Oesterdemningen

Oesterdemningen (ned.: Oesterdam, oester er nederlandsk for østers) er en 11 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltaplan) som ligger mellom øyene Tholen og Zuid-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland. Demningen forbinder fylkesveiene N286 og N289 med hverandre. Da Oesterdemningen ble åpnet av dronningens kommissær i Zeeland 6. november 1989, var den lengste demningen i Deltaprosjektet ferdig etter en byggetid på 10 år.

Oesterdemningen
Land		Nederland
Oppkalt etter		Østers
Oesterdemningen 51°28′21″N 4°13′16″Ø
Oesterdemningen på Commons

Demningen selv består av de følgende delene:

1. den sydlige delen som ligger ved Zuid-Beveland og Kreekraksluizen,
2. åpningen Marollegat mellom den sydlige delen og Speelmansplaten,
3. delene Speelmansplaten 1 og 2,
4. Bergse Diepsluis på arbeidsøyen og
5. åpningen Tholense Gat mellom Tholen og Bergse Diepsluis.

Regjeringens avgjørelse om å la Oosterscheldekeringen være delvis åpen førte til at flere demninger måtte bygges lengre øst om man skulle være relativt sikre på at områdene ikke skulle oversvømmes igjen. Takket være disse demningene kunne også et løfte Nederland hadde gitt Belgia i 1968 bli holdt, en «vannvei» uavhengig av tidevannets vekslinger skulle bygges mellom Rotterdam og Antwerpen. Denne skulle være uavhengig av tidevannets vekslinger. Belgia hadde holdt sin del av avtalen da de bygget Schelde-Rijnkanalen og nå hadde Nederland gjort sitt.

Sammen med Philipsdemningen, Markiezaatskade, Bathse spuisluis og Bathse spuikanaal faller denne demningen under det som kalles kompartimenteringsarbeidene. Disse ble anlagt for å forhindre at sand- og leirebanker (ned.: schorren og slikken) skulle komme til å lide når tidevannet ikke lengre hadde fritt spill i Oosterscheldes delta. Oesterdemningen er viktig for ferskvannshusholdningen i Zeeland og Noord-Brabant, den skiller saltvann og ferskvann. Sammen med Philipsdemningen sørger Oesterdemningen for at Oosterschelde deles opp slik at tidevannets bevegelser kommer mer overens med situasjonen før Nordsjøen ble stengt ute fra elvedeltaet. Man anser også at demningene reddet østersdyrkingen i Yerseke, da østersdyrkerne er avhengige av tidevannet for deres avlinger. Det siste, men ikke minst viktige var at demningene beskytter områdene innenfor mot høyvann og springflo.

En kunstig innsjø på 1000 hektar, Zoommeer, ble til da demningen ble stengt. Den er en del av Rijn-Scheldekanalen. Man håpet på denne måten å få vannivået i Oosterschelde til å bli 2,7 meter høyere.

Konstruksjon

10. april 1979 ble arbeidet på demningen satt ut på anbud, det første som ble gjort etter denne fasen var å anlegge en arbeidsøy syd for øyen Tholen, der Bergse Diepsluis skulle bygges. Etter at øyen var ferdig, 1. juli 1980, begynte man å bygge den sydligste delen av demningen. Den er 3,25 kilometer lang og ligger ved Zuid-Beveland, vest for Kreekrakslusene. I juni 1984 begynte man å bygge de to nordlige delene over sandbanken Speelmansplaten. De strekker seg fra arbeidsøyen mot sør og er totalt 5,4 kilometer lange (4,15 og 1,25 kilometer). Dette arbeidet ble avsluttet i mai 1986.

Det som nå måtte gjøres var å stenge de to åpningene som vannet fremdeles strømmet gjennom, Marollegat og Tholense Gat. Marollegat var omtrent 1 kilometer langt, og ble stengt 6. juni 1985. Deretter fulgte Tholense Gat mellom øyen Tholen og Bergse diepsluis. Metoden som ble brukt var å fylle det med sand, noe som ble billigere enn å fylle det med sten slik som man blant annet gjorde da Brouwersdemningen ble bygget. Etterhvert som åpningen ble mindre, ble strømmen sterkere. Til slutt var det bare 100 meter igjen, men med en meget sterk strøm kunne dette bli en kostbar del av demningen. Det ble bestemt at man skulle vente med å stenge det siste stykket inntil Oosterscheldekeringen var ferdig. Da kunne man redusere innflytelsen tidevannet hadde på Oosterschelde og dermed vannstrømmen gjennom Tholense Gat. Slik kom tidevannet til å spille en mindre dominerende rolle under byggingen. 23. oktober 1986 ble denne åpningen stengt.

Fra 15. september 1988 var demningen åpen for veitrafikk, mens den offisielle åpningen ble foretatt 6. november 1988 av dronningens kommissær i Zeeland, dr. C. Boertien.

Bergse Diepsluis

Mens arbeidet med å stenge de to siste åpningene pågikk ble Bergse Diepsluis bygget, den er beregnet på fiskebåter og lystfartøy. 1. oktober 1986 ble den åpnet for trafikk.

Når slusen er i bruk, er det alltid mulig at saltvann sluses til ferskvann og omvendt. Dette var ikke ønskelig, vannet i Zoommeer måtte ikke bli (for) salt. I første omgang ble ikke et system for å skille salt- og ferskvann anlagt, det ble fjernet fra prosjektet av økonomiske årsaker. Senere forandret man mening, og 26. september 1994 ble systemet tatt i bruk.

Slusene var meget komplekse å bygge, de ble utstyrt med et pumpe- og rørsystem som sørget for at utvekslingen av salt- og ferskvann mellom Oosterschelde og Zoommeer ble minimal. For å få til dette gjorde man bruk av prinsippet at ferskvann er lettere enn saltvann (1,00 kg/dm³ mot 1,03 kg/dm³) og dermed vil saltvannet synke. Om et skip som befinner seg i den stengte slusen skal fra Zoommeer til Oosterschelde, pumpes laget med ferskvann bort mens saltvann pumpes inn fra undersiden av slusen. Når vannivået i slusen er like høyt som vannet i Oosterschelde åpnes slusedørene slik at skipet kan seile videre. Det er ikke til å unngå at noe ferskvann blir sluset inn i Oosterschelde hver dag, men dette har ingen betydning for biotopene der.

Eksterne lenker

• Om Oesterdemningen (engelsk)