Alfred Russel Wallace

Alfred Russel Wallace (1823–1913) var en britisk naturforsker, oppdagelsesreisende, geograf, antropolog, og biolog. Han er best kjent i dag for uavhengig å ha utviklet en teori om evolusjon gjennom naturlig seleksjon; hans avhandling om emnet ble publisert i fellesskap med en del av Charles Darwins skrifter i 1858.[15] Det fikk Darwin til endelig å utgi sine egne ideer i Artenes opprinnelse.

Alfred Russel Wallace
Alfred-Russel-Wallace-c1895.jpg
Født8. jan. 1823[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
UskRediger på Wikidata
Død7. nov. 1913[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (90 år)
Broadstone[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
13 oppføringer
Matematiker, biolog, oppdagelsesreisende[7], antropolog[3], zoolog, naturviter[3], antivaksineaktivist, ornitolog, entomolog, geograf[3], birøkter, botaniker, world traveler[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Birkbeck, University of LondonRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, Royal Geographical Society, Zoological Society of LondonRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1893)[8], Order of Merit (1908)[9], Copleymedaljen (1908)[10][11], Royal Medal (1868), Founder’s Medal (1892)[12], Darwinmedaljen (1890)[13], Darwin–Wallace Medal (1908)[14], Linnean Medal (1892), Fellow of the Zoological Society, Fellow of the Royal Geographical Society, Fellow of the Linnean Society of LondonRediger på Wikidata
Signatur
Alfred Russel Wallaces signatur

InnsamlingRediger

Wallace kom fra fattigslige kår, men naturinteressen og reiselyst gjorde at han tidlig begynte å reise rundt i verden og gjøre omfattende feltarbeid Han samlet dyr og planter og levde delvis av å selge samlingene sine til museer i Europa. Han var den første som utforsket Amazonasbekkenet sammen med Henry Walter Bates (1848–1852), men tapte alle funn da briggen forliste på hjemveien i 1852. Deretter i Malayarkipelet hvor han identifiserte et skille i faunaen som i dag er kalt for Wallacelinjen, hvilket indikerer at Indonesia er adskilt i to særegne områder: en vestlig del hvor dyrelivet er hovedsakelig av asiatisk opprinnelse, og en østlig del hvor faunaen reflekterer Australasia. Wallace ble betraktet som 1800-tallets ledende ekspert på geografisk fordeling av dyrearter og er tidvis karakterisert som «biogeografiens far».[16]

Wallace var en produktiv forfatter som skrev om både vitenskapelige og sosiale emner. The Malay Archipelago (1869), utgitt i to bind, er hans redegjørelse av sine opplevelser og observasjoner i løpet av hans undersøkelser fra 1854 til 1862 i Singapore, Indonesia og Malaysia, og er vurdert som blant de beste av vitenskapelig rapporter som ble utgitt på 1800-tallet. Boken kom i ti opplag på 1800-tallet; den har blitt gjenopptrykket mange ganger siden, og er blitt oversatt til minst åtte språk.[17]

EvolusjonsteorienRediger

På grunnlaget av disse forskingstoktene utviklet han på egen hånd evolusjonsteori basert på naturlig utvalg, beskrevet i On the Law Which has Regulated the Introduction of Species (1855) og On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely From the Original Type som han skrev på Ternate i 1858. Han mente hans teori muligens ville være av interesse for geologen Charles Lyell, som han viste hadde syslet med slike spørsmål. Han sendte derved et brev med sin teori til den eneste han kjente som hadde kontakt med Lyell: Charles Darwin. Darwin hadde kommet til samme konklusjon som Wallace og hadde jobbet i hemmelighet i mange år med å ferdigstille et stort verk om sin teori da han fikk brevet.

Darwin var knust, og mente at hans mangeårige arbeid nå var bortkastet og at han ikke kunne publisere son teori som ny nå som Wallace hadde oppdaget det samme. Han videresendte imidlertid brevet til Lyell, slik Wallace hadde bedt om. Lyell, som kjente både Darwin, hans arbeider og teori godt fra før av, sørget for et kompromiss, der et tidligere utkast fra Darwin og Wallace sitt brev fra Ternate begge ble lest høyt for Linnean Society på et hasteinkalt møte i 1858. Evolusjonsteorien slik vi kjenner den i dag er således ofisielt kreditert både wallace og Darwin. Brevet fra Wallace ble også foranledningen til at Darwin i hui og hast utgav en sterkt forkortet utgave av sitt store verk om evolusjon, Artenes opprinnelse, som utkom året etter.[18]

Wallace var en av de ledende evolusjonære tenkere på 1800-tallet og kom med mange andre bidrag til utviklingen av evolusjonsteorien foruten å være en samtidig oppdager av naturlig seleksjon. Disse omfattet konseptet av advarselsfarger hos dyr, og Wallace-effekten, en hypotese om hvordan naturlig seleksjon kan bidra til evolusjonær utvikling av en biologisk art, eksempelvis ved geografisk isolasjon av en gruppe enkeltindivider fra hovedflokken, og således oppmuntre til utvikling av barrierer mot hybridisering (kryssing).[19]

SpiritualismeRediger

Wallace var også sterkt tiltrukket av ukonvensjonelle tanker, og han fremmet også spiritualisme og hans tro på en ikke materiell opprinnelse for høyere mentale evner hos mennesker ble en belastning for hans forhold til enkelte medlemmer av det vitenskapelige samfunn. I tillegg til hans vitenskapelig arbeid var han en sosial aktivist som var kritisk av hva han betraktet som å være et urettferdig sosialt og økonomisk system i 1800-tallets Storbritannia. Hans interesser i naturhistorie resulterte i at han var en av de første framtredende vitenskapsmenn som fremmet bekymringer over effektene på miljøet fra menneskelig aktivitet (som forurensning fra industrien). I boken In Tropical Nature and Other Essays (1878) advarte han om farene fra avskoging og erosjon av jordsmonnet.[20]

Finnansielle problemerRediger

Wallace hadde finansielle vanskeligheter gjennom det meste av livet. Hans reiser til Amazonas og Øst-Asia ble støttet av salg av prøver han hadde samlet og etter at han hadde tapt betydelig med penger han hadde fått fra salgene i lite vellykte investeringer, måtte han livnære seg selv hovedsakelig fra de publikasjoner han skrev. I motsetningen til en del av hans samtidige i det britiske forskermiljøet, som eksempelvis Darwin og Charles Lyell, hadde han ingen familieformue å falle tilbake på, og han greide ikke å finne en posisjon og jobb som ga ham en stødig inntekt over tid, og han hadde aldri noen fast inntekt før han ble belønnet med en liten statspensjon, blant annet grunnet Darwins anstrengelser, i 1881. Av utmerkelser fikk Wallace den engelske Order of Merit (1908), Royal Societys Copley-medalje (1908) og den Linnaeiske gullmedalje (1892).

Priser (utvalg)Rediger

Bibliografi (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Russel-Wallace, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 149559, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 65781[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071768[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ collections.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Royal Society, verkets språk engelsk, collections.royalsociety.org, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Natural History Museum, «Wallace Letters Online WCP543», verkets språk engelsk, besøkt 28. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Honours Wallace Received», verkets språk engelsk, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Award winners: Darwin Medal», verkets språk engelsk, besøkt 28. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Linnean Society of London, «The Darwin-Wallace Medal», verkets språk engelsk, besøkt 27. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Wallace, Alfred: «On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely From the Original Type». Nettsted for Alfred Russel Wallace administrert av Western Kentucky University. Arkivert fra originalen den 29. april 2007.
  16. ^ Smith, Charles H.: «Alfred Russel Wallace: Evolution of an Evolutionist Introduction». Nettsted for Alfred Russel Wallace administrert avWestern Kentucky University.
  17. ^ En av de korteste omtalene var i The Ladies' Repository, som fant den: «a highly valuable and intensely interesting contribution to our knowledge of a part of the world but little known in Europe or America. But few of our tourists ever visit it, and scarcely any have ever gone to explore it. Mr. Wallace is not an amateur traveler, making a hasty visit, to return and write a hasty and almost useless book. He is an enthusiastic naturalist, a geographer, and geologist, a student of man and nature.» Anon (Mars 1869): «The Malay Archipelago (Review)». The Ladies' Repository 29: 77.
  18. ^ Marshall, E. (2018). «160th anniversary of the presentation of "On the tendency of Species to form Varieties"». The Linnean Society. Besøkt 9. september 2021. 
  19. ^ Leonard, Kevin (26. februar 2013): Why does Charles Darwin eclipse Alfred Russel Wallace? BBC News
  20. ^ Slotten, Ross A. (2004): The Heretic in Darwin's Court: the life of Alfred Russel Wallace. New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-13010-4. s. 352–353

LitteraturRediger

  • Benton, Ted (2013): Alfred Russel Wallace - Explorer, Evolutionist, Public Intellectual: A thinker for our own times? Manchester: Siri Scientific Press. ISBN 978-0-9574530-2-9.
  • Smith, Charles (2013): Alfred Russel Wallace's 1886-1887 Travel Diary: The North American Lecture Tour. Manchester: Siri Scientific Press. ISBN 978-0-9567795-8-8.
  • Berry, Andrew (2003): Infinite Tropics: An Alfred Russel Wallace Anthology. London: Verso. ISBN 1-85984-478-2.
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Wallace, Alfred Russel» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press
  • Crawforth, Anthony (2009): The Butterfly Hunter: The life of Henry Walter Bates. The University of Buckingham Press. ISBN 978-0-9560716-1-3.
  • Fichman, Martin (2004): An elusive Victorian: the evolution of Alfred Russel Wallace. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-24613-2.
  • Quammen, David (Desember 2008): «The Man Who Wasn't Darwin» i: National Geographic (National Geographic Society): 106–33. Arkivert fra originalen den 17. desember 2008.
  • Quammen, David (1996): The song of the dodo: island biogeography in an age of extinctions. New York: Scribner. ISBN 0-684-80083-7.
  • Scarpelli, Giacomo (1992): «Nothing in nature that is not useful. The anti-vaccination crusade and the idea of 'harmonia naturae' in Alfred Russel Wallace». Nuncius (Nuncius): 109–30.
  • Severin, Tim (1997): The Spice Islands Voyage: The Quest for Alfred Wallace, the Man Who Shared Darwin's Discovery of Evolution. New York: Carroll & Graf Publishers. ISBN 0-7867-0518-3.
  • Wallace, Alfred Russel (2013): Island Life: Or, the Phenomena and Causes of Insular Faunas and Floras, Including a Revision and Attempted Solution of the Problem of Geological Climates. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-04503-X.
  • Berra, T.M. (2013): «Wallace's Acceptance of Darwin's Priority in his own Words» i: The Linnean. 29 (2):23 - 40.

Eksterne lenkerRediger