Wikipedia

Zoologi

læren om dyr
(Omdirigert fra «Zoologisk»)

Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder. Ordet er avledet av gammelgresk ζῷον (zōon – dyr) og λόγος (logos – kunnskap). Kunnskap om dyr er trolig en av de eldste kunnskapene mennesket har, men ble først formalisert som et fag i opplysningstiden.[1] Som med de øvrige biologiske fagene skjøt zoologien virkelig fart med Carl von Linnés klassifisering i Systema naturæ. Med Charles Darwins Artenes opprinnelse fra 1859 fikk zoologien en teoretisk underbygging som har preget zoologi og de øvrige biofagene siden.[2]

Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag

Forskning rediger

Zoologisk forskning foregår på en rekke felter, som spenner fra arbeider på gen- og celle-nivå til arbeider som handler om hele dyrearter eller grupper av arter og deres miljø. Systematikk innenfor dyreriket omfattes også av zoologien.

Adferdsbiologi rediger

Dyreadferd eller etologi er studiet av dyrs adferd under naturlige forhold, i motsetning til behaviorisme som er tar seg av dyrs adferd under laboratorieforhold.[3] Adferdsbiologer er særlig opptatt av utviklingen av adferd og å forstå adferd i evolusjonær sammenheng. Roten til fagfeltet ble lagt av Charles Darwin i The Expression of the Emotions in Man and Animals fra 1872, og som har påvirket mange adferdsforskere.[4] Moderne adferdsbiologi skriver seg fra arbeidene til Nikolaas Tinbergen, Konrad Lorenz og Karl von Frisch i tiårene etter andre verdenskrig.

Anatomi rediger

 
Hundeanatomi fra Handbuch der Anatomie der Tiere für Künstler.

Dyreanatomi, noen ganger kalt zootomi er læren om hvordan dyr er bygget. De forskjellige måtene dyr er bygget på, og navnene på strukturer (slik som fasettøyne, ytre skjelett, bløtdyrenes kappe og pigghudenes silplate) er alle deler av dyreanatomien.[5] Beslektede dyr viser ofte varianter av samme bygningstrekk, og studien av disse variasjonene og hvordan enkeltorganer har forandret seg gjennom evolusjonen kalles komparativ anatomi. Studiet av slike slike trekk som kan finnes hos fossiler, slik som skalletaket hos virveldyr, er viktig i paleontologien.[6]

Enkelte dyrearters anatomi har økonomiske betydning. Særlig gjelder dette anatomien til tamdyr, og både for eksempel hundens og hestens anatomi er egne forskningsfelter. Disse feltene er også en del av veterinærstudiet som fag.[7]

Biogeografi rediger

Biogeografi er studien av fordelingen av organismer på Jorda.[8] Fagfeltet fokuserer på hvordan platetektonikk, klima, dyrs vandinger og fylogenetikk påvirker utbredelsen til forskjellige arter. Utbredelsemønsteret av dyrearter var en viktig del av grunnlaget for evolusjonsteorien. Grunnlaget for faget ble lagt av Alfred Russel Wallace, som oppdaget evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin.[9]

Evolusjon rediger

Evolusjonær zoologi er studiet av hvordan dyrearter oppstår og er beslektet med hverandre, og hvordan artene forandrer seg over tid. Studiet baserer seg på mange disipliner, særlig paleontologi og genetikk.[10][11] På 1980-tallet kom også studiet av fosterutvikling med i fagfeltet gjennom evolusjonær utviklingsbiologi.[12]

Fysiologi rediger

Fysiologi er studiet av de mekaniske, fysiske og biokjemiske prosessene i levende organismer. Dyrefysiologi ser ikke bare på enkeltprosesser, men prøver å forstå hvordan disse virker sammen og organismen fungerer som et hele. Særlig er gangen «fra struktur og funksjon» viktig.[5]

Fysiologi blir gjerne delt inn i dyrefysiologi og plantefysiologi, men en del av de fysiologiske prosessene er felles for alle levende organismer. Særlig gjelder dette prosesser på celle-nivå. For eksempel vil studier av mange prosessene i en gjær-celle være felles med dem i våre egne celler. Dyr som er beslektet med oss vil ha like grunnleggende fysiologiske prosesser, og mye av det vi vet om menneskets fysiologi kan studeres hos andre virveldyr (og særlig pattedyr), for eksempel nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemer, åndedrettssystemet og sirkulasjonssystemet.[13]

Klassifisering rediger

Dyresystematikk dekker kategorisering av dyrearter og er en del av den biologiske systematikken og bygger på evolusjonært slektskap mellom arter. Faget strekker seg helt tilbake til antikken. Dyresystematikken dekker både navngiving av nye dyrearter og plassering av artene i et hierarkisk system (biologisk klassifikasjon). Det finnes flere innfallsvinkler til systematikk, særlig linnéisk systematikk og fylogenetisk nomenklatur. Navngivingen av dyr er styrt av International Code of Zoological Nomenclature.[14]

Faginndeling rediger

Zoologien blir gjerne videre delt inn i grupper, som for eksempel:

Se også rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Magner, L.N. (2002): A History of the Life Sciences, CRC Press. 3. utgave, side 133–144. ISBN 0824708245
  2. ^ Dobzhansky, T. (1973): Nothing in Biology Makes Sense Except in the Light of Evolution. American Biology Teacher no 35, side 125-129
  3. ^ «Definition of ETHOLOGY». Merriam-Webster. Besøkt 30. oktober 2012. «2 : the scientific and objective study of animal behaviour especially under natural conditions» 
  4. ^ Black, J (juni 2002). «Darwin in the world of emotions» (Free full text). Journal of the Royal Society of Medicine. 95 (6): 311–3. PMC 1279921  . PMID 12042386. doi:10.1258/jrsm.95.6.311. 
  5. ^ a b Lawson, R. (2009). Anatomy and Physiology of Animals. Wikibooks. 
  6. ^ Kant, G. & Carr, R. (2000). Comparative Anatomy of the Vertebrates. McGraw-Hill Science. ISBN 0073038695. 
  7. ^ Reece, W.O. (2009). Functional Anatomy and Physiology of Domestic Animals (4. utg.). Wiley-Blackwell. ISBN 0813814510. 
  8. ^ Wiley, R. H. (1981). «Social structure and individual ontogenies: problems of description, mechanism, and evolution» (PDF). Perspectives in ethology. 4: 105–133. Besøkt 21. desember 2012. 
  9. ^ «Biogeography: Wallace and Wegener». Understanding evolution. University of Berkley. Besøkt 24. april 2015. 
  10. ^ Jablonski D (1999). «The future of the fossil record». Science. 284 (5423): 2114–16. PMID 10381868. doi:10.1126/science.284.5423.2114. 
  11. ^ John H. Gillespie (1998). Population Genetics: A Concise Guide. Johns Hopkins Press. ISBN 0-8018-8008-4. 
  12. ^ Vassiliki Betty Smocovitis (1996). Unifying Biology: The Evolutionary Synthesis and Evolutionary Biology. Princeton University Press. ISBN 0-691-03343-9. 
  13. ^ Moyes, C.D. & Schulte, P.M. (2008). Principles of Animal Physiology. Pearson. ISBN 0321501551. 
  14. ^ Hanno Sandvik (2001). Dyrenes evolusjon - en innføring i systematisk zoologi og dyrenes stamtre. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 978-82-519-1676-9. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Zoologi&oldid=23888838»