Wikipedia

William Makepeace Thackeray

britisk skribent

William Makepeace Thackeray (født 18. juli 1811 i Calcutta, India, død 24. desember 1863) var en engelsk forfatter. Han er kjent for satiriske verker, i særdeleshet Vanity Fair (Forfengelighetens marked), et panoramisk portrett av det engelske samfunn.

William Makepeace Thackeray
Født18. juli 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kolkata[5]
Død24. des. 1863[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (52 år)
London
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] romanforfatter, prosaforfatter
Utdannet vedTrinity College[9]
Charterhouse School[10]
University of Cambridge
EktefelleIsabella Gethen Creagh Shawe (1837–)[11][12]
FarRichmond Thackeray[11]
MorAnne Becher[11]
SøskenThomas Thackeray
BarnAnne Isabella Thackeray Ritchie[11][13]
Harriet Stephen[11][14]
Jane Thackeray[11][14]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKensal Green Cemetery[15][10]
SpråkEngelsk[16][17]
PseudonymMichael Angelo Titmarsh, George Fitz-Boodle, Ikey Solomons
Periode1800-tallet, viktoriatidens litteratur
SjangerSatire, essay
DebutThe Yellowplush Papers (1837)
Viktige verkVanity Fair, The Luck of Barry Lyndon
IMDbIMDb
Signatur
William Makepeace Thackerays signatur
William Makepeace Thackeray på Commons

Liv og virke

rediger

William Thackeray var enebarn. Hans far arbeidet for Det britiske ostindiske kompani, og var utstasjonert i Calcutta da sønnen ble født. Faren døde i 1815, og moren sendte da William Thackeray til England for å gå på kostskole der. Han fikk sin utdannelse blant annet ved Charterhouse School og ved Trinity College i Cambridge. Han studerte først jus og siden kunst i Paris, før han bestemte seg for å bli journalist. Han skrev regelmessig artikler i det berømte tidsskriftet Punch og for Fraser's Magazine.

Thackeray er mest kjent for romanen Forfengelighetens marked (Vanity Fair), som ble utgitt første gang i 1848, og for å ha skapt begrepene «snobb» (1848 i The Book of Snobs) og «kapitalisme» (1854 i Familien Newcombe).

Forfengelighetens marked ble først publisert i hefter med undertittelen Pen and Pencil Sketches of English Society. Den ble utgitt som bok i 1848 med undertittelen A Novel without a Hero. Hovedpersonene er to kvinner, Amelia Sedley som er en ung kvinne i tråd med det viktorianske kvinneidealet, og Rebecka Sharp som er en intrikat eventyrerske. Thackeray er en satiriker som skildrer menneskelige svakheter, dog uten å moralisere i samme grad som sine samtidige forfattere – spesielt de franske – og uten den sentimentalitet som kjennetegner den samtidige Charles Dickens' forfatterskap.

Omdømme og betydning for ettertiden

rediger

Til tross for at Thackeray er en av de fremste forfatterne fra det viktorianske England, er han ikke den fremste representanten for sin tids estetikk. Forfatteren David Lodge skriver i The Art of Fiction (1992) at Thackeray bare går så langt som den viktorianske smaken tillater. Thackeray var aldri like populær som Charles Dickens. Han var aristokratisk i stilen, og appellerte derfor ikke til det brede lag av det lesende publikum. Forfatterskapet hans er tydelig inspirert av Jonathan Swift og Henry Fielding.

I viktoriatiden ble Thackeray vurdert som den nestfremste samtidsforfatteren, etter Charles Dickens, men han var langt mindre lest og var kjent nesten utelukkende for Vanity Fair. I den romanen kombinerer han satiriske skildringer av menneskelig dårskap med passasjer som appellerer til leserens sympati. Romanen har også en markant hovedfigur, den inntagende men moralsk tvilsomme Becky Sharp. I motsetning til Thackerays øvrige romaner beholdt Vanity Fair derfor sin popularitet lenge etter at forfatteren var gått ut av tiden; den er standard pensum på universitetskurs og har gjentatte ganger blitt filmatisert for kino og fjernsyn.

I Thackerays egen samtid var det en del litterater – deriblant Anthony Trollope – som vurderte hans roman History of Henry Esmond som Thackerays fremste verk, kanskje fordi den var i tråd med viktoriatidens verdier i fremstillingene av plikt og alvor, hvilket også en del av hans senere verker også gjorde. Det er muligens derfor disse romanene ikke har overlevd like godt som Vanity Fair, der disse verdiene er gjenstand for forfatterens satiriske blikk.

Thackeray så på seg selv som en forfatter som skrev i den realistiske tradisjonen, og som ikke bega seg inn på slike overdrivelser og sentimentale grep som preget Dickens' fortellinger. En del senere litteraturvitere har akseptert Thackerays egenvurdering og sett på ham som en representant for den realistiske litteratursjangeren. Andre har lagt mer vekt på hans tilbøyelighet til å benytte 1700-tallets fortellerteknikker, eksempelvis hyppige digresjoner og passasjer der fortellerstemmen henvender seg direkte til leseren, og fremholdt at med slike grep bryter Thackeray til stadighet med den realistiske fortellerstilen.

Bibliografi (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Makepeace-Thackeray, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «William Makepeace Thackeray», RKD kunstner-ID 76959[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=william+makepeace;n=thackeray[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065824[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118621483, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 15592, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ Cambridge Alumni Database ID THKY826WM[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 27155[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p20483.htm#i204824, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 907[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Find a Grave, besøkt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119263058, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12250723, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=William_Makepeace_Thackeray&oldid=24737692»