«Regent» (1488)

«Regent» var en engelsk karakk bygget i Reading på bestilling av den engelske kongen Henrik VII som ønsket seg nye prestisjeskip etter at det gamle storskipet «Grace Dieu» ble truffet av lynet og brant opp i 1439. «Regent» ble ødelagt ved eksplosjon i slaget ved Brest den 10. august 1512.

«Regent»
Karriere
Skipstype		Klinkbygd firemastet karakk
Bygget		1488 ved Reding mot elven Rother i Kent
Kjølstrekking		1488
Sjøsatt		-
Operativ		1489 til 1491
Skjebne		Eksploderte i slaget ved Brest 1512
Tekniske data
Deplasement		600-1 000 tonn
Lengde		-
Bredde		-
Dypgående		-
Bestykning		225 skyts, de fleste mindre artilleriskyts
Mannskap		600 til 1 000 mann (usikkert)

Konstruksjonen

Henrik VII sendte sir Richard Guldeford til Reading der han lot en demning bli reist i elven Rother for å tømme en mindre vik for vann. Demningen bestod av jord og tømmerstokker som skapte en dokk for byggingen av det nye storskipet. Da storskipet var ferdigbygget, ble demningen fjernet slik at skipet kunne flyte ut på elven. Der ble det tatt i slep ut til en kai for å bli fullført med nye overbygninger og inventar. Opprinnelig var også det nye storskipet gitt navnet «Grace Dieu», men det ble endret til «Regent» i 1489.

Som forgjengeren var det nye storskipet klinkbygd, men større og helt nytt i konstruksjon som et rent artillerifartøy med sterkere struktur på overbygningene – akterkastellet og forkastellet – som ble forsterket for å tåle vekten av et stort antall mindre skyts samt mange skyteskår.

Ifølge de bevarte regnskapene fra byggingen hadde «Regent» fire master; forrest en fokkemast med en forstang, en stormast med storstang og storebramstang samt en mesanmast, akterut en mindre bonaventuremast og en klyverbom på baugsprydet.

Storskipet var et krigsskip med skipsartilleri og plass til et stort antall soldater. Til sammen 225 skerpentiner – mindre jernstykker som også var bakladerskyts med ammunisjon i et kammer som utgjorde bakstykket – ble satt ombord på «Regent». Skerpentiner varieres fra en mindre kanon montert på en gaffel slått ned i skipets rekke til et stort stykke på 2 tonn vekt.

Det er ukjent hvor stort «Regent» var, men trolig var skipet like stort som «Henry Grace à Dieu», som i deplasement var 200 tonn tyngre enn «Sovereign» (1488). Størrelsen på mannskapet varierte i årene mellom 1491 og 1512, men en inventarliste over utstyret i skipet er bevart for ettertiden. Inventarlisten forteller at lasten omfattet 200 langbuer med 400 pilkurver, 248 stakevåpen og 100 spyd, noe som betyr at det var minst 500 til 600 soldater ombord på storskipet.

Historien

Byggingen og sjøsettingen av «Regent», som var det største krigsskipet i Royal Navy og kongens presistjeskip, samt av det noe mindre «Sovereign», gjorde et stort innhugg i de kongelige inntektene. Men vedlikeholdet ble ikke mindre kostbart. De to skipene var så store at engelskmennene i 1496 måtte konstruere en tørrdokk i Portsmouth, som senere ble den engelske marinens viktigste flåtebase.

I 1489 seilte en engelsk krigsflåte på 18 skip ledet av «Regent» til Bretagne, men det kom ikke til noe strid utover mindre skjærmysler med de franske styrkene. «Regent» var også flaggskipet for ekspedisjonsflåten til Skottland i 1497, der det kom til mindre stridigheter som ikke er nærmere beskrevet for ettertiden. Skipet ble også satt inn i jakten på sjørøveren Andrew Barton i 1511, men deltok ikke i sjøstriden der Barton ble beseiret og drept av engelskmennene.

I 1512 allierte Henrik VIII seg med den såkalte Hellige Ligaen som hadde blitt en antifransk stormaktallianse, og startet en krig med Frankrike. «Regent» sluttet seg til den engelske krigsflåten ledet av admiral sir Edward Howard i mai 1512, og seilte med de 24 andre skip til farvannet utenfor Brest. Der under slaget ved Brest koblet «Regent» seg fast til det franske storskipet «La Cordelière» og innledet en blodig entringskamp. Idet engelskmennene hadde fått overtaket og var i ferd med å borde det franske skipet, ble stormasten skutt ned og falt over «La Cordeliére». En eksplosjonsaktig brann brøt ut på det franske skipet, og ilden spredte seg over til det engelske storskipet. Begge eksploderte og sank, med stort tap av menneskeliv ombord. Hvor mange som omkom i eksplosjonskatastrofen er ikke kjent, men det var trolig 600 til 1000 engelskmenn og 400 til 1000 franskmenn. Bare 200 overlevde, hvorav 180 fra «Regent».

«Regent» sank rett til bunnen utenfor Brest. Den ble erstattet med en kravellbygget karakk ved navn «Henry Grace à Dieu».

Litteratur

• David Loades The Tudor Navy 1992 ISBN 0-85967-922-5
• Arthur Nelson The Tudor Navy 1485-1603 2001 ISBN 0-85177-785-6
• Jørgen H. Barfod Flådens fødsel 1990 ISBN 87-87720-08-6