Zoltán Kodály
| Zoltán Kodály | |||
|---|---|---|---|
 Statue i Pécs | |||
| Født | 16. desember 1882 Kecskemet[1] | ||
| Død | 6. mars 1967 Budapest[2] | ||
| Gravlagt | Farkasréti gravlund | ||
| Ektefelle | Emma Sándor, Sarolta Péczely | ||
| Utdannet ved | Franz Liszt-akademiet | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Ungarn, Folkerepublikken Ungarn | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR, Det ungarske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | Kossuthprisen (1948), Q1119445, Corvin Wreath, Den ungarske kulturarvens pris, Szaramiet (1967) | ||
| Sjangre/ former | impresjonistisk-nyromantisk med elementer fra folkemusikk | ||
| Instrument | fiolin | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Zoltán Kodály (uttales IPA: /zoltaːn ˈkodaːj/, født 16. desember 1882 i Kecskemét, død 6. mars 1967 i Budapest) var en ungarsk komponist og forsker innen folkemusikk- og etnografi.
BakgrunnRediger
Selv om han ble født i Kecskemét i dagens Ungarn, vokste han opp i Galánta og Nagyszombat (nå: Trnava) i dagens Slovakia, den gang en del av dobbelmonarkiet Østerrike-Ungarn. Faren var stasjonsmester og en ivrig amatørmusiker og Kodály lærte å spille fiolin som barn.[3] Han sang også i katedralens kor og skrev tidlig musikk, til tross for at han manglet formell utdannelse i dette.
I 1900 begynte Kodály ved Universitetet i Budapest og studerte moderne språk og studerte samtidig musikk ved Franz Liszt akademiet i Budapest, hvor han hadde Hans von Koessler som lærer i komposisjon.[4][5]
Akademisk karriereRediger
Fra 1907 var han professor ved Budapest musikkakademi og hadde stor innflytelse på utvikling av ny undervisningsmetoder. Kodály arbeidet fra 1905 med Béla Bartók med å kartlegge den ungarske folkloren. Hans komposisjoner er i impresjonistisk-nyromantisk stil og bruker ofte elementer fra folkemusikk.
Etter universitetseksamen i filosofi og lingvistikk, reiste Kodály til Paris hvor han studerte hos Charles-Marie Widor.[6] Her ble han kjent og influerte av særlig Claude Debussys musikk. Han fortsatte uavbrudt sitt arbeid med å samle folkemusikk gjennom hele første verdenskrig.
Kodály engasjerte seg i problemer knyttet til musikkundervisning og produserte en stor del musikk til bruk i undervisning, samt fagbøker innen musikkpedagogikk. Hans pedagogiske ideer blir ofte omtalt som «Kodály-metoden».[7]
Viktige komposisjonerRediger
OperaRediger
- Háry János, 1925, uroppført i Budapest 1926
- Székelyfonó, 1931-32, uroppført i Budapest 1932
- Czinkia Pánna, 1946-48, uroppført i Budapest 1948
Oratorier og andre sakrale verkRediger
- Assumpta est Maria 1901
- Psalmus Hungaricus 1923
- Te Deum 1936
- Missa brevis 1942
OrkesterverkRediger
- Overtyren Sommarkväll 1906
- Teaterovertyre 1927
- Danserne fra Marozszek/Marozszéki táncok 1930
- Danserne fra Galanta/Galántai táncok 1933
- variasjoner for orkester etter tema fra ungarske folkesanger, Felszállotta páva variációk, 1939
- Konsert for orkester 1941
- Fiolinkonsert 1947
- Kádár Kata for kontraalt og lite orkester 1947
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ «BBCM - fiddle music in Bartók’s compositions». www.bbcm.co.uk. Besøkt 26. september 2019.
- ^ «Zoltán Kodály». Kodály Australia (engelsk). 9. desember 2015. Besøkt 26. september 2019.
- ^ «Zoltan Kodaly | BMOP». www.bmop.org. Besøkt 26. september 2019.
- ^ «Short Biography». www.iks.hu. Besøkt 26. september 2019.
- ^ «The Kodály method, a singing technique for all». France Musique (engelsk). 9. januar 2018. Besøkt 26. september 2019.