«Dannebroge»
- For linjeskipet fra 1850, se «Dannebrog» (1850).
«Dannebroge» var et dansk-norsk linjeskip som ble sjøsatt i 1692, fartøyet var oppkalt etter Dannebrogordenen. «Dannebroge» ble skutt i brann, eksploderte og sank under slaget i Køge bukt den 4. oktober 1710.
| «Dannebroge» | |||
|---|---|---|---|
 «Dannebroge» tar fyr under slaget i Køge bukt | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | skipsvrak, linjeskip | ||
| Bygget | ved | ||
| Flaggstat | Danmark | ||
| Eier | Søværnet | ||
| Rederi | Den dansk-norske marine, Søværnet | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 51,5 meter | ||
| Bredde | 13,3 meter | ||
| Dypgående | 6,4 meter | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Byggningen rediger
I 1690 hadde den nye byggmester for orlogsflåten, Henrik Span, overtatt etter Francis Sheldon og startet en massiv omstilling av infrastrukturen for skipsbyggeriet, som en utbygging av Københavns havn og et nytt verft, Nyholm, var anlagt på Refshalen øst for flåtens daværende havn. Det nye verftet kunne bygge større skip enn det gamle verftet på Bremerholm og fikk etter hvert tre beddinger. I 1691 la Span fram tegningen av et nytt linjeskip med to dekk for kong Christian V av Danmark-Norge. Skipstegningen, som er bevart til i dag, viste et stort skip hvor bakken hadde fire kanonporter forover og 9 kanonporter på skansen, der halvdekket og hyttedekket lå sammen, med 6 skyteskår på hver side. Konstruksjonen var en mellomting mellom en todekker og en tredekker, siden det artillerimessige var tillagt stor vekt på grunnlag av erfaringer fra Den skånske krig.
Kongen godkjente skipstegningen, og allerede den 6. oktober 1692 var orlogsskipet sjøsatt som det første fra Bradbænken på Nyholm. Det var Henrik Spans første, større prosjekt. Det var inspirert av nederlandsk byggemåte med bred, V-formet bunnstokk, men også av erfaringer fra den forrige krigen der generaladmiral Niels Juel hadde klaget over dårlige seilegenskaper og for mange kanoner på orlogsskipene i forhold til størrelsen. Det var et kompromiss mellom gode seilegenskaper, bestykning og størrelse, og kunne anses som et av de første med dansk særpreg istedenfor etter kun engelsk, nederlandsk eller fransk type.
Span hadde likevel hjelp fra en dyktig og kyndig huslærer, Ole Judichær, som var med under byggingen. Derfor bli Judichær i visse kilder ansett som den egentlige byggeren av «Dannebroge», mens hans funksjon egentlig var som læremester. Kort tid etter sjøsettingen ble Judichær utnevnt til fabrikkmester; i dag tilsvarer dette en stilling som skipskonstruktør.
Dannebroges ødeleggelse rediger
Den 4. oktober 1710, i slaget i Køge bukt under elleveårskrigen 1709-1720, som var den dansk-norsk-svenske delen av den store nordiske krig, seilte orlogsskipet under kommandør Ivar Huitfeldts kommando. Huitfeldt var en dyktig sjøoffiser av norsk opprinnelse. Det hersket usikkerhet om de dansk-norske krigsskipenes posisjoner og bevegelser, men det synes i dag klart at «Dannebroge» lå i den østlige delen av ankerplassen nær Køge bukts sørlige strender og det ser ut til at skipet hadde en gunstig posisjon for rask deployering.
Hvordan «Dannebroge» kom til sitt siste hvilested, er heller ikke mulig å si med sikkerhet fordi eksplosjonen som skjedde midt i Køge bukt ikke er mulig å stedfeste. Opplysningen om at Huitfeldt hadde kastet anker er møtt med skepsis av visse historikere som kom til at skipet hadde forblitt på ankerplassen til det eksploderte. Men på et stort linjeskip er det flere ankre av ulike størrelse, blant dem tre større, og som Niels Danielsen Trosner opplyser i sin dagbok, var bare ett anker med tau kappet for å få skipet under seil.
En myte i ettertiden, spesielt i norske omtaler av Dannebroges skjebne, er at besetningen bestod av en stor majoritet nordmenn, men dette er ettertrykkelig motbevist gjennom en gransking av mannskapslisten for skipet. Interessant nok var mannskapet vanligvis 680 mann, og var speilbilde av befolkningen i hele Danmark-Norge, medregnet de tyske hertugdømmer som Slesvig. Rundt en tredjedel eller mindre var nordmenn. Sykdom hadde i forveien redusert mannskapet til rundt 550 mann, og ettersom det er kjent at de norske matrosene var ekstra utsatt for sykdommer, spesielt hvis de var tvangsutskrevet i Norge, kan det ha vært færre nordmenn ombord.
Vraket etter «Dannebroge» rediger
«Dannebroge» hadde 94 verdifulle kanoner ombord og i 1714 og 1739 ble det berget flere kanoner fra vraket på bunnen av Køge bukt før posisjonen forsvant i glemsel. Først i 1872, etter en stormflo, ble vraket som allerede ved eksplosjonen var sønderknust, gjenoppdaget. Året etter kunne de lokale fiskere dykke ned på det. To år senere tok bergingsselskapet Svitzers Bjærgnings-Entreprise opp flere, tyngre kanoner. Flere av disse var svært gamle, som noen 14 punds «Gamle Konger» fra 1603 til 1607.
I 1980-årene ble det foretatt nye undersøkelser av vraket, men ennå den dag i dag er ikke vraket grundig utforsket ettersom det er svært ødelagt av brann og eksplosjon. Det er likevel håp om å kunne få bekreftet vrakets identitet blant annet ved hjelp av konstruksjonstegningene (som fortsatt finnes) og det spesielle akterspeilet med dekorasjoner.
Konstruksjon rediger
- Deplasement: Ukjent
- Lengde: 164 fot eller omkring 55 m
- Bredde: 42,6 fot
- Dybde: 17,3 fot
- Besetning: full besetning var 680 mann – skipet hadde 550 mann den 4. oktober 1710.
- Bestykning: 82 til 94 kanoner, med 24-punds som tyngste