Aglais er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet som en underguppe av slekten Nymphalis. Den er oppkalt etter en kvinnefigur i gresk mytologi, Aglaia.

Aglais
neslesommerfugl (Aglais urticae)
neslesommerfugl (Aglais urticae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aglais
Dalman, 1816
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Flikvinger
Gruppe: Nymphalini
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, enger og hager
Utbredelse: Holarktisk
Delgrupper:

I Norge forekommer to vanlige og velkjente arter: neslesommerfugl og dagpåfugløye.

UtseendeRediger

 
Dagpåfugløye (Aglais io)

Middelsstore (vingespenn 40–60 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har lange, men glisne, oppstående hår. Vingene er store med flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oransje eller rødlig. «Neslesommerufugl-gruppen» har tre korte, svarte tverrflekker på forvingen og blå bord langs ytterkanten, vingene har også et brunt felt ved roten. «Dapåfugløye-gruppen» har store, blå øyeflekker på alle fire vinger. Undersiden er mørkt gråspraglete, noe som gir god kamuflasje. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

LevevisRediger

Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. I alle fall en del av artene har larver på brennesle (Urtica dioica) eller andre nesler. De piggete larvene lever gjerne selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder.

UtbredelseRediger

Slekten er utbredt i Holarktis.

Systematisk inndelingRediger

 
Aglais milberti, en nordamerikansk art
Treliste

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger