Wilhelm Orlik-Rückemann
Wilhelm Orlik-Rückemann[4] (født 1. august 1894 i Lemberg i Galizien i Østerrike-Ungarn, død 18. oktober 1986 i Ottawa i Canada) var en polsk general, militær kommandant og en av pionerene for armert krigføring i Polen.
| Wilhelm Orlik-Rückemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1894[1][2] Lviv (Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Østerrike-Ungarn)[3] | ||
| Død | 18. okt. 1986 (92 år) Ottawa[3] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Det nasjonale polytekniske universitet i Lviv | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Notre-Dame Cemetery | ||
| Medlem av | Zarzewie | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Medaljen for ti års uavhengighet
Uavhengighetskorset (1931) Sølvkors av Virtuti Militari (1921) Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Tapperhetskorset Fortjenstkorset i gull (1928) Odznaka "Znak Pancerny" Wound Decoration Offiser av Æreslegionen Latvijas Republikas atbrīvošanas cīņu 10 gadu jubilejas piemiņas medaļa Bronze Medal for Long Service Minnemedaljen for krigen 1918–1921 Fortjenstkors i gull med sverd | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Orlik-Rückemann ble født i den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, i byen Lemberg som under den polske periode het Lwów og i den sovjetiske Lvov, og etter hans død ble Lviv i det selvstendige Ukraina. Han var an en polsk familie med jødiske røtter.[trenger referanse]
Han begynte i 1912 på studier på fakulteter for vei- og bro-ingenjører ved Lwóws teknologiske universitet. Studiene ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig. I 1914 meldte Orlik-Rückemann seg til frivillig tjeneste i de polske legioner, der han så tjenestegjorde med distinksjon i forskjellige kommandoposter i det 6. infanteriregiment.[trenger referanse] Etter edskrisen i 1917 ble han innkalt til den østerriksk-ungarske hær, der han tjenestegjorde i det 19. geværregiment.
Den polske armé rediger
Den 4. november 1918 ble han med i den polske armé. Under den polsk-ukrainske krig i 1919 ble han tatt til fange av ukrainerne, men senere løslatt etter at Piłsudski inngikk en allianse med Symon Petljura. Orlik-Rückemann ble da sendt til skolen for de væpnede styrker og fikk kommando over en liten stridsvognsenhet utstyrt med franske FT-17-stridsvogner. Under den polsk-bolsjevikiske krig ble han en av de polske styrkers mest fremgangsrike stridsvognskommandant,[trenger referanse] og under slaget ved Warszawa den 16. august 1920 ble han forfremmet til oberst og gitt kommando over 1. stridsvognsregiment.
Etter krigen forble Orlik-Rückemann i den polske hær og til 1. mai 1927 sjef for 1. stridsvognsregiment. Han tok også utdannelse ved fakultetet for stridsvognskommandanter ved Ecole Superieure de Guerre i Paris. Etter hans enhet ble lagt ned, ble Orlik-Rückemann overført til Krigsministeriet, og i januar 1928 ble han nestkommanderende for 23. infanteridivisjon.
Den 27. februar 1932 ble Orlik-Rückemann kommandant for 9. infanteridivisjon og året etter forfremmet til brigadegeneral. I desember 1938 ble han nestkommanderende for elitestyrken det polske grensekorps og den 8. august 1939 dens kommandant.
Den polske forsvarskrig i 1939 rediger
Kort før utbruddet av annen verdenskrig ble Orlik-Rückemanns styrker fratatt nesten alle sine reserver som ble overført til det vestlige Polen for å forsterke forsvaret der. Ved utbruddet av det tyske Polen-felttog 1. september og Sovjetunionens invasjon av Polen den 17. september kunne Orlik-Rückemanns styrker bare markere symbolsk motstand mot de overveldende sterke angripere. For å avverge sine styrkers umiddelbare ødeleggelse bestemte Orlik-Rückemann seg for en retrett fra den 300 kilometer lange grense i området Polesie og trenge gjennom til Warszawa og til uavhengige Polesie-gruppe under general Franciszek Kleeberg.
Inntil 22. september samlet han om lag 8.000 mann og innledet sin marsj mot Warszawa. Stadige trefninger med Den røde armé slet på hans soldaters stridsmoral. For å avverge sammenbruddet bestemte Orlik-Rückemann seg for et større slag mot de sovjetiske styrker. Under slaget ved Szack den 28. september klarte hans styrker å knuse den sovjetiske 52. geværdivisjon. Den 30. september krysset enheten elven Bug og nådde landsbyen Wytyczno, noen 20 kilometer sørøst for Włodawa. Dagen etter ble hans enhet angrepet av den sovjetiske 45. geværdivisjon, forsterket med stridsvogner og artilleri. Etter 15 timers intens strid var de polske forsyninger nesten uttømte. Orlik-Rückemann delte da enheten i mindre grupper og beordret dem til å bryte gjennom til Samodzielna Grupa Operacyjna Polesie på egen hånd. De fleste av gruppene lyktes med dette med bare mindre tap.
Etter stridighetenes avslutning i Polen klarte Orlik-Rückemann å unnslippe arrest og krysse grensen til Litauen. Derfra kom han seg over til Sverige, og før oktober var omme var han i Storbritannia. Der tjenestegjorde han for den polske armé i eksil i forskjellige stabsstillinger.
Etter andre verdenskrig rediger
Fra 1945 til 1947 arbeidet han for det britisk-organiserte Polish Resettlement Corps (Polski Korpus Przysposobienia i Rozmieszczenia). Han ble fratatt sitt polske statsborgerskap av de kommunistiske myndigheter i Polen og forble i eksil. Først bodde han i London, og i 1972 flyttet han til sin familie som allerede var i Ottawa i Canada.
Orlik-Rückemann døde den 18. oktober 1986 i Ottawa.
Referanser rediger
- ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID wilhelm-rckemann, oppført som Wilhelm Rückemann[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID wilhelm-orlik-rckemann-general-wiesz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.27009.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wieczorkiewicz, Paweł Piotr (2001). Kampania 1939 roku. Warsaw: Krajowa Agencja Wydawnicza. s. 134. ISBN 83-88072-53-6.