Aglais er en slekt av nettsommerfugler i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Slekten blir noen ganger regnet som en underguppe av slekten Nymphalis. Den er oppkalt etter en kvinnefigur i gresk mytologi, Aglaia.

Aglais
neslesommerfugl (Aglais urticae)
Nomenklatur
Aglais
Dalman, 1816
Populærnavn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieFlikvinger
GruppeNymphalini
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, enger og hager
Utbredelse: Holarktisk
Inndelt i

I Norge forekommer to vanlige og velkjente arter: neslesommerfugl og dagpåfugløye.

Utseende

rediger
 
Dagpåfugløye (Aglais io)

Middelsstore (vingespenn 40–60 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har lange, men glisne, oppstående hår. Vingene er store med flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oransje eller rødlig. «Neslesommerufugl-gruppen» har tre korte, svarte tverrflekker på forvingen og blå bord langs ytterkanten, vingene har også et brunt felt ved roten. «Dapåfugløye-gruppen» har store, blå øyeflekker på alle fire vinger. Undersiden er mørkt gråspraglete, noe som gir god kamuflasje. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

Levevis

rediger

Disse sommerfuglene er gode flyvere, som gjerne besøker blomster. I alle fall en del av artene har larver på brennesle (Urtica dioica) eller andre nesler. De piggete larvene lever gjerne selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. De overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder.

Utbredelse

rediger

Slekten er utbredt i Holarktis.

Systematisk inndeling

rediger
 
Aglais milberti, en nordamerikansk art
Treliste

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata