Štěpán Trochta

tsjekkisk prest

Štěpán Trochta (født 26. mars 1905 i Francova Lhota nær Olmütz (nå Olomouc) i Mähren, da i Østerrike-Ungarn, nå i Tsjekkia, død 6. april 1974 i Litomĕřice) var en av den katolske kirkes kardinaler, opprinnelig utnevnt til det in pectore, og biskop av bispedømmet Litomĕřice. Han tilbrakte flere år i nazistiske konsentrasjonsleirer og ti år i kommunistiske fengsler.[10]

Štěpán Trochta
Štěpán Trochta.jpg
Født26. mars 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Francova Lhota[2][3][5][6]Rediger på Wikidata
Død6. apr. 1974[1][5][7][8]Rediger på Wikidata (69 år)
Litoměřice[5][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romersk-katolsk prest (1932–)[9]Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1969–)
  • katolsk biskop (1947–)
  • Cardinal in pectore
  • biskop (1947–)
  • biskop Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata
Gravlagt LitoměřiceRediger på Wikidata
Medlem av SpeiderbevegelsenRediger på Wikidata
Utmerkelser T.G. Masaryks ordenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Štěpán Trochtas våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Štěpán Trochta var eldste barn av Frantisek (1880-1912) og Anna; han ble døpt «Štěpán Maria».[11][12] Han hadde minst én bror (Josef; født 1913) og én søster (Anna; født 1911) som fortsatt var i live da han selv døde.

Familiens kår forverret seg etter at faren døde i 1912.[11][13] Štěpán var junákspeider i barndommen, og begynte ved den erkebiskoppelige høyskole i Kromeriz i Olomouc etter å ha avsluttet barneskolen i 1918. Han ble nødt til å avbryte skolegangen for å ta vare på familiens lille gårdsbruk etter at moren ble rammet av tuberkulose i 1920. Etter en tid kom hun seg.

Trochta kunne så fortsette sin presteutdannelse i Olomouc. Han sluttet seg til salesianerordenen i 1923,[10][11] og fortsatte studier og formasjon i Torino i Italia.

PrestRediger

Han ble presteviet den 29. juni 1932 i Torino, av kardinal Maurilio Fossati.[11][10] Han arbeidet deretter først i det sentrale Moravia i Tsjekkoslovakia og grunnla salesianske institutter i Praha og i Ostrava.[12]

I nazistiske konsentrasjonsleirerRediger

Under annen verdenskrig ble han den 6. juni 1942, etter de tsjekkiske partisaners drap av sen stedfortredende riksprotektor Reinhard Heydrich, arrestert av Gestapo sammen med den senere kardinal Josef Beran, fengslet i Pankracfengselet i Praha, og deretter internert i konsentrasjonsleirene Theresienstadt (Terezín i Böhmen), Mauthausen i Østerrike og Dachau nær München. Det ble tysk politikk å konsentrere alle katolske geistlige fortrinnsvis på ett sted, Dachau, blant annet for å motvirke deres virkning på medfanger og de mindre hardbarkede av leirvaktene.[14] Da Gestapo sendte ham til nye konsentrasjonsleirer, markerte de på oversendelsespapirene at det ikke forelå noe ønske om at han skulle få skånsom behandling: Bokstavene «R.U.» stod for Rückkehr ungewünscht – retur uønsket.

Han ble befridd av amerikanske styrker den 29. april 1945,[11][12] og kunne samme år vendt tilbake til hjemlandet.

Biskop av Litomĕřice, kommunistisk forfølgelseRediger

Han ble etter krigen utnevnt til biskop av Litomĕřice, den 27. september 1947, og bispeviet i Praha[10] den 16. november av den apostoliske nuntius, erkebiskop Xavier Ritter, i november. De tsjekkoslovakiske kommunister begynte en innbitt forfølgelse av Den katolske kirke, og biskop Trochta var blant de mange som fikk føle det.

Til å begynne med var han de tsjekkoslovakiske biskopers talsmann under deres forhandlinger med det kommunistiske regime fra 1948 til 1949, da samtalene ble avbrutt. Fra 1949 til 6. august 1968 ble han forhindret fra å utføre sine sjelesørgeriske plikter.[11][12] Den 16. januar 1953 arresterte de kommunistiske myndigheter ham og anklaget ham med konstruerte spionasjebeskyldninger og virksomhet rettet mot staten. Den 23. juni 1954 dømte høyesterett ham for to tiår i fengsel (det innebar løslatelse i 1979) for å ha arbeidet som en av kirkens spioner.[15][10]

Hans tilfelle var ikke enestående, heller ikke i sin egen presteorden: Alle salesianernes ordenshus i Tsjekkoslovakia ble konfiskert av staten, og natt til 14. april 1950 ble 300 salesianere, 30 noviser og postulanter sendt til arbeidsleirer.

I juni 1960 fikk han amnesti, men ble forbudt å gjenoppta prestelig virke. Dermed ble han rørlegger og bygningsarbeider. I februar 1962 fikk han hjerteslag og ble behandlet på sykehus til 1963. Han fikk beholde sitt arbeide men ble løst fra arbeidsforpliktelser i november 1962. Pave Johannes XXIII hadde i 1962 invitert Trochta til å delta i Annet vatikankonsil, men de tsjekkoslovakiske myndigheter hadde ikke gitt ham tillatelse til å reise til Roma.[10] Han ble i 1963 gitt adgang til å bosette seg i et hjem for prester i Tábor, og deretter i Radvanov i 1964.

Ikke før den 1. september 1968 ble det igjen mulig for Trochta å fungere som biskop. Høsten 1968 møtte han for første gang pave Paul VI, som satte pris på han arbeide og vitnemål.

Den 20. juli 1969 underkjente Høyesterett hans gamle domfellelse som en krenkelse av hans rettigheter. Men snart ble det innskjerpelser på nytt.[trenger referanse]

Trochtas arbeid for den katolske undergrunnskirke i Tsjekkoslovakia, var i 2005 fremdeles ikke fullstendig historisk utforsket.

Kardinal (først hemmelig)Rediger

Den 28. april 1969 kreerte pave Paul VI kardinaler, og blant dem var det to hvis navn ble holdt tilbake (reservert in pectore). Det var ikke før den 5. mars 1973 at paven publiserte at det dreide seg om biskop Štěpán Trochta – og om den i mellomtiden avdøde rumenske biskop Iuliu Hossu.

DødRediger

Kardinal Trochta døde av hjertesvikt den 6. april 1974 i Litomĕřice, som følge av de slag han ble påført under et seks timer langt brutalt møte med politiet dagen før.[11]

Blant de som kom tilreisende for å være med på den halvveis hemmelige begravelsen på en liten kirkegård nær Praha, var den polske kardinal Karol Wojtyła, erkebiskopen av Kraków – som fire år etter skulle bli valgt til pave Johannes Paul II. Sovjeterne hadde advart ham mot å reise for å delta på begravelsen, men ikke bare reiste han – han holdt også en tale der. Dette forhold alene ville ha gitt kommunistene et påskudd til å arrestere ham, men de lot det være.

Også tilstedeværende var Berlins kardinal Alfred Bengsch, og Wiens kardinal, erkebiskop Franz König.

Pave Paul VI omtalte Trochta etter hans død som «en troens forsvarer».[12]

Mulig saligkåring?Rediger

Under et møte 1.–3. april 2005 besluttet den tsjekkiske bispekonferanse seg for å ta nye skritt for å fremme hans saligkåringsprosess. Planenene ble senere lagt til side, skjønt det er også lokale krefter i hans gamle bispedømme som ønsker at den gjenopptas.[11][16][13]

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Stepan Kardinal Trochta, Munzinger IBA 00000013601, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID mp-trochta-stepan, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID ma-trochta-stepan, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID da-trochta-stepan, besøkt 24. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 143293, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01140177, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, Find a Grave 26404241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID trochta, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f «Cardinale Stefano Trochta». Santi e Beati. Besøkt 15. november 2017. 
  11. ^ a b c d e f g h Salvador Miranda. «Consistory of April 28, 1969 (III)». Besøkt 15. november 2017. 
  12. ^ a b c d e «Štěpán Cardinal Trochta». EYE. 1. mars 2010. Besøkt 15. november 2017. 
  13. ^ a b «Beatification candidates IV: Dioceses of Plzen and Litomerice». Círke.cz. 25. september 2008. Besøkt 15. november 2017. 
  14. ^ : Stanislav Zámečník: Das war Dachau. (utg. Comité International de Dachau), Luxemburg 2002.
  15. ^ Czechoslovakia: crossroads and crises, 1918-88 av Norman Stone og Eduard Strouhal, 1989: «Bishop Trochta was tried on 22-23 June 1954. Recalling his various period of imprisonment long afterwards among friends, he said: 'Not even in Mauthausen were things so bad. The German concentration camps were not to be compared with ...»
  16. ^ «LN: Czech Republic has 18 candidates for Catholic saints». Prague Monitor. 16. januar 2017. Besøkt 15. november 2017.  Arkivert 12. januar 2020 hos Wayback Machine.
  17. ^ trochta, lest 20. november 2021

LitteraturRediger

  • Zlatko Kubanovič: Historický náhľad do dejín slovenských saleziánov (Od dona Bosca do roku 1924). Bratislava : Don Bosco, 2019. ISBN 978-80-8074-436-6. S. 200 – 201, 203, 208, 294 – 295.
  • Štěpán Trochta: Kardinál Trochta mučedník Terezín, Mauthausen, Dachau. 2. Auflage, Nove Město 1992.
  • Jaroslav Novosad: Štěpán Trochta. Praha 2001, ISBN 80-7178-591-1.

Eksterne lenkerRediger