Zuid-Beveland
Provins | Zeeland |
Kommuner | Borsele Goes Kapelle Reimerswaal |
Areal (totalt) - land - vann |
589,29km² 344,37km² 244,92km² |
Innbyggertall - Totalt - befolkningstetthet |
91.874 (1. juni 2005) 156 innb./km² |
Geografisk plassering | 51°27′N 3°35′Ø |
Offisiell website | www.Zuid-Beveland.nl |
Zuid-Beveland (no. Sør-Beveland) er en tidligere øy, nå halvøy, som ligger midt i den nederlandske provinsen Zeeland. Frem til 1903 var Zuid-Beveland en øy, den ble da knyttet til fastlandet via et jernbanedike for den Zeeuwse linjen mellom Roosendaal og Vlissingen som, sammen med riksvei A58, er en viktig forbindelse med resten av Nederland. Senere knyttet Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) Walcheren og Noord-Beveland til Zuid-Beveland. Byen Goes er øyens største tettsted. Ved siden av jordbruk (dyrking av hvete, poteter, sukkerbeter for produksjon av sukker og frukt) er fedrift (melk), fiskeri og østersdyrkning hovednæringene. Goes er Zuid-Bevelands sentrale by. Under den andre verdenskrigen fant harde kamper sted her, og da spesielt under slaget ved Schelde.
KommunerRediger
Kommune 1.Borsele 2.Goes 4.Kapelle 7.Reimerswaal |
Innbyggere 2005 22.427 36.762 11.665 21.020 |
Totalt areal 194,47 km² 102,13km² 49,61km² 243,08km² |
GeografiRediger
Zuid-Beveland er en i hovedsak landlig øy som ligger mellom tre regioner som er mer urbane (Randstad, Brabants byer og Flanderns rute). Zuid-Beveland ligger sør for Oosterschelde, nord for Westerschelde og deles nord-sør av to kanaler, i øst Schelde-Rijn-kanalen (som knytter havnen i Antwerpen, Belgia til elven Rijn ) og i vest kanalen gjennom Zuid-Beveland. Sistnevnte kanal går tvers over øyen, fra Hansweert til Yerseke. Med hensyn til andre provinser og øyer, grenser den i sørvest mot Walcheren, i nord mot Noord-Beveland og i øst mot den Noord-Brabantske kommunen Woensdrecht.
HistorieRediger
3. og 4. århundreRediger
Den største delen av Zeland ble oversvømmet, og Zuid-Beveland var praktisk talt ubebodd.
MiddelalderenRediger
Innpolderingen (no. tørrlegging av land) av Zeeland begynte for alvor fra det 11. århundre, noe som gjorde at oversvømmelser ikke gjorde like mye skade som tidligere. Jordsmonnet i Zeeland består hovedsakelig av fruktbar leirjord, en stor fordel for jordbruk. Den gode jorden er en av grunnene til at befolkningen langsomt, men sikkert blir mer velstående. I det 13. århundre begynner byer og tettsteder å vokse frem. De vanligste næringene er jordbruk og fiske.
16. og 17. århundreRediger
Mange krigshandlinger fant sted her under åttiårskrigen, videre var det flere oversvømmelser. Et eksempel er allerheiligenvloed 1. november 1570.
Den annen verdenskrigRediger
16. mai 1940 fant harde kamper mellom tyske og franske motoriserte enheter sted ved Kapelle, de franske troppene hadde kommet Nederland til unnsetning da tyskerne angrep. 17. mai 1940 ble 65 franske soldater begravet her av Kapelles innbyggere.
Etter den andre verdenskrig ble alle franske døde flyttet hit og begravet (på nytt). 16. mai 1950 ble kirkegården offisielt tatt i bruk. Totalt er 217 franske soldater begravet her, sammen med 20 marokkanske soldater som døde mens de tjenestegjorde i den franske hæren og en belgisk soldat.
WatersnoodRediger
Natten mellom 31. januar og 1. februar 1953 ble Zeeland rammet av den største oversvømmelsen på flere hundre år (watersnood). En stor del av øyen, og da i hovedsak byen Goes, ble mindre hardt truffet takket være at de lå høyere enn mange andre områder. Etter dette ble Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) planlagt og startet i 1960. Slik vil man forhindre at provinsen på ny settes under vann. Via dette prosjektet fikk Zeelands veinett flere ferge-frie tilknytninger til resten av Nederland.
InfrastrukturRediger
Zuid-Bevelands viktigste veiforbindelse er riksvei A58, som forbinder Eindhoven og Vlissingen med hverandre. Oesterdemningen forbinder øyen med Tholen. Videre er jernbanelinjen Zeeuwse linje mellom Bergen op Zoom og Vlissingen, med en godslinje fra Goes til Sloe en viktig forbindelse med resten av Nederland. Sloe er forøvrig Zeelands mest industrialiserte område. Fergen som tidligere transporterte kjøretøyer og personer mellom Breskens og Vlissingen transporterer etter at Westerscheldetunnelen ble åpnet fotgjengere og (motor)syklister. Westerschelde brukes av større skip som seilingsrute til Antwerpen, men på grunn av alle sandbankene er det her vanlig at skipene bruker los.