Josef (stamfar)
Josef eller Yosef (hebraisk יוֹסֵף, Jōsēph, «Herren skal forøke»[1]) er en stamfar og betydelig skikkelse i Det gamle testamente (den hebraiske Bibelen). Han var den ellevte av Jakobs tolv sønner, den eldste av de to sønnene Rakel var mor til.[2]
Fortellingene om Josef og andre patriarker tidfestes til kongetiden og senere, og er basert på svært gamle overleveringer. Men historien om Josef skiller seg fra resten så sterkt at det heller er snakk om en beretning som har stått for seg selv. Den har sterk egyptisk lokalkoloritt, og er velinformert om egyptisk administrasjon og sedvane.[3] Det fortelles som noe helt naturlig at Josef antok det egyptiske navnet Safenat-Paneah, at han fikk navnet av selveste farao, og fikk gifte seg med en fornem egypterinne, Asenat som var datter av Potifera, presten i On. Med henne fikk han to sønner, Manasse og Efraim som ble stamfedre til to av stammene i Israel.[4]
Etter at halvbrødrene ble misunnelige på ham, hadde de solgt ham som slave. I Egypt ble han ansatt hos en mann ved navn «Potifar», (kanskje en sammenblanding med Potifera som senere ble hans svigerfar) - men ble angivelig antastet av Potifars hustru, fikk selv skyld for dette og ble dermed kastet i fengsel. Historien har mye felles med et egyptisk sagn, De to brødre, der den eldre broren heter Anubis, den yngre Bata, og Anubis' kone legger an på Bata i sin manns fravær. Dette sår splid mellom brødrene, men Bata blir med tiden farao. Papyrusrullene (Papyrus d’Orbiney) med det egyptiske sagnet oppbevares i dag på British museum, der notater fra 1895 foreslår at Moses kan ha lært sagnet å kjenne i Heliopolis og flettet deler av det inn, da han angivelig skrev historien om Josef. Forskeren Georg Ebers derimot tenkte seg i sitt verk Aegypten und die Bücher Moses’ fra 1868 at forfatteren av De to brødre kunne ha hentet sin historie fra Bibelen. Så mange trekk deles av de to beretningene at de trolig har lånt fra en felles muntlig tradisjon.[5]
Ved å tyde faraos drømmer ble Josef opphøyd fra sin fengselscelle til kongens mest betrodde mann. Siden møtte han sine brødre igjen, men gav seg ikke til kjenne før han hadde satt dem på prøve. Jakob brakte deretter hele sin familie ned til Egypt hvor de bosatte seg i landområdet Gosen (øst for Nildeltaet, dit rytterfolket hyksos skal ha bosatt seg rundt 1750 f.Kr.). Jakob sa til brødreflokken at «gjetere er noe avskyelig for egypterne»[6] - dvs. sauegjetere, for farao gjorde umiddelbart Josefs slektninger til oppsynsmenn for kveget sitt.[7] For bønder og urbane egyptere var gjetere med småfe identisk med nomadiske ørkenboere, fryktet av egypterne som jevnlig ble utsatt for plyndringstokter av beduiner som brøt inn over grensen.[8]
Beretningen om Josef skildrer ham videre som egypter. Han uttalte seg helt fra et egyptisk synspunkt da han dekket egne bord til brødrene sine, «for egypterne kan ikke holde måltid sammen med hebreere, det er en styggedom for egypterne».[9] Josef viste kjennskap til egyptisk magi, spådomskunst ved å lese i et sølvbeger, og hevdet også selv å kunne spå.[10] Da hans far patriarken Jakob døde, ble han balsamert og sørget over, helt etter egyptisk skikk. Med faraos tillatelse gravla likevel Josef sin far i Kanaan.[11]
Josefs sønner Mandasse og Efraim ble regnet som opphav til stammene av samme navn, som Jahve kalte «hele den slekten jeg førte opp fra Egypt».[12] Noen «Josefs stamme» eksisterte ikke. Levi stamme var prester og tempeltjenere, «levitter», og derfor regnes de ikke med blant de tolv.
Historien om Josef fremstår som en fortelling fra 400-tallet f.Kr. som er satt inn for å knytte sammen handlingen i Første Mosebok med syrisk-palestinske overleveringer og de andre Mosebøkene om utferden fra Egypt og ørkenvandringen.[13] Trolig har stammer som samlet seg om navnet Josef, på sine vandringer kommet i kontakt med stammer som gikk under navnet Jakob. På et tidspunkt har stammene oppholdt seg i Egypt, men senere vandret nordover igjen og slått seg ned i Palestina. Fortellingen uttrykker dette ved at ikke bare Josefs brødre, men også den gamle faren hans, Jakob, flyttet til Egypt: for opprinnelig hadde neppe overleveringene om Jakob noen forbindelse med Egypt.[14]
Det sier noe om hvor mye historien om Josef appellerer til tilhørerne at ett av Koranens lengste kapitler, sura 12 med 11 vers, er viet til den slik Muhammed fikk høre den i jødisk overlevering.[15]
Navnet Josef
redigerBibelen forteller om Josefs fødsel i Første Mosebok 30:22-24:
- «Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv, så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære.» Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»[16]
Teksten gir to forklaringer på Josefs navn som «Ta bort [og] legg til»: det første, fra «Elohisten», er basert på rotordet /'sp/, i betydning «ta fra, unna» mens det andre, fra «Jahvisten», siterer et tilsvarende rotord /ysp/, i betydningen «tilføye».[17]
Referanser
rediger- ^ verslinje, noter og kommentar til Mosebøkene: «Genesis 30:24» i The Anchor Bible, Volume 1, Genesis, 1964, Doubleday & Company, Inc., Garden City, New York
- ^ JewishEncyclopedia.com: «Joseph»
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 75), Gads forlag, København 1969
- ^ 1. Mos. 41.45-52, nettbibelen.no
- ^ Papyrus d’Orbiney (s. 1)
- ^ 1. Mos. 46,24, nettbibelen.no
- ^ 1, Mos. 47,6, nettbibelen.no
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 77)
- ^ 1. Mos 43,31, nettbibelen.no
- ^ 1. Mos, kap. 44, nettbibelen.no
- ^ 1. Mos, kap. 50, nettbibelen.no
- ^ Amos 3,1, nettbibelen.no
- ^ Soggin, J. A. (1999): An Introduction to the History of Israel and Judah (overs. John Bowden, SCM Press), s. 102-03
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 77)
- ^ Eduard Nielsen: «Josef og hans brødre», Bibelen i kulturhistorisk lys, bind 1 (s. 135), Politikens forlag, København 1968
- ^ 1. Mos. 30,22–24, nettbibelen.no
- ^ Friedman, Richard Elliott (2003): The Bible With Sources Revealed, HarperSanFrancisco, s. 80
Eksterne lenker
rediger- (en) Joseph (son of Jacob) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
