Adolf Mayer
Adolf Eduard Mayer (født 9. august 1843 i Oldenburg i Storhertugdømmet Oldenburg i Det tyske forbund, død 25. desember 1942 i Heidelberg i Tyskland) var en tysk kjemiker. Han var en av pionerene innen virologien.
| Adolf Mayer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Adolf Eduard Mayer 9. aug. 1843[1][2][3]  Oldenburg | ||
| Død | 25. des. 1942[1][2][3] (99 år) Heidelberg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, militært personell, kjemiker, universitetslærer, virolog, botaniker, soldat, agronom | ||
| Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Karlsruhe Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Julius Kühn | ||
| Far | Karl August Mayer | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1924–) (ekstraordinær medlem)[5] | ||
| Utmerkelser | Honorary doctorate of the University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna (1919)[3] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, utdannelse rediger
Adolf Mayer var sønn til Karl August Mayer og dattersønn til Leopold Gmelin. Han gikk på skolen i Mannheim. Årene 1860–1862 studerte han matematikk og kjemi (for blant andre Karl Weltzien) ved den tekniske høyskole i Karlsruhe. I 1862 ble han innskrevet ved universitetet i Heidelberg, der han ble promovert til doktor i 1864. Etter fortsatte studier i Gent (for August Kekulé) og innen den kjemiske industri i Belgia vendte han tilbake til Tyskland.
Karriere rediger
I Tyskland arbeidet han 1865–1866 som assistent ved universitetet i Halle, der han under innflytelse fra Julius Kühn begynte å vie seg til agrikulturkjemien. Årene 1867–1868 var han assistent ved den agrikulturkjemiske forsøksstasjonen i Karlsruhe. I 1869 habiliterte han seg i Heidelberg med avhandlingen Untersuchungen über die alkoholische Gährung, den Stoffbedarf und Stoffumsatz der Hefepflanze. Arbeidet ble bedømt av blant andre botanikeren Wilhelm Hofmeister og kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen.
Etter habiliteringen var Mayer privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1875 ble han utnevnt til professor der. I 1869 publiserte Mayer sitt verk Das Düngerkapital und der Raubbau, der han tilbakebeviste Justus von Liebigs teori om rovdrift, noe som gjorde ham ille sett blant sine kolleger.[trenger referanse] Dessuten skrev Mayer i denne perioden sitt hovedverk Lehrbuch der Agrikulturchemie, som ble et standardverk på sitt område.[trenger referanse]
I 1876 gikk Mayer over til en tjeneste som lærer i agrikulturkjemi og agrikulturteknologi ved landbrukshøyskolen i Wageningen i Nederland. I 1877 ble han forstander for den nylig grunnlagte statlige forsøksstasjonen, der han 1882–1886 bedrev pionerarbeide om tobakksmosaikkvirus. Det var nederlandske bønder som bad ham studere en spesiell sykdom som angrep tobakksplantene deres. Mayer publiserte i 1886 en studie om sykdommen, Über die Mosaikkrankheit des Tabaks, der han beskrev den i detalj.[6] Han demonstrerte at sykdommen kunne overføres ved hjelp av sevje fra en smittet tobakksplante som inoculum for å smitte friske planter. Det ble den gang tenkt at sykdommen ble spredt av veldig små bakterier eller toksiner,[trenger referanse] skjønt noen år senere ble det påvist at tobakksmosaikkviruset (TMV) var årsaken.
Mayer benyttet seg av mikroskop for å lete etter fungi eller bakterier i den infiserte sevjen, men kunne ikke finne noe, ettersom TMV er for liten til å bli sett av datidens mikroskoper. Mayer konkluderte likevel at den smittsome agens var en slags bakterie, og hevdet feilaktig at han kunne oppnå å frembringe et klart filtrat fra en infiserte sevjen ved gjentatt bruk av filterpapir. Filtrerinsaksperimenter ble utført av papir og den fineste porselens Chamberlandfiltere av Dmitrij Ivanovskij i 1892 og Martinus Beijerinck i 1898, og de viste at agens for tobakksmosaikksykdommen faktisk ikke lot seg filtrere ut.[trenger referanse] Martinus Beijerinck utmyntet uttrykket virus for å indikere at det her var noe annet enn en bakterie. I 1935 ble tobakksmosaikkviruset det første virus som ble krystallisert.[trenger referanse]
Til tross for at han hadde konkludert galt, var Mayers pionerarbeid et viktig skritt i oppdagelsesferden mot viruset og det som skulle bli den moderne virologi.[7]
Etter pensjoneringen i 1903 flyttet Mayer tilbake til Heidelberg, der han fortsatte sitt vitenskapelige arbeide.
Bibliografi (i utvalg) rediger
- Das Düngerkapital und der Raubbau: Eine wirthschaftliche Betrachtung auf naturwissenschaftlicher Grundlage (1869)
- Lehrbuch der Agrikulturchemie in vierzig Vorlesungen (2 bind, 1871)
- Der Kapitalismus in der Gelehrtenwelt (I: Sammlung von Vorträgen für das deutsche Volk, VI, 7, 1881)
- Die Lehre von den chemischen Fermenten oder Enzymologie (1882)
- Ueber die Mosaikkrankheit des Tabaks' (I: Die landwirtschaftlichen Versuchsstationen 32, sidene 451–467, 1886)
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b De geschiedenis van de Landbouwuniversiteit Wageningen, besøkt 5. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c boku.ac.at, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 775[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mayer, Adolf (1886). «Über die Mosaikkrankheit des Tabaks.». Die Landwirtschaftliche Versuchs-stationen. 32: 451–-467. Translated into English in Johnson, J., Ed. (1942) Phytopathological classics (St. Paul, Minnesota: American Phytopathological Society) No. 7, pp. 11–-24.
- ^ Lustig, Alice; Levine, Arnold J. (1992). «One Hundred Years of Virology». Journal of Virology. Washington, D.C.: American Society for Microbiology. 66 (8): 4629–-4631. PMC 241285
. PMID 1629947.; Zaitlin, Milton (1998). «The Discovery of the Causal Agent of the Tobacco Mosaic Disease» (PDF). I Kung, S. D.; Yang, S. F. Discoveries in Plant Biology. Hong Kong: World Publishing Co. s. 105–-110. ISBN 978-981-02-1313-8.
Litteratur rediger
- (de) Wolfgang Böhm: «Mayer, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 533 f. (digitalisering).
- David M. Knipe, Peter M. Howley, Diane E. Griffin: Fields Virology 2 Volume Set, Lippincott Williams & Wilkins, ISBN 978-0-7817-6060-7
- Just M. Vlak. Adolf Mayer: a pioneer in virology 125 years ago. s. 176.