Winchesterkatedralen

Winchesterkatedralen, engelsk Winchester Cathedral) ligger i Winchester, Hampshire og er en av Englands største katedraler og et tydelig eksempel på normannisk arkitektur i England. Katedralen er sete for Winchester bispedømme i den anglikanske kirke.

Winchesterkatedralen
WinCath30Je6-4836wiki.jpg
Område Winchester, City of WinchesterRediger på Wikidata
Bispedømme Winchester bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår Påbegynt i 1079
EndringerFlere ombygninger
Arkitektur
Periode Normannisk og gotisk
ByggematerialeStein fra Isle of Wight
Mål170m langt
TårnFirkantet sentraltårn fra 1202
KorRetrokor fra 1189-1202 i sen-gotikk
SkipMidtskip fra 1394, ombygget av William Wynford
Beliggenhet

Winchesterkatedralen
51°03′39″N 1°18′48″V
Winchesterkatedralen på Commons

Katedralen er viet til Den hellige treenighet, Peter, Paulus og den hellige Svithun.[trenger referanse]

Old MinsterRediger

Den første domkirken på stedet kalles Old Minster, og ble bygd i 642.[trenger referanse] Den ble revet i 1093.

Katedralen er en del av et tidligere kloster.[trenger referanse] Dette var en angelsaksisk katedral, og gikk inn i klosterdannelsen i 971. Benediktinerklosteret Priory of St Swithun ble lagt ned i 1539 i forbindelse med oppløsningen av Englands klostre.[trenger referanse]

Det er funnet tekstiler i kirken fra saksiske konger, blant andre Edwy den rettferdige og hans hustru Ælfgifu, som begge ble begravet ved Old Minster. På kirkegården utenfor ble også biskop Svithun av Winchester begravd.[trenger referanse]

Den normannisk romanske domkirkenRediger

Den eldste delen av dagens domkirke ble påbegynt i 1079, og innviet i 8. april 1093.[1] Kirken ble bygd i en delepoke innen romansk arkitektur for kalles normannisk eller anglo-normannisk.

Kirken er bygd som en pilegrimkirke med mye oppmerksomhet rundt biskop Svithun av Winchester. Michael Lapidge mente at en etter å ha bygget den nye katedralen trengte en lokal helgen for få til pilegrimstrafikk til kirken, og dermed øke inntektene. Svithun ble da et tilfeldig valg.[2]

Kirken beskrives også som en klosterkatedral, der prester fra et benediktinerkloster fungerte som korbrødre (kanikker) i katedralen. Biskopen var da også abbed for klosteret.[3]

Denne domkirken er i dag kjent gjennom arkeologiske utgravinger og ved at deler er bevart. Den hadde:

  • Et omfattende våpenhus i vest med ett eller to tårn.[4]
  • Et skip med to sideskip adskilt med søyler og pilarer.[5]
  • To tverrskip mot sør og nord, med sideskip på begge sider. Over dem er det gallerier. Tverrskipene er avsluttet uten apsis. Det har trolig vært tårn her. Det var trolig kapeller på grunnplanet.[6]
  • Selve koret var avsluttet med en apsis i øst. Sideskipene var forlenget østover slik at pilegrimsgangen gikk rundt koret (ambulatorium). Helt i øst var det igjen en apsis utenfor pilegrimsgangen med et kapell.[7]
  • Under koret var det en krypt. Den er bevart i sin helhet.[8]

Det kraftige, firkantete sentraltårnet ble påbegynt i 1202 og har en tydelig normannisk stil.[trenger referanse] Kvinnekapellet (engelsk: Ladies Chapel) ble bygd på 1200-tallet.[9] Det opprinnelig tårnet raste sammen i 1108.

De gotiske delene av kirkenRediger

Kirken ble senere ombygd på 1300-tallet i gotisk stil, da særlig under ledelse av William av Wykeham.[trenger referanse] Den ble også ombygd på 1400- og 1500-tallet.[trenger referanse]

Gravsteder og andre minnesmerkerRediger

I den sørlige transept er det et såkalt «Fishermen's Chapel», som er gravstedet til Izaak Walton. Walton, som døde i 1683, var forfatter av The Compleat Angler og en venn av John Donne. I koret er det en klokke fra HMS «Iron Duke», som var flaggskipet for admiral John Jellicoe under Jyllandsslaget i 1916.

Katedralen inneholder en helligdom over biskop Svithun av Winchester og kong Alfred den stores gravsted.[trenger referanse] Vilhelm II av England (sønn til Vilhelm Erobreren) ble begravet i katedralen 11. august 1100 etter å ha blitt drept i en jaktulykke i det nærliggende New Forest.[trenger referanse]

Det såkalte Epiphany Chapel har en rekke prerafaelittiske glassmalerier, utført av Edward Burne-Jones og produsert i William Morris' verksted. Løvdekorasjonene over og under hvert bildevindu er typiske for William Morris, og i hvert fall en av de avbildede figurene har en stor likhet med Morris' hustru Jane Burden, som sto modell, særlig for Dante Gabriel Rossetti, men også for andre medlemmer av Det prerafaelittiske broderskap.

Restaureringer og oversvømmelserRediger

Restaureringsarbeid ble foretatt i årene 1905 til 1912 av T.G. Jackson, da det var fare for at bygningen skulle rase sammen.

Grunnen under katedralen står ofte under vann, og dette medfører at krypten over er oversvømmet. Under restaureringsarbeidene på begynnelsen av 1900-tallet forsterket dykkeren William Walker en del av den nedsunkne grunnen med mer enn 25 000 sekker med betong, 115 000 betongblokker og 900 000 teglsteiner. Han arbeidet seks timer daglig i årene fra 1906 til 1912 i totalt mørke på seks meters dyp og forhindret at kirken raste sammen. Walker ble senere dekorert med Royal Victorian Order for sin innsats.

Krypten blir fortsatt ofte oversvømmet av vann, og denne inneholder en statuen «Sound II» av Antony Gormley fra 1986. I tillegg står det en byste av dykkeren William Walker.

Viktige hendelser i tilknytning til kirkene i WinchesterRediger

 
Plan over kirken, de normanniske delene i rødt

TriviaRediger

Katedralen i Winchester er nok en av de få katedralene som har fått en popsang tilegnet seg, da gruppen The New Vaudeville Band i 1966 ga ut sangen «Winchester Cathedral», og denne fikk høye listeplasseringer samme år. Sangen «Cathedral» med Crosby, Stills & Nash handler også om katedralen i Winchester.

ReferanserRediger

  1. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 117.
  2. ^ Lapidge Michael med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003.
  3. ^ Marit Nybø: Albanuskirken på Selja : klosterkirke eller bispekirke? Avhandling til dr. art. graden, UiB, Historisk-filisofisk institutt, Bergen, 2000, side 194f.
  4. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 117-121.
  5. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 118f.
  6. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 29 og 118.
  7. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 117 og 119.
  8. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 117 og 119.
  9. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 117.

Eksterne lenkerRediger