William Stephen Ian Whitelaw
William Stephen Ian Whitelaw, 1. vicomte Whitelaw (født 28. juni 1918 i Edinburgh i Skottland i Storbritannia, død 1. juli 1999 i Penrith) var en britisk konservativ politiker, som hadde sittet i en lang rekke av de britiske ministerpostene. Han ble mest kjent som innenriksminister og visestatsminister.
| William Stephen Ian Whitelaw | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1918[1][2][3][4] Nairn[5] | ||
| Død | 1. juli 1999[1][2][3][4] (81 år) Penrith | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College Winchester College Wixenford School | ||
| Ektefelle | Celia Whitelaw, Viscountess Whitelaw (1943–)[6] | ||
| Far | William Whitelaw[7] | ||
| Mor | Helen Russell[7] | ||
| Barn | Susan Cunliffe-Lister[7] Carolyn Meliora Whitelaw[7] Mary Whitelaw[7] Pamela Whitelaw[7] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Cumbria | ||
| Utmerkelser | Military Cross Tistelordenen Companion of Honour | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Faren hans ble drept under den første verdenskrig, rett etter han ble født.
Whitelaw ble blant annet utdannet ved Winchester College og Trinity College i Cambridge.
Militær rediger
Han slåss mot aksemaktene under den andre verdenskrigen, tjenestegjorde med Scots Guards og kommanderte stridsvogner i Normandie etter D-dagen i 1944.
Innen den andre verdenskrigen var over hadde han nådd graden major. Han ble tildelt medaljen Military Cross for sin innsats i Caumont i Frankrike. Et fotografi av feltmarskalk Bernard Montgomery som fester medaljen til brystet hans, ble tatt med da Whitelaw skrev sine memoarer.
Etter at den andre verdenskrig var over i Europa ble Whitelaw og hans enhet beordret til å ta del i invasjonen av Japan sammen med de amerikanske styrkene. Men Stillehavskrigen tok slutt før denne ordren kunne iverksettes. I stedet ble han sendt til Palestina for en kort stund, før hasn forlot hæren i 1946 for å kunne ta vare på eiendommer han hadde arvet fra sin bestefar.
Politiker rediger
Han ble medlem av det britiske parlamentet for distriktet Penrith and The Border ved parlamentsvalget i 1955, og han representerte denne valgkretsen i sine nærmere 30 år i politikken. Han ble utnevnt til leder for det britiske Underhuset i 1970. Han ble også utnevnt til Det kongelige råd i januar 1967.
Etter innføring av direkte styre av Nord-Irland ble han utpekt til den første statssekretær for Nord-Irland i mars 1972 og han tjenestegjorde i dette embetet frem til november 1973. I sin tid i Nord-Irland innførte han «Special Category Status» på alle paramilitære fanger.[trenger referanse] Han forsøkte også å forhandle med den provisoriske irske republikanske hæren IRA, men disse forhandlingene mislyktes.[trenger referanse]
Etter valget i 1979 ble han utnevnt til både innenriksminister og visestatsminister i statsminister Margaret Thatchers nye regjering. Under Falklandskrigen mellom april og juni 1982 var han en av hennes nærmeste rådgivere.[trenger referanse] Derutover var han statsministerens rådgiver under valgkampen i 1983 som gav henne en valgseier større en noe annet etter annen verdenskrig.
Etter valget i 1983 ble han adlet som vicomte Whitelaw og ble en av få som har fått arvelig adelskap utenfor kongefamilien i nyere tid, selv om han ikke hadde mannlige arvinger. Han var leder av overhuset fra 1983 til 1988. Etter å ha fått et kraftig hjerneslag i desember 1987 ble Whitelaw tvunget til å trekke seg fra sine ministerposter innen det britiske parlamentet. Ridder av Tistelordenen ble han i 1990.
Han døde av naturlige årsaker 81 år gammel i 1999. Han etterlot seg sin kone Cecilia og deres fire døtre.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som William Whitelaw, Munzinger IBA 00000012764, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id whitelaw-william-stephen-ian[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som William Stephen Ian Whitelaw, 1st and last Viscount Whitelaw, The Peerage person ID p12119.htm#i121189, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 168039242, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p12119.htm#i121189, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- The Whitelaw Memoirs (selvbiografi). Headline, London 1989, ISBN 0-747-23348-9.
Eksterne lenker rediger
- (en) William Whitelaw, 1st Viscount Whitelaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Stephen Ian Whitelaw hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) William Stephen Ian Whitelaw hos The Peerage