1980- og 1990-tallet. Andronikos hevdet at disse var gravstedene til de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store.[6] Andronikos fastholdt at en annen grav («Grav III») var den til Aleksander IV Aegus, sønn av Aleksander den store og Roxana, og denne har nå blitt grundig undersøkt av arkeologer. Funnet av den makedonske kongegraven har skapte strid knyttet dels til arkeologfaglige spørsmål rundt datering av funnet og dels til identifiseringen av kongen i graven.[7][8]

Museum og kulturgjenstander rediger

Museet som ble innviet i 1993 ble bygget for å beskytte gravene, stille ut kulturgjenstandene og vise gravhaugene slik de var før utgravningene begynte. Inne i museet er det fire graver og et lite tempel, heroon (gresk kultbygning) bygget som tempelet for den store graven til Filip II av Makedonia. De to viktigste gravene har ikke blitt plyndret og inneholdt de viktigste rikdommene i museet. Graven til Filip II ble avdekket i 1977 og besto av to rom.

Hovedrommet inkluderte en sarkofag i marmor, og i den var en larnax (en mindre kiste) gjort av gull på 24 karat og veide 11 kg. Inni larnax ble levningene til den døde funnet og en gullkrans med 313 eikblader og 68 eikenøtter som veide 717 gram. Inne i rommet ble det også funnet panopli, et komplett sett av rustning for den avdøde i gull og elfenben. Den rikt utskårne gravsengen, som han ble lagt på og senere brent, var det også redskaper i sølv for gravfesten. I forkammeret var det en annen sarkofag med en enda mindre larnax i gull som inneholdt restene til en kvinne omviklet i et klede av gyllen og purpur farge sammen med en forgylt diadem dekorert med blomster og emalje. Det var enda en delvis ødelagt av brenningen av gravsengen og på den en gyllen krans som representerte blader og blomster til en myrt. Over gravinngangen med dorisk søyler var det et veggmaleri som målte 5,60 meter og avbildet en jaktscene.

I 1978 ble et annet gravsted også oppdaget i nærheten av Filips grav og som tilhørte Aleksander IV, sønn av Aleksander den store. Den var noe mindre enn den førstnevnte og var heller ikke plyndret. Den var også arrangert i to deler, men kun hovedrommet inneholdt en kremert kropp. På en sokkel av stein ble det funnet en Hydria (vase) som inneholdt bein og levninger av et menneske og på denne en forgylt eikekrans. Det var også redskaper og våpen. En smal frise med et hestekappløp dekorerte veggene.

De to andre gravene hadde dessverre blitt plyndret. «Persefones grav» ble oppdaget i 1977 og selv om det ikke inneholdt verdifull gjenstander hadde dens vegger et vakkert veggmaleri som viste bortførelsen av Persefone av Hades. Den andre graven som ble oppdaget i 1980 er meget ødelagt og kan ha inneholdt verdifulle skatter og ikke minst kulturgjenstander ettersom den hadde en imponerende inngang med fire doriske søyler. Den ble reist på 300-tallet f.Kr. og arkeologene antar at den tilhørte Antigonos II Gonatas.

Verginasolen rediger

 
Verginasolen

På dekselet til Filip IIs larnax var det et symbol av en sol eller en stjerne og denne Verginasolen har blitt tatt som et symbol for greske Makedonia. Det ble et emne for internasjonal kontrovers i 1991 da den nylig uavhengige Republikken Makedonia brukte dette symbolet på sitt nasjonalflagg. Dette opprørte den greske befolkningen som så bruken av symbolet som en fornærmelse overfor sin historiske arv og at indirekte medførte et territorialt krav på Hellas. I 1995 ble Republikken Makedonia tvunget til å endre flagg.

Referanser rediger

  1. ^ Full tekst av loven 3852/2010 (Kallikratis-programmet) Arkivert 14. januar 2016 hos Wayback Machine. (PDF)
  2. ^ «Befolkning og bostedstatistikk ved folketellingen i 2001», inkludert areal og høyde over havet (PDF), Nasjonal statistikktjeneste i Hellas
  3. ^ «Vergína», City Population
  4. ^ Vergina opens doors to new Museum, Greek City Times
  5. ^ Inscription: The Archaeological Site of Vergina (Greece), UNESCO
  6. ^ Spesifisert, «Grav II». Mens det er allmenn enighet om stedets kongelige status har en del forskere identifisert graven som tilhørende Filip III Arrhidaeus.
  7. ^ Kildahl, Mari: «Kongegrav avslører arkeologers natur» Arkivert 2013-01-23, hos Wayback Machine., Forskning.no 3. januar 2013
  8. ^ Chilidis, Konstantinos (4. juli 2012): «Disputas: Hvordan kunnskap skapes i arkeologi», Arkivert 12. januar 2013 hos Wayback Machine., UiO, Institutt for arkeologi, konservering og historie

Eksterne lenker rediger