Aarne Michaël Tallgren

Aarne Michaël (Mikko) Tallgren (født 8. februar 1885 i Ruovesi, Finland, død 13. april 1945 i Helsingfors) var en finsk arkeolog.

Aarne Michaël Tallgren
Mikko-Tallgren-1914.jpg
FødtAarne Michaёl Tallgren
8. feb. 1885[1]Rediger på Wikidata
Finland Ruovesi, Finland
Død13. april 1945 (60 år)
HelsingforsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ArkeologRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Bachelorgrad (1905), fil.lic. (1914), æresdoktor (1932)Rediger på Wikidata
Far Ivar Markus TallgrenRediger på Wikidata
Søsken O. J. Tuulio, Anna-Maria Tallgren, K. Z. TallgrenRediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Gravlagt ÅboRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Fagfeltarkeologi

A. M. Tallgren arbeidet ved Arkeologiske kommisjon ved Finlands nasjonalmuseum 1906–1920, tok filosofisk doktorgrad i 1914 og dosent i ural-altaisk arkeologi ved Helsingfors universitet i 1919, professor i arkeologi ved Dorpats universitet 1920–1923 (ble erstattet av den svenske arkeologen Birger Nerman, som var i stillingen 1923–1925) og den første innehaveren av professoratet i Finlands og de nordiske landenes arkeologi ved Helsingfors universitet i 1923.

Tallgren var internasjonalt sett i begynnelsen av 1900-tallet en av Nordens mest kjente arkeologer, banebrytende i sin forskning av østlige Russland og vestlige Sibir. Allerede i årene 1908–1909 arbeidet han i Russland, da han blant annet i 1909 reiste langs elvene Kama og Volga, noe som i 1911 resulterte i avhandlingen Die Kupfer- und Bronzezeit in Nord- und Ostrussland 1. I 1915 kom han tilbake til Russland og denne gangen til Enisejskis guvernement der han rettet seg inn på kulturmiljøene på begge sider av Uralfjellene. Ennå i dag ansees disse studiene og arkeologiske utgravninger som de beste fra denne regionen. Den russiske revolusjon kom allikevel å forhindre videre muligheter til en fordypning i emnet, selv om han på 1930-tallet besøkte landet igjen som da hadde fått navnet Sovjetunionen, en reise som han har beskrevet i en reiseskildring. A.M. Tallgren grunnla i 1926 tidsskriftet Eurasia Septentionalis Antiqua (som utkom i 12 nummer mellom 1926-38). I sin ungdom gjorde han også forskningsreiser, men da til museer og biblioteker, i blant annet London og Paris.

Kontinuitet, diffusjon og immigrasjonRediger

I 1912 lanserer Tallgren hypotesen at mälarøkser i Sentral-Russland (Kama-Volgaområdet) kunde ses som et uttrykk for en sterk svensk ekspansjon, med innflytelse på den sentralrussiske bronsealderkulturen. Nyere forskning poengterer at de kan oppfattes som den tekstilkeramiske kulturens øksetype. Kontakten kan ha blitt etablert ved denne kulturens vestgrense, i mellomsvensk og finsk miljø. I stedet for å indikere en svensk ekspansjon utgjør de et eksempel på diffusjon.

Spørsmål om den vestfinske bronsealderskulturens karakter, kulturforhold og etniske grunnvalg har lenge vært gjenstand for en diskusjon som i hovedsak har omhandlet den skandinaviske bronsealderens andel i kulturutviklingen. Men Tallgren lanserte hypotesen om at kystsonens bronsealderkultur måtte ses som et resultat av en direkte skandinavisk kolonisasjon, har Aarne Äyräpää og Carl Fredrik Meinander hevdet at bronsealderen i sørvestre Finland i alt vesentlighet avspeiler en kulturutvikling på innenlandsk grunn. Begge har imidlertid regnet med individuell immigrasjon som ikke har gitt opphav til egne samfunn.

A. M. Tallgrens søster Anna-Maria Christina Tallgren (1886–1949) var litteraturforsker, kritiker og oversetter; Helsingin Sanomats litteraturkritiker 1910–1925; essayist og kjenner av skandinavisk og fransk litteratur, gift med Erkki Kaila 1944.

Ella Kivikoski publiserte i 1954 en minneskrift på engelsk om Tallgren, som ble oversatt til finsk i 1960.

PublikasjonerRediger

  • Sägner och fornminnen från Kakskerta och Satava (1902) (I "Finskt Museum" 1902:4)
  • Tre nya bronsåldersfynd från Finland (1906) (I "Suomen Museo – Finskt Museum" 13:42–48)
  • Die kupfer- und bronzezeit in Nord- und Ostrussland I (1911)
  • Untamalan kalmisto (1914). (I "Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia" 35(15):1–9)
  • Collection Zaoussaïlov au Musée historique à Helsingfors I (1916)
  • Collection Tovostine des antiquités pré-historiques de Minoussinsk. Chapitres d'archéologie sibérienne (1917)
  • Collection Zaoussaïlov au Musée historique à Helsingfors II (1918)
  • Varsinais-Suomen pitkin ja poikki (1918)
  • Uépoque dite d'Ananino dans la Russie orientale (1919) (I "Finska fornminnesföreningens tidskrift")
  • L'âge du cuivre dans la Russie centrale (1920) (I "Finska fornminnesföreningens tidskrift")
  • Zur einwanderung der esten (1921) (I "Sitzungs-berichte der Gelehrten estnischen gesellschaft" 1921)
  • Zur archåologie Eestis (1923) (I "Acta universitatis Dorpatensis", 1923)
  • Suomen muinaisuus (1931) (I "Suomen historia I")
  • Varsinais-Suomen esihistoria (1931) (I "Varsinais-Suomen historia I")
  • Suomen skandinaavisesta pronssikaudesta (1937) (Foredrag for "Finlands Vetenskapsakademis" møte 25. januar 1937, publisert i ”Societas Scientiarum Fennica, Vuosikirja XV, B5”.)
  • Ethnogenesis (1939) (I ”Historian aita IX”)

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Finlands historia, 1. (1993)

Eksterne lenkerRediger

  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra {{{artikkel}}} i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.