Saverio Ritter

(Omdirigert fra «Xavier Ritter»)

Saverio Ritter (født 24. januar 1884 i Chiavenna i provinsen Sondrio i Italia. død 21. april 1951 i Roma) var en italiensk prelat og erkebiskop som virket som pavelig diplomat.

Saverio Ritter
Født24. jan. 1884Rediger på Wikidata
Chiavenna
Død21. apr. 1951Rediger på Wikidata (67 år)
Pietrelcina
BeskjeftigelseKatolsk prest (1906–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1935–)
  • titulær erkebiskop (1935–)
  • Apostolic Nuncio to Czechoslovakia (Tsjekkoslovakia, 1935–1939)
  • Apostolic Nuncio to Czechoslovakia (1946–1948) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461951)
Kongedømmet Italia (18841946)

Liv og virke rediger

Prest rediger

Saverio Ritter ble presteviet den 9. september 1906. Han ble postert til Praha som sekretær ved nuntiaturet der sammen med Pietro Ciriaci med det oppdrag å løse den pågående krise i de diplomatiske forbindelser mellom Tsjekkoslovakia og Den hellige stol. Bakteppet var lokale minnefeiringer av Jan Hus, som den katolske kirke betraktet som heretiker, men mange tsjekkere så på som nasjonalhelt. Nuntien til Tsjekkoslovakia, erkebiskop Francesco Marmaggi, hadde trukket seg tilbake til Roma i protest.[1]

Biskop rediger

Den 5. august 1935 ble han utnevnt av pave Pius XI til titulærbiskop, og utnevnt til apostolisk nuntius til Tsjekkoslovakia. Han ble bispeviet av kardinal Eugenio Pacelli den 11. august 1935.

Hans tjeneste ble avbrutt av Andre verdenskrig, da det tyske nazistiske regime etablerte en klientstat, Republikken Slovakia, som ble anerkjent av en rekke land, og av Den hellige stol som holdt seg med en diplomatisk representasjon ledet av en chargé d’affaires, erkebiskop Giuseppe Burzio.[2]

Den 11. mai 1946 Ritter utnevnt til internuntius til Tsjekkoslovakia, men sykdom tillot ham bare periodevis å utøve sine plikter. Han foretok bispevielsene av kardinalene Josef Beran og Štěpán Trochta, og av biskop Joseph Hlouch. Hans støtte til de tsjekkoslovakiske biskoper overfor det nye regime til at den kommunistiske regjeringen erklærte ham persona non grata i mars 1949. Han forlot Praha i juli.[2]

Han ble så postert til Statssekreteriatet i Roma i 1948.

Han døde i Roma den 21. april 1951.

Episkopalgenealogi rediger

ans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Šmíd, Marek (2015). «Nuncjatura Apostolska bez nuncjusza w Czechosłowacji okresu międzywojennego» (PDF). Historia Slavorum Occidentis: 168–184. 
  2. ^ a b «Apoštolská nunciatúra: Diplomatické styky SR s Vatikánom». Katolícka Cirkev na Slovensku (slovakisk). 
  3. ^ ritt, lest 19. november 2021